Med Christian Krohg som forbilde

Arvid Bryne var ekte Dagblad-journalist fra han ble ansatt i avisa i 1970 til han gikk av i 2005. Der var han også utenriksredaktør fra 1986 til 1997. Han var filolog med norsk, fransk og historie, men først og sist journalist. Den utdanningen fikk han i en hard skole ved Oslokontoret til det verdensomspennende, amerikanske nyhetsbyrået Associated Press. Ikke noe utenomsnakk, rett på sak, og det viktigste først. Med de kravene oppfylt, ble det plass til farger, bakgrunn, skikker, sammenheng og miljø.

Han dekket i 1975 det endelige nederlaget for den amerikanske krigføringen i Vietnam som hadde begynt i 1950 med støtten til franske koloni-styrker. I kaoset i dagene før de nordvietnamesiske soldatene og tanksen rykket inn i Saigon, deltok han aktivt i evakueringen av 28 adoptivbarn. Flyet som fraktet dem alle ut av Saigon, og til den amerikanske basen på Filippinene, tilhørte en amerikansk kontraktør med store fullmakter og uklare forbindelser. Der ble de hentet av et fly fra SAS. Det var journalistisk aktivisme og et eksempel på det kompromissløse engasjementet som preget Arvid Bryne både privat og på jobb.

Et av barna som lå i en pappeske på flysetet, ble siden journalist og kollega i Dagbladet.

I fire år før han etterfulgte Karl Emil Hagelund og ble utenriksredaktør i 1986, var han Dagbladets korrespondent i USA med base på Roosevelt Island. Det er en øy i tidevannssundet East River som går langs Manhattan. Derfra dekket han årene som var president Ronald Reagans storhetstid, med valgkampen og gjenvalget i 1984. Reagan vant knusende over norskættede Walter Mondale. «Ronald Reagan: fra triumf til katastrofe» het biografien Bryne utga i 1987.

Bryne mestret overgangen da han ble utenriksredaktør og sjef for den uregjerlige gruppen individualister han selv til da hadde vært en del av. Han så folk, og tok romslig hensyn til vaner og uvaner, men med tydelige krav til det som skulle på trykk i spaltene. Han drev også en suveren journalistskole for vikarer og sommervikarer. Oppholdet i utenriksavdelingen i Dagbladet ble et stort skritt framover til faste jobber og karrierer i norske medier for svært mange av dem.

Dette var også en storhetstid for utenriksjournalistikken. Olof Palme ble myrdet den 28. februar i 1986. Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov møttes til toppmøte i Reykjavik i november samme år. Der var Bryne med sitt lag fra Dagbladet. Skammens mur i Berlin falt i 1989 og Sovjetunionen brøt sammen i 1991. Bill Clinton vant presidentvalget i USA i 1992. Nyheten om Oslo-avtalen sprakk den 19. august i 1993, og fikk informert dekning i Dagbladet under Brynes ledelse.

Etter årene som utenriksredaktør ble han en banebrytende, og tidvis kontroversiell, helse- og medisin-journalist. Han skrev kulturreportasjer og gjorde store intervjuer gjennom hele sin karriere. Blant dem var erkebiskop Makarios III, Nelson Mandela og Louis Armstrong.

«Hildringstimen» het boka han skrev om og sammen med mediekjempen Erik Bye i 2001. De var også naboer på Søndre Langåra i Oslofjorden der Arvid og Randi kjøpte og bygget ut Brynefamiliens sommersted. Et sted for familiesamling og store vennelag i mange år. To bøker med temaer fra Den andre verdenskrigen utløste heftig motstand og debatt. Det stormet kraftigst rundt «Vi sloss for Norge». Det er en intervjubok både med Svein Blindheim fra Kompani Linge og den norske motstandskampen, og Bjørn Østring som var glødende nazist, frontkjemper og sjef for Quislings livgarde. Bryne møtte kritikken med at boka var hans «bidrag til forsoningen».

Med «Krig og sannhet: Langelandsaken og landssvikoppgjøret» fra 2013 fremmet han kritikk av både dommen mot Oliver Langeland, og mot landssvikoppgjøret generelt.

I 2009 kom «Christian Krohg: journalisten» om malerens mer ukjente side som pressemann. Bryne sa at Krohg var hans egentlige journalistiske forbilde som oppfinner av nyjournalistikken, - den som amerikanerne Tom Wolfe og Hunter S. Thompson formulerte og ga navn til på 1960-tallet.

«Det litterære preget hadde Krohg fiks ferdig trekvart århundre før. Som maler var han impresjonist, og han skrev slik han malte. Han grep øyeblikket og skildret det akkurat slik det var,» sa Bryne til Kathrine Geard i «Journalisten

Arvid Bryne var uendelig glad i sin familie. Han satte ektefelle Randi, barna Are, Snorre, Silje, og etter hvert deres barn, foran alt annet. 

Var du en gang blitt Arvid Brynes venn, ble han din venn for livet.