Reagerer på forslag fra Medietilsynet: – Sårer de mest sårbare

Medietilsynets foreslår flere endringer i pressestøtten. Blant annet foreslår de et krav om tre redaksjonelle årsverk for å få støtte.

Forslaget får Tomas Bruvik, generalsekretær i Landslaget for Lokalaviser, til å reagere.

I debatten etter fremleggingen av rapporten hadde han en klar beskjed til kulturminister Lubna Jaffery. 

– Side 98, den kan du bare rive ut. 

Advarer om nye aviser

I utredningen står det at kravet ikke skal gjelde aviser i kommuner med sentralitet 5 og 6, som betyr de minste kommunene i Norge. Bruvik påpekte at til tross for dette, ville mange lokalaviser falle ut av støtteordningen. 

Til Medier24 sier Bruvik at kravet vil bety at rundt 20 lokalaviser ikke lenger vil kvalifisere til pressestøtte.

– Dette vil også gjøre det vanskelig, om ikke umulig, å starte nye aviser utenom i sone 5 og 6. Det blir laget utrolig mye god og viktig journalistikk i aviser med 1, 2 og 3 ansatte, så dette er et forslag som sårer de mest sårbare. 

Medietilsynet tok også opp støtten til lyd og bildemedier. Der går store deler av støtten til digitalisering. Medietilsynet anbefaler blant annet en utfasing av denne støtten. 

Styreleder i Norsk Lokalradioforbund, Aslak Sommerfelt Skretting, sier til Medier24 at Medietilsynet har gjort et godt og omfattende arbeid for å beskrifte bransjen, aktørene og effektene av tilskuddene. 

– Men overordnet så er vi skuffet over at det ikke gjøres mer, inn mot arbeidet med nye styringssignal, for å bidra til å adressere den økonomiske utviklingen vi ser i bransjen og utfordringene aktørene har med å finansiere arbeidet i redaksjonene.

– Feilsteg

Skretting peker på at bestillingen fra departementet til Medietilsynet var svært spisset i å kun skulle vurdere konkrete sider ved dagens tilskuddsordning, mens bransjen har behov for at det tenkes nytt. 

– Dersom vi ønsker å bevare vitale redaksjoner også i vår del av bransjen er det nødvendig å gå lengre i å utrede hvordan mediestøtten innrettes for bedre å støtte opp under daglig redaksjonell produksjon i lokalradio.

 Skretting sier dagens tilskudd har fungert bra de siste årene når det gjelder å bidra til digitalisering av lokalradioene, men at den i liten grad treffer innholdsproduksjonen. 

– Tilskuddene som er gitt til digitalisering har over flere år utviklet seg i retning fra søknader og tilskudd til utbygging, og over mot drift. Det er en villet og nødvendig utvikling sett fra bransjens side, for driftskostnadene har økt kraftig i takt med utbyggingsgraden, sier han og leger til at det nå er liten vilje til å bygge ut, fordi aktørene ikke kan påta seg nye og økte driftskostnader.

Skretting sier at de mener det er et feilsteg å starte arbeidet med å fase ut digitaliseringsstøtten nå slik Medietilsynet tar til orde for.

– Vi klarer ikke se at aktørene vil kunne dekke opp for et bortfall av støtte til drift av DAB slik økonomien i bransjen er i dag.

Ønsker de gikk lenger

Medietilsynets utredning tar til orde for å fase ut støtten til drift av DAB, og heller vri i retning av støtte til utvikling og programproduksjon. 

– Det er bra, men som det påpekes innledningsvis i rapporten «tilskudd gis normalt ikke til programproduksjoner som inngår som en del av den løpende programvirksomheten». Det er her den store utfordringen for lokalradioene ligger.

Han sier de hadde håpet at Medietilsynet ville gått lengre i sitt utredningsarbeid. 

– Det er ikke lenger realistisk å tro at lokalradioene skal klare å opprettholde bemanningen i lokale redaksjoner uten at tilskuddene som gis støtter opp under det som er hovedvirksomheten.