Én person nekter Gilbrant å kaste terning på

(ARENDAL): – Jeg så noen som mente det å bli kommentator er en forfremmelse, men for meg er det sidelengs, sier påtroppende Nettavisen-kommentator Jørgen Gilbrant til Medier24.

Etter mange år som politisk reporter på Stortinget skal Gilbrant over i ny rolle. Samtidig forsvinner hans mangeårige makker Steinar Suvatne til NRK, der han skal bli programleder for Debatten.

Denne uka er Gilbrant på Arendalsuka, hvor han både jobber og treffer politikere, organisasjoner og andre aktører.

Tirsdagen fikk imidlertid en spesiell start. Før klokken sju hadde han stått opp, tatt taxi og møtt ferdig forberedt for å lede den store skjenkedebatten.

Problemet var bare at han hadde tatt feil av dagen.

– Det er aldri bortkastet å komme seg på jobb. Det pleier å lønne seg å komme seg ut og møte folk.

– Stått opp fra de døde sammen

For Gilbrant handler jobbskiftet først og fremst om å få muligheten til å bruke andre sider av journalistikken.

– Jeg har vært mange, mange år nå på Stortinget og dekket løpende nyheter. Jeg kjenner det vil være litt morsomt å gjøre noe som har et annet tempo, bruke andre egenskaper man har, kanskje.

Han er fortsatt usikker på akkurat hvordan han vil fylle kommentatorrollen.

– Målet mitt vil jo være kanskje å forklare og analysere, og kanskje ikke mene så mye. Vi får se hvordan det blir.

Gilbrant og Suvatne har gjennom flere år vært et radarpar, først i Dagbladet og deretter i Nettavisens politiske redaksjon. Sammen har de blant annet laget en podkast, hvor de har forsøkt å ta lytterne med på innsiden av norsk politikk.

Tidligere førte samarbeidet også til boken «Partiet – en innsideberetning om Arbeiderpartiets fall», som kom ut i 2024. Boken skildret maktkamper og konflikter internt i Arbeiderpartiet og fikk stor oppmerksomhet.

Gilbrant mener de to også har dyttet på grensene for hvor langt politiske reportere kan gå i å analysere det de dekker.

– Vi har jo lekt, Steinar og jeg, og tøyd strikken, er det jo noen som har ment, på hva som er helt koscher å si som reporter. Det var en i VG som kom over til meg og sa at «det der har ikke vi fått lov til i VG».

Nå skal de to jobbe i hvert sitt mediehus.

– Skal du holde deg unna å kommentere Steinar Suvatnes nye TV-karriere? Han skal jo drive med politikk?

– Jeg tror ikke jeg skal kaste terning på Steinar Suvatne i «Debatten». Hvordan det eventuelt løses hvis jeg skal være gjest der, blir opp til NRK. Det er stor forskjell på om jeg skal kommentere en sak, eller om jeg selv er tema.

Gilbrant mener bindingen mellom de to uansett er godt kjent.

– Jeg tror hele Norge vet at Steinar og jeg er gode venner. Vi har jobbet som ektepar i sju år, gått gjennom skjærsilden og stått opp fra de døde sammen. Men nei, jeg kommer ikke til å kaste terning på Steinar Suvatne.

– Finnes ikke andre steder

Mye av det som tidligere har kommet fram gjennom podkasten, tror Gilbrant nå vil kunne finne veien inn i kommentarene hans.

– Vi får mange tilbakemeldinger fra ulike partier om at vår forklaring av hva som har skjedd, er noe de kjenner seg igjen i og som ikke finnes noen andre steder. Og det er klart veldig mye av det som i dag har vært sagt i podkasten, vil jo nå bli analyser og kommentarer, vil jeg tro.

Selv om Suvatne forsvinner, skal Nettavisen samtidig styrke den politiske dekningen. Og Gilbrant skal erstattes som reporter.

– Så vi skal ha, forhåpentligvis, to reportere på Stortinget, pluss en kommentator. Så vi styrker både kommentatorlaget og den politiske dekningen.

At Gilbrant blir kommentator betyr heller ikke at han har tenkt å trekke seg tilbake fra Stortingskorridorene.

– Jeg har jo litt tro på å gå inn i den tradisjonen ved å møte folk, snakke og være til stede på Stortinget.

Han er kritisk til kommentatorer som etter hans syn analyserer politikken uten å være tett nok på politikerne de skriver om. Som eksempel trekker han fram Frp-folk han snakket med, som opplevde at kommentatorer skrev mye om hva partiet mente og tenkte uten å ha snakket med dem.

– Det håper jeg aldri jeg vil gjøre.

Gilbrant mener det finnes en konsensus i deler av det norske kommentariatet.

– Jeg tror ikke det er en eneste kommentator i Oslo-avisene som er mot EU, for eksempel.

Han mener det er et eksempel på en sak der kommentatorene er langt fra folk.

– Det er verdt å merke seg når et stort flertall av folket er mot EU og så er det ingen kommentatorer som er mot EU. Og der tror jeg Nettavisen har en helt unik mulighet nå.

– Være på fest

Gilbrant forsvarer Arendalsuka mot dem som først og fremst avfeier arrangementet som en elitefest. Han trekker fram hvordan organisasjoner og mennesker som ellers ikke nødvendigvis møtes, samles på samme sted.

– Det er folk som møtes på tvers av store organisasjoner, som ikke nødvendigvis møtes så ofte. Og så har de et treffpunkt i året.

Samtidig mener han at deler av arrangementet er mindre sjarmerende, blant annet pengebruken og forholdet mellom offentlige aktører og private påvirkere.

Likevel er det fysiske møtet viktig for Gilbrant.

– Ja, absolutt. Og så er det noe annet enn disse helt forferdelige Teams-møtene og at man ikke treffes så mye og får drukket øl og sånt.

Og på Arendalsuka legger han ikke skjul på at det sosiale også er en del av programmet.

– Jeg er jo her primært for å være på fest og treffe folk.