Redaktøren om sjokkbeskjeden: – Jeg handlet på magefølelse

Søndag 6. juli døde Fredriksstad Blads Espen Normann på ferie i Spania. Samme kveld fikk ansvarlig redaktør René Svendsen beskjed om dødsfallet. 

Det har gått i underkant av to uker siden Normann døde. Til Medier24 forteller Svendsen at det var en uvirkelig beskjed å få søndag kveld. I 12 år har de to vært nære kollegaer.

– Espen var en fantastisk god, lojal, effektiv, blid, omgjengelig og arbeidsom kollega. Alltid på, sier Svendsen, som beskriver samarbeidet mellom dem som nært og tett.

Espen Normann (54) er død

I over 20 år har Svendsen vært leder i ulike roller med personalansvar. 

– Men dette var liksom helt ukjent. Jeg tenkte at jeg måtte jo gjøre noe. Jeg kunne ikke bare sitte og være lei meg. Jeg måtte jo ta tak i det på en eller annen måte, forteller han.

Ringte rundt til alle

Han koblet på ledergruppen i mediehuset, samt HR i Amedia.

Samtidig vokste frykten for at redaksjonen skulle få vite om dødsfallet gjennom andre kanaler. Han fikk aksept fra Normanns familie til å informere redaksjonen direkte, og begynte ringerunden samme kveld.

– Jeg kan ikke huske at jeg har vært med på noe vanskeligere enn det, i hvert fall ikke i jobbsammenheng, sier han.

Rundt 30 personer skulle kontaktes, og han nådde ut til nesten alle.

– Det tok sikkert 20 telefoner før jeg hadde klart å si det jeg skulle si, at Espen er død, uten at jeg begynte å gråte selv. Det var veldig krevende, deler han, og fortsetter:

– Det er også vanskelig, for jeg ble påvirket av den usikkerheten som jeg skapte i andre enden. Når jeg som sjef ringer, så hører de at jeg ikke klarer å prate. At det er noe galt. Det synes jeg ganske fælt.

Sent søndag kveld publiserte sønnen til Normann dødsbudskapet på Facebook. Svendsen ønsket å fortelle Fredriksstad Blads lesere om sin kollegas bortgang, og begynte på et minneord som ble publisert samme natt.

– Jeg kan nesten ikke huske skriveprosessen. Det var nesten som jeg skrev på impuls, sier han.

Han føler seg trygg på de etiske vurderingene om å publisere så tidlig etter et dødsfall.

– Det har vel hendt at vi har publisert om dødsfall etter så kort tid, men vanligvis venter vi kanskje litt lenger. I hvert fall til dagen etter. Men jeg følte meg helt trygg på det. Hvis ikke så ville jeg jo spurt familien før jeg hadde publisert hvis jeg hadde tenkt at dette kunne bli feil for dem på noe vis.

Møtte redaksjonen

Mandag morgen møtte Svendsen kollegaene på jobb. Noen hadde allerede tent lys og satt det på pulten til Espen.

– Det var helt forferdelig, men samtidig en verdig stemning, forteller han.

– Alle gråt og så på pulten til Espen. Ingen hadde så mye å si. Det er jo rart. Vi er et veldig levende arbeidsmiljø. Det er mye prat og aktivitet. 

Selv valgte han å ikke ta en aktiv rolle som leder, men å heller være til stede med sine kollegaer.

– Det var ikke så viktig hva vi sa der og da. Jeg kjente ikke at jeg hadde noe rolle i å si noe spesielt. Jeg klarte ikke å si så mye heller. Men rett og slett bare å være der, sammen med de andre, og dele de vanskelige minuttene og timene som var der, utdyper Svendsen.

En kollega foreslo å kjøpe inn mat til en felles lunsj. Kollegaer på ferie, avspasering og fri ble invitert inn. Mange dukket opp.

– Det sa meg mye om hvem Espen har vært for så mange. Og det sa meg mye om arbeidsmiljøet i Fredriksstad Blad. At man ønsker å være der med kollegaer, selv om man visste at det kom til å bli blytungt å gå inn den døra.

