Kommenterte nullmomsen: – Vanskelig å få det inn igjen

I 2022 smalt det i mediebransjen da regjeringen bestemte seg for å fjerne momsfritaket for lyd og levende bilder. Spesielt TV 2 ble hardt rammet av tiltaket.

Det er også status quo i dag, selv om kulturministeren har bedt om, og fått en rapport som viste at det var grunnlag for å vurdere momsfritak på nytt.

– Jeg kan ikke love noe, uttalte hun da.

Under Deloitte sitt arrangement på Arendalsuka mandag var det lite håp å spore for å få gjeninnført tiltaket.

– Vi hadde momsfritak for lyd og bilde. Det ble fjernet. Det er vanskelig å få det inn igjen, sier hun.

– Da må jeg se på eventuelle andre muligheter for å kompensere mediebransjen for det. I tillegg må vi også se hvilke muligheter vi har for å få flere unge til å få tilgang til redaktørstyrte medier, fortsetter hun.

Overrasket

Sjefredaktør i VG, Gard Steiro, var med i panelet på arrangementet til Deloitte. Han sier han er overrasket over at regjeringen ikke har klart å komme tilbake på nullmomsen.

– Det spørsmålet har sugd altfor mye oksygen ut av den mediepolitiske debatten de siste årene, sier han.

Han peker på flere ting som han mener er alvorlig:

• Norske medier klarer ikke å konkurrere mot internasjonale giganter når det gjelder annonsekroner
• Papirdistribusjonen i Norge kan kollapse veldig, veldig fort.
• Haster med å gjøre store investeringer i mediene på brukerbetaling for å gjøre de mer relevante for unge.

Han mener norsk mediepolitikk er den mest reaktive politikken som er i Norge.

– Den ligger alltid på etterskudd. Nå står vi overfor KI på toppen av dette, som vil endre internett altfor fort. Disse fireårige styringssignalene kommer etter min mening litt for sent, sier han.

Jaffery svarte at de fireårige styringssignalene er noe Stortinget har bestemt, og at hun svarer for Stortinget.

– Det må du faktisk ta med Stortinget som fikk makten for fire år sidden. Jeg ble kulturminister for to år siden. Og jeg må levere på det Stortinget har vedtatt, svarer hun.

Samtidig er hun klar på at fireårige styringssignaler har både fordeler og ulemper.

– Kampen mot Finansdepartementet blir vanskeligere når man har en bunnplanke. Det må jeg være med på å innrømme. Så har jeg en ambisjon om å ikke være en reaktiv medieminister. Jeg har lyst til å være proaktiv. Derfor mener jeg min første sjanse der er faktisk de fireårige styringssignalene, sier hun.

Risiko for å miste sannheten

Det var Joachim Gullaksen, mediaekspert og partner i Deloitte som sparket i gang arrangementet, med en presentasjon av tall fra Deloitte, som blant annet viste at det er en økning i nordmenn som blir eksponert for falske nyheter.

Steiro trakk fram at den største utfordringen i dag er å finansiere journalistikk i fremtiden.

Generelt mener han Norge er godt stilt, med fortsatt høy tillit til medier, og relativt sterke medier. Og selv om de yngste bruker redaktørstyrte medier sjeldnere, så er bruken fortsatt høy, kommenterer han.

– Utfordringen er at de sosiale mediene ikke er veldig gode for nyhetsformidling. De har mange svakheter. De er algoritmestyrte, og redaksjonelt innhold blir tatt ned og det er mye feilinformasjon. Hvis de plattformene styrker seg på bekostning av redaksjonelle medier, så er det større risiko for at vi mister sannheten i samfunnet, sier han.

Steiro mener fellesarenaene er svekket de siste ti årene, men at Norge har et bedre utgangspunkt hvis man sammenligner seg med andre land.

– Men det er en risiko for at vi kan være mye dårligere stilt om ti år hvis vi ikke tar riktige grep nå, sier han.