Amedias kaptein i Finnmark: – Å lage ting i Oslo som er "one size fits all", tar oss bare så langt

I spalten Sommerprognosen deler konsernsjefer og medieledere sine tanker om hva som har skjedd i bransjen i det siste, og hvordan de ser fremover. Dagens toppleder er Arne Reginiussen, som styrer skuta for Amedia-avisene i Finnmark.

– Hva har vært den viktigste endringen i mediebransjen så langt i år - sett fra ditt perspektiv?

– At Amedia i enda større grad har blitt et nordisk mediekonsern, med kjøpet av Berlingske. Dette vil både den norske og den danske delen av virksomheten dra nytte av, gjennom at man kan få det beste fra begge verdener. Det gir rett og slett mer muskler, og er en viktig posisjonering av Amedia for fremtiden som et av skandinavias desidert viktigste mediekonsern.

– Hva tror du blir de største utfordringene innen kunstig intelligens det neste halvåret?

– Vi er nødt å slutte å snakke om kunstig intelligens og faktisk få utviklet det vi trenger, som kan forenkle operasjonene i den redaksjonelle hverdagen og gi oss mer kapasitet i det daglige. Dette må vi også jobbe med lokalt, slik at de verktøyene man utvikler er tilpassert lokale forhold og henter inn informasjon fra de riktige kildene. Samt at vi får trent på egne arkiver. Å lage ting i Oslo som er "one size fits all", tar oss bare så langt. En annen ting som er verdt å være obs på er hvor bra for eksempel Gemini har blitt på å gi nyhetsoppdateringer basert på internasjonale nyhetskilder. Dette går jo rett i strupen på den klassiske deskjournalistikken som de nasjonale nyhetsmediene bedriver ved store internasjonale hendelser. Vi har veldig lite tid på oss for å lage verktøy som både fungerer i den interne arbeidshverdagen og gjør oss mer effektive, men også gir verdi rett ut mot brukerne. Det kommer de til å forvente.

– Det har vært store nedbemanninger og kostnadsreduksjoner - når vil det begynne å oppbemannes/gå bedre igjen?

– I store deler av i alle fall Amedia går det jo bra, tallene er gode - og vi har ikke gjennomført noe stort sentralt kostnadsprogram, men heller naturlige tilpasninger underveis. Jeg tror ikke vi kommer til å snakke om oppbemanning med det første, kanskje aldri - men heller hvordan vi kan gjøre ting mer effektivt med de ressursene vi har. Det sier seg selv at mye av det manuelle researcharbeidet og datainnhentingen kan gjøres mye mer effektivt med AI. Hvis ikke vi selv tar rundt dette, så kommer noen til å sette opp tjenester som dekker opp en god del av det behovet vi fyller i dag, særlig den biten som går på raske nyheter og det å bli oppdatert basert på informasjon som ligger ute.

– Hva er en beslutning eller satsing du er ekstra stolt av i år - og hvorfor?

– Vi er veldig godt fornøyd med den nye fellessatsingen i Finnmark, der vi har samlet iFinnmark og de mindre redaksjonene i Sør-Varanger Avis, Hammerfestingen og Finnmarksposten. I tillegg har vi Kronstadposten med på felles nettdesk. I mindre titler hvor man ikke har bemanning på kveld og helg, har det vært utfordrende å dekke nyhetsdøgnet godt nok, det har vi nå blitt i stand til, noe som leserne har satt stor pris på og det har bidratt til en meget god utvikling både på antall abonnenter og daglig bruk i de mindre titlene. Det at vi har blitt en relativt stor organisasjon samlet sett, gjør også at vi klarer å utnytte kompetanse vi har på forskjellige områder på tvers. Vi har rett og slett flere å spille på.

– Hvis du kunne gitt et råd til en redaktør eller medieleder på vei inn i høsthalvåret - hva ville det vært?

– Finn måter å organisere deg på og finn verktøy som gjør at du kan jobbe mest mulig effektivt. Det er ikke om å gjøre å ha flest folk, men å jobbe smartest mulig, og det kommer til å bli enda viktigere fremover.