At han tok ringerunden kvelden før tror han hadde mye å si for hvordan den mandagen ble.

– Det ble veldig tydelig at det som gjorde at vi kunne ha den lunsjen og sitte inne og prate, var at vi hadde visst det siden i går kveld. Hadde vi hatt allmøte på morgenen med folk på skjerm og sånt, tror jeg det kunne blitt mye mer traumatisk, reflekterer han.

Ikke farlig å gråte

På spørsmål om hva han sitter igjen med og hva han har lært, til tross for at det fortsatt er ferskt, svarer han:

– Jeg har lært at det ikke er farlig å gråte med kollegaer. Jeg har lært at det ikke er farlig selv om du er sjef – og mann. Og jeg har lært at i sånne situasjoner er det lurt å kjenne etter og ikke prøve å rasjonalisere for mye, men la følelsene bare være følelser i en periode.

Han er åpen om at det er vanskelig for ham å vise sårbarhet, men at han også blir lett rørt.

– Jeg har holdt mange taler i bursdager, jubileer, folk som skal slutte, julebord og lignende. Jeg har mange ganger merket at stemmen kanskje sprekker og følt på det, at det føltes litt uproft på en måte. Men jeg vet jo egentlig at det ikke er så farlig, sier han og fortsetter:

– Nå når jeg har snakket om Espens død har jeg ofte ikke klart å si det jeg skulle uten å måtte stoppe opp og begynne på nytt. Samtidig har jeg prøvd å ta det til meg, det folk har sagt, at det gjør ingenting, og at det skulle bare mangle.»

Han tror erfaringene kan overføres til andre endringer og utfordringer på jobb.

– Vi reagerer forskjellig, vi takler endringer forskjellig, og vi takler sorg forskjellig. Vi er forskjellige mennesker.

Han tar også opp at det ikke er noen oppskrift på hvordan man håndterer en slik situasjon som leder.

– Det jeg har lært av dette er at man må kanskje ikke tenke så mye, men prøve å handle litt på magefølelse. Hva er det som føles riktigst å gjøre med utgangspunkt i når man kjenner sin organisasjon. Det var det jeg gjorde søndag kveld. Jeg handlet på magefølelse da jeg begynte å ringe rundt, forteller han.

Arbeidsmiljøet i redaksjonen trekker han fram som en styrke oppi alt.

– Jeg har alltid visst at den største styrken til Fredriksstad Blad er arbeidsmiljøet vårt, men det har jeg blitt enda mer bevisst på nå. Vi har vært enda mer opptatt av å ta vare på hverandre.

Skal rekruttere

Allerede tirsdag måtte Svendsen og ledergruppen begynne å kartlegge Espen Normanns arbeidsoppgaver.

– Han hadde opparbeidet seg en stor portefølje. Han var den som kanskje hadde fingrene i mest i FB-redaksjonen.  Jeg skal ikke påstå at jeg verken hadde eller har oversikt over alt han har holdt på med. Det dukker stadig opp nye ting, sier Svendsen.

Etter å ha fått en noenlunde oversikt, ble oppgavene til Normann fordelt på flere kollegaer.

– Jeg opplevde at samtlige tok eierskap til det. Vi er jo alle innforstått med at vi er nødt til å løse oppgavene som Espen løste, og ansvarsområdene han hadde, sier han.

Rekrutteringsprosessen etter Espen Normann starter ikke før midten av august.

– Det blir jo rart på en måte. Samtidig må vi være fokusert på å finne noen som kan fylle rollen på best mulig måte. Jeg vil ikke at det skal bli vanskelig for folk å søke på grunn av det som har vært. Det blir viktig at vi nullstiller oss, sier at vi har denne stillingen og at den skal fylles med den best tenkelige personen.

Svendsen sier han er også takknemlig for omsorg og omtanke han har fått fra kollegaer i Amedia.