Rynker på nesen av å abonnere: – Har det alltid kostet å ha lokalavis?

(VOSS): – De vil ha korte, kjappe nyheter, gjerne på lyd og video. Som de sier «don´t bore us, get to the chorus», sier Nils Petter Strømmen i Fifty5Blue.

Deres tall viser at lokalavisene er de som taper mest på at de unge ikke leser aviser i like stor grad som før.

Strømmen har gjort dybdeintervjuer med unge mennesker i Voss for å vise fram hva de ønsker seg, og hvorfor de ikke velger lokalavisa Hordaland.

Peder, Jurik, Camilla og Karolina, som alle er mellom 29–39 år, abonnerte ikke på lokalavisen. De bor alle i Voss, og får sine lokale nyheter fra avisa Hordaland. De bruker heller foreldrenes abonnement eller får med seg overskriftene fra Facebook-innlegg.

Ønsker seg enkeltkjøp av artikler

– De sakene avisen legger ut på sosiale medier, får jeg med meg. Og det gir meg den informasjonen jeg trenger, sier Jurik.

Alle mente også at de foreløpig ikke var villig til å kjøpe abonnement med det første.

– Har det alltid kostet å ha lokalavis? Jeg synes det er altfor mye penger å bruke, og at avisen burde legge ut mer stoff åpent, sier Karolina.

Peder slo et slag for enkeltkjøp av artikler.

– Hvis jeg bare har lyst til å lese den ene saken jeg har trykket meg inn på, og betale for det på Vipps, burde det være mulig.

Panelet fikk spørsmål om hva de ville gjort om lokalavisen sluttet å publisere på sosiale medier.

– Det ville gjort mer vondt enn noe annet. For da mister de oss, sier Peder.

Samtidig er alle enige om at lokalavisa er viktig.

– Det er viktig at vi har lokalavisen som dekker det som skjer, sier Camilla.

– Abdisert som bygdas oppslagstavle

Jakten på de unge og morgendagens lokalavis er hovedoverskriften for landsmøtet til Landslaget for Lokalaviser (LLA).

Åtte lokalaviser har den siste tiden vært med på LLAs innovasjonsprosjekt «morgendagens lokalavis 2030». På landsmøtet møtte noen av lokalavisene opp for å fortelle hvordan prosjektet har gått så langt. Arbeidets Rett er blant avisene som er med på prosjektet.

Guri Jortveit, sjefredaktør i Arbeidets Rett, sier lokalavisene har abdisert som bygdas viktigste oppslagstavle, og gitt den rollen til tech-selskapene.

– Det hjelper ikke at vi er gode på video. De unge brukerne er ikke på retten.no.

Hun mener lokalavisene må «kille noen darlings» i jakten på de unge leserne.

– Vi kan ikke si at de unge må lære seg å lese nyheter. De leser nyheter, de bare finner det andre steder enn hos oss. Og så kan vi ikke si at mer innhold er mer relevans. Unge brukere vil ha mindre støy, da hjelper det ikke å overfylle dem med nyheter.

– Viktig å by på seg selv

Avisen Porten fikk i oppdrag av prosjektet om å lage podkast. Lasse Styve Andersen og Karoline Guldbæk har brukt både egne mødre og Ylvis for å få lytterne inn til podkasten. I tillegg til seg selv.

– Vi prøver å by veldig mye på oss selv, og prøver å bygge oss selv til å bli lokale profiler, forteller Styve Andersen.

Øystein Silde Frønsdal, sjefredaktør i Avisa Hordaland, forteller fra scenen om hvordan de har jobbet for å nå de unge. Avisen er i Amedia, og er dermed omfattet konsernets ung-prosjekt.

Frønsdal kunne fortelle at de har fått halvparten i aldersgruppen 15–20 år i fylket til å logge inn. De har blant annet jobbet med videoer på TikTok for å nå yngre.

– Da er det viktig å by på selv. De må kjenne igjen ansiktene våre.

Han forteller at de unge leserne ikke skiller seg så mye fra den øvrige leseren av avisen.

– De vil oppdatere seg på det som skjer rundt seg. De leser krimstoff, økonomi og samferdselsstoff.

Guro Valland, sjefredaktør i Bergensavisen, som har hatt stor suksess med å nå de unge i Amedias prosjekt kom med en oppfordring til lokalavisene.

– Vi må snakke de unge opp og ikke ned. Unge er mer interesserte i nyheter og oppdaterte enn det vi tror.