Helsedirektør Bjørn Guldvog, flankert av gelseminister Bent Høie og Line Vold i Folkehelseinstituttet på pressebrieif hos Helsedirektoratet. Innfelte artiklar er frå Dagbladet, VG, Nettavisen og NRK.Terje Pedersen / NTB scanpix
Korleis bør journalistar skriva om koronaviruset? Her er ei sjekkliste på fem punkt
Tre professorar med ulik kompetanse kjem med tips til norske redaksjonar. – Den psykiske folkehelsa vert sterkt påverka av media, meiner ekspert på krisepsykologi.
Koronaviruset skapar både panikk, frykt og uro i Norge om dagen. Situasjonen endrar seg frå dag til dag, og norske journalistar jobbar på spreng for å formidla siste nytt.
Kor mange er smitta? Kor farleg er viruset? Må sommarferien avlysast?
Spørsmåla er mange. Men korleis bør situasjonen formidlast utan å skapa panikk, men samstundes vera relevant?
Medier24 snakka med tre professorar – i journalistikk, krisepsykologi og smittefare – for deira tips til norske redaksjonar.
Ekspertpanelet består av:
Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø
Kristin Skare Orgeret, professor i journalistikk ved OsloMet
Atle Dyregrov, professor i krisepsykiatri ved Universitetet i Bergen
Ørjan Olsvik, Kristin Skare Orgeret og Atle Dyregrov.Lise Åserud, Ole Berg-Rusten og Remi Bøe Presttun / NTB scanpix
1. Ver ekstra kjeldekritisk
Koronaviruset får massiv merksemd i norske medium. – Media må spegla alvoret utan å skapa panikk, seier Kristin Skare Orgeret ved OsloMet.Heiko Junge / NTB scanpix
Sidan norske medium byrja å skriva om koronaviruset i januar har det allereie blitt avdekkja ei rekkje falske nyheiter om viruset.
Professor Kristin Skare Orgeret ved OsloMet oppmodar journalistar til å vera ekstra på vakt i slike situasjonar.
– Om noko er for dårleg, eller for godt, til å vera sant, ta ein ekstra kjeldekritisk kikk, seier ho.
– Elles kan saker bli misinformerande og gjera slik at folk reagerer feil, legg ho til.
2. Les deg opp
Professor Ørjan Olsvik ved Institutt for medisinsk biologi på Universitetet i Tromsø ber journalistane bør lesa seg opp på temaet.
– Ikkje nødvendigvis vitskaplege artiklar, men forståelege tekstar om saksfeltet er nyttig, seier han.
Olsvik er likevel imponert over norske journalistar si evne til å setja seg inn i nye saksfelt på kort tid. Det bør ein dra nytte av her, meiner han.
Folkehelseinstituttet (FHI) er eot norsk statleg forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.Fredrik Varfjell / NTB scanpix
3. Ver medviten ansvaret ditt
Professor Atle Dyregrov i krisepsykologi ved Universitetet i Bergen har, saman med kollega Magne Raundalen, nyleg utarbeidd ei rekkje tips om korleis foreldre kan snakka med born om koronaviruset.
Han ber media vera ekstra medvitne ansvaret og påverkningskrafta si.
– Media har ei oppgåva å formidla at me no held på med ein kollektiv dugnad, kor mange som er mindre utsett må gjera sitt beste for å hindra at dei i risikogruppe vert smitta, seier han.
Vidare meiner seier han at den psykiske folkehelsa vert sterkt påverka av korleis media opptrer.
4. Unngå største krigstypar
Dyregrov oppmodar vidare til å unngå dei mest dramatiske orda, og ber media vera edruelege i omtalen av viruset.
– Mitt største ankepunkt mot media er at dei brukar for feite overskrifter og for mykje blikkfang, seier Dyregrov.
«Drive thru»-koronatest ved Aker legevakt.Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Han får støtte av Skare Orgeret.
– Media må spegla alvoret utan å skapa panikk, seier ho.
5. Sjekk cv-en til dei du snakkar med
Viktige kjelder i den løpande dekninga av koronaviruset er fagpersonar og ekspertar på dei ulike felta.
Olsvik meiner difor at media bør vera varsame med kven dei intervjuar om viktige saker som epidemien.
– Sjekk at personane har ein «record» innanfor området, både i vitskap og referansar. Ordet ekspert skal ingen bruka om seg sjølv – eigenattest er gjeve liten verdi – men også du må vera varsam med å utnemna andre til ekspertar, seier Olsvik.
