Disse ble felt og disse gikk fri i PFU

Ti åpne saker og én lukket sak ble behandlet i oktober-møtet i Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Publisert Sist oppdatert

Blant mediene som er klaget inn til denne månedens PFU-møte var det blant annet Aftenposten, Dagsavisen, Budstikka og Vårt Oslo. 

Totalt fire mediehus ble felt for brudd på god presseskikk, mens seks gikk fri. 

Se møtet i opptak i videoen over.

Disse sakene ble behandlet:

131/23 – Norsk Kiropraktorforening mot Aftenposten
Konklusjon: Ikke brudd

Aftenposten ble klaget inn av Norsk kiropraktorforening for en lengre artikkel i A-magasinet om en ung amerikansk kvinne som etter et kiropraktor-besøk i USA ble alvorlig syk.

I tillegg publiserte Aftenposten en nyhetsartikkel om tematikken knyttet til norske forhold.

Norsk kiropraktorforening mener omtalen ga et feilaktig inntrykk av at det er farlig å la seg behandle av en kiropraktor. De mener at magasinartikkelen fra USA er et ensidig angrep på kiropraktorstandarden, og ønsket seg samtidig imøtegåelse.

Aftenposten avviste brudd.

Under behandlingen ble mellomtittelen «avviser risiko» tatt opp.

– Jeg synes den er veldig problematisk. Man har lov å trekke ting langt og spisse, men her trekker det for langt. Jeg synes at det er et problem, for meg, sier Nina Hernæs.

– Er det et brudd?, spør utvalgsleder Anne Weider Aasen.

– Jeg er i tvil. Jeg er usikker på om jeg er på pirkenivå, eller om man skulle fått det tydeligere frem i uttalelsen, svarer Hernæs.

Asle Toje mener at det ikke er PFUs oppgave å operere på dette nivået.

– Å felle Aftenposten i en slik sak vil være mer negativt enn å ikke gjøre det. Mediene må ha en frihet til å spisse, sier han.

Stein Bjøntegård mener det hadde vært annerledes hvis det hadde vært hovedtittel.

– Jeg støtter at vi skal stramme litt inn i teksten, for det er ikke helt bra. Man kunne vært mer presis, men ikke noe brudd, sier han.

    165/23 – Foreldre i KFUM mot Dagsavisen
    Konklusjon: Brudd på 3.2 og 4.14

Dagsavisen er felt på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten etter en artikkel om at det angivelig skal ha kommet rasistiske tilrop fra foresatte under en fotballkamp på Norway Cup.

Ifølge klager fikk ikke foresatte til barna mulighet til å svare på anklagene som ble rettet mot dem.

Dagsavisen mente at samtidig imøtegåelse ble hentet inn fra lagets klubbleder som ikke var til stede under kampen.

– Det kan godt hende det har skjedd, men synes ikke Dagsavisen har klart å dokumentere det, heller ikke i tilsvarsrunden, sier utvalgsmedlem Stein Bjøntegård som vil gå inn for brudd på 3.2 og 4.14.

Les mer her: Dagsavisen brøt god presseskikk

    178/23 – Natalia Angermo mot Budstikka
    Konklusjon: Ikke brudd

Budstikka var klaget inn til PFU etter en artikkel om begravelsen til en gutt som døde av smittsom hjernehinnebetennelse.

Klager er guttens mor, som ga beskjed om at familien ikke ønsket at sønnens navn skulle komme frem, eller at medier skulle være til stede i begravelsen.

Budstikka mente at de hadde opptrådt respektfullt og rapportert nøkternt, og viser til at navnet var godt kjent. I tillegg informerte de pårørende om artikkelen slik at den ikke skulle komme overraskende på dem.

Stein Bjøntegård sier det er en nøktern og hensynsfull dekning, og ser ikke brudd på Vær Varsom-plakaten.

– Det kom en henstilling til media om å la være å omtale begravelsen, men det må være opp til mediet selv å vurdere om man skal det, sier han.

Nina Fjeldheim mener også at det ikke er et presseetisk brudd, men understreker at pressedekning medfører en tilleggsbelastning.

– Er det et sted jeg ikke vil treffe på pressen er det i begravelsen av mitt eget barn, sier hun, og fortsetter:

– Man er nødt å anerkjenne at dette ser helt annerledes ut fra den andre parten sin side. Jeg tror jeg hadde blitt rasende hadde jeg lest noe sånt etterpå hvis jeg hadde opplevd det samme.

Utvalget uttrykte forståelse for at det er belastende, men konkluderte med at Budstikkas dekning ikke er brudd på god presseskikk.

    124/23 – Legatum Publishing mot Vårt Oslo
    Konklusjon: Ikke brudd

Vårt Oslo var klaget inn av forlaget Legatum Publishing etter å ha omtalt at Deichman bibliotek nektet forlaget å lansere ny bok av Renaud Camus i deres lokaler.

Avisen omtalte boken som «fascist-bok» i tittel, og at forfatteren er kjent for konspirasjonsteorien «The great replacement».

Forlaget mente Vårt Oslo ikke hadde dekning for å kalle boken fascistisk, ei heller å kalle forfatterens idé for konspirasjonsteori.

Innstillingen til sekretariatet var å la Vårt Oslo gå fri, men det var tvil i utvalget, spesielt på punktet 4.3 om stigmatiserende omtale.

– Jeg er fortsatt i tvil om det er brudd på 4.3 men synes vi absolutt kan problematisere det mer, sier Gunnar Kagge.

– Jeg mener det er problematisk når det gjelder stigmatiserende omtale. Jeg synes at vi skal felle på 4.3, sier Asle Toje.

Utvalget var mer omforent om punktet 4.14 om samtidig imøtegåelse, og at Legatum heller hadde tilsvarsrett enn rett på samtidig imøtegåelse.

Stein Bjøntegård synes også at 4.3 er vanskelig, og peker på at det blir fastslått i tittel at det er en fascist-bok, som en opplest sannhet.

– Jeg er litt i tvil. Jeg er for takhøyde, også i politisk journalistikk. Det må være lov å sete folk i bås, men jeg er i tvil, sier Bjøntegård.

Utvalgsleder Anne Weider Aasen sier hun vil støtte innstillingen.

– Det er i grenseland. Det hadde vært enklere om redaksjonen hadde skrevet «den omstridte boken». Da hadde denne saken vært helt clean, sier hun.

Ingrid Rosenhof Joys sier hun ikke vil felle, og ønsker å gå for konklusjonen til sekretariatet.

– Jeg kan godt være med på å problematisere det litt mer på 4.3, sier hun.

– Jeg synes det er litt over grensa, kommenterer han.

Stein Bjøntegård mener det er helt på grensa.

– Jeg har havnet på at det ikke er et brudd, men at vi må stramme til, og er nesten på at vi kan skrive samlet vurdering. Jeg synes ikke det er greit å bruke den type begreper man bruker i tittelen, kommenterer han.

    096/23 – NFF Oslo mot Akers Avis Groruddalen
    Konklusjon: Brudd på 3.2 og 4.14

Akers Avis Groruddalen var klaget inn av NFF Oslo etter omtale av en fotballkamp som ble avbrutt etter 55 minutter.

Avisen siterte ledere i en av klubbene som mente dommeren hadde gjort flere feil og opptrådt aggressivt.

Avisen forsøkte å få dommeren i tale ved å ringe. PFUs sekretariat påpeker i uttalelsen at den som blir utsatt for sterke beskyldninger skal ha mulighet til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger, og at et ubesvart anrop ikke er tilstrekkelig.

– De kunne sendt en sms og sagt hva de skulle publiserer. Da kunne det stilt seg annerledes, sier Ingrid Rosenhof Joys.

– Det er en av dagens enkleste saker, sier Gunnar Kagge.

Avisen ble felt på punkt 3.2 og 4.14.

    173/23 – Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
    Konklusjon: Brudd på 3.2 og 4.14

Åndalsnes Avis er klaget inn for to artikler av ordførerkandidat Renate Soleim fra Frp etter påstander om driften av Villa Vengetind har vært ulovlig.

Klager mente at hun ikke ble gitt tilstrekkelig mulighet for samtidig imøtegåelse, og mente avisa først faktasjekket opplysninger med kommunen etter publisering.

Avisen avviste brudd på god presseskikk, og viste til at klager hadde kommet til orde gjennom intervju og gjennomlesing av den første artikkelen. 

PFU pekte på at avisen var i sin fulle rett til å rette oppmerksomhet rundt driften av utleieboligen, men minner om kontroll av opplysninger.

– Opplysningskontrollen svikter i første anledning, sier Ellen Ophaug.

– Det er slurvete, og man må ta ting litt mer alvorlig, sier Stein Bjøntegård.

Utvalget mener at innhenting av samtidig imøtegåelse må skje i hvert enkelt tilfelle, og at klager burde fått samtidig imøtegåelse før publisering.

    135/23 – Christina Ellingsen og Anne Kalvig mot Forskningspolitikk
    Konklusjon: Brudd på 4.14

Forskningspolitikk ble klaget inn av leder og nestleder i Women’s Declaration International (WDI) etter en meningsartikkel signert redaktør Per Koch.

De mente at artikkelen inneholdt grove anklager og grov feilinformasjon om dem. Redaktøren avviste at artikkelen var usaklig eller inneholdt feil av krenkende karakter.

– Dette var sterk kost. Det er noe av det mest sjikanerende og tendensiøse jeg har sett på lang tid, sier utvalgsmedlem Asle Toje, som mener at man ikke kommer seg unna en 4.14-fellelse.

Stein Bjøntegård sier seg enig.

– For meg koker det ned til 4.14, det utløser krav til samtidig imøtegåelse. Det er ikke imøtekommet. Da er det et brudd, sier han.

Nina Fjeldheim skjønner at klager reagerer på at de ikke kommer til ordet samtidig.

– Det er det klareste og mest åpenbare bruddet, sier hun.

    136/23 – Christina Ellingsen og Anne Kalvig mot Forskning.no
    Konklusjon: Ikke brudd

Forskning.no publiserte samme meningsartikkel som Forskningspolitikk, og ble klaget av samme leder og nestleder for Women’s Declaration International (WDI).

Artikkelen ble avpublisert dagen etter, og publiserte en beklagelse der de erkjente at samtidig imøtegåelse ikke ble gitt.

Asle Toje mener avisen har løst problemet på en forbilledlig måte.

– Av og til kommer ting feil ut. Forskning.no har vært raske, og de har kommunisert bredt og tydelig på forsiden. De har orientert de det gjelder, og tilbudt dem spalteplass. Slik jeg ser det så skal vi også vokte for å felle når mediene har gjort ting riktig og vært raske med å gjøre det, sier han.

Stein Bjøntegård mener det er avgjørende at redaktøren beklager.

– Spørsmålet er om de har rettet opp skaden? Han har gjort det han kan, og da er det fint at vi legger vekt på det. Jeg støtter at det ikke blir brudd.

Ingrid Rosenhof Joys er enig med de andre utvalgsmedlemmene.

– Jeg skjønner ikke hva en fellelse herfra skal tilføre. De har gjort det de skulle gjøre når det gikk som det gikk, kommenterer hun.

Ellen Ophaug ønsker å få med i uttalelsen at det er et presseetisk brudd i bunnen, men at beklagelsen og avpubliseringen veier opp for det opprinnelige overtrampet.

    137/23 – Christina Ellingsen, Anne Kalvig og Kamilla Aslaksen mot Khrono
    Konklusjon: Ikke brudd

Khrono var klaget inn av Christina Ellingsen, Anne Kalvig og Kamilla Aslaksen for en annen meningsartikkel der Women’s Declaration International (WDI) får kritikk.

Khrono avviser brudd på god presseskikk, og viser til at innlegget går inn i en aktuell samfunnsdebatt, og at klagerne ble tilbudt tilsvar.

– Det er en annen artikkel med litt annen tone, men det er fortsatt formuleringer som er helt i grenseland, sier Gunnar Kagge, som konkluderer med at de lander på riktig side.

Stein Bjøntegård sier han er tilhenger av stor takhøyde i meningsjournalistikken, og at det er viktig å se på rammene rundt debatten, som har flere innlegg.

– Skal du ha en akademisk debatt om dette temaet, så er det en del ting som også går på påstander som man må godta. Ut fra det mener jeg at det som er i denne artikkelen må vi akseptere, sier han.

Utvalget konkluderte til slutt med at det ikke er brudd på god presseskikk.

    138/23 – Bjørn Borgund mot Smaalenenes Avis
    Konklusjon: Ikke brudd

Smaalenenes Avis ble klaget inn av Bjørn Borgund, varaordfører, som mente han ble uriktig gjengitt i et kommunestyremøte. I tillegg avviser han at han ble irettesatt, noe som stod i mellomtittel.

Avisen avviser brudd på god presseskikk, og at det ikke er gjort feil i dekningen av kommunestyret.

Gunnar Kagge tar frem eksempelet fra teksten om at «Hvis du ikke holder deg til saken om radarstyrt hinderbelysning, må du gå og sette deg».

– Å bli klubbet ned kan sies å være en irettesettelse fra ordfører. (…) Jeg synes de har sitt på det tørre. Det er spisset, men ikke utenfor presseetikkens grenser, sier han.

– Dette er innenfor, både hvordan det er sitert og hvilke forenklinger som kan gjøres, sier utvalgsleder Anne Weider Aasen.

Ikke behandlet

  1. 152/23 – NN mot Eidsvoll Ullensaker Blad
    Konklusjon: Ikke behandlet

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS