Tirsdag var tolv saker oppe til full behandling i Pressens Faglige Utvalg, hvorav ni saker går åpent. Fire av sakene er fra VG-journalist Maria Mikkelsen og familien, etter saker skrevet om hennes bror, Mikkel Eskil Mikkelsen.
Disse sakene skal opp:
- Holtålen kommune mot Fjell-Ljom (ikke brudd)
- Renate Mathisen, kommunedirektør i Vevelstad kommune mot Brønnøysunds Avis (ikke brudd)
- Fellesforbundet mot TV 2 (ikke brudd)
- Uniqon mot Stord24 (ikke brudd)
- Steinkjer Høyre mot Trønder-Avisa (Brudd punkt 3.1 og 3.2)
- Maria Mikkelsen med flere pårørende mot TV 2 (ikke brudd)
- Maria Mikkelsen med flere pårørende mot iTromsø (brudd på punkt 4.6)
- Maria Mikkelsen med flere pårørende mot Avisa Nordland (Brudd på punkt 3.2, 4.1 og 4.6)
- Maria Mikkelsen med flere pårørende mot NRK (Brudd på punkt 3.2, 4.1 og 4.6)
- NN mot Bygdeposten (utsatt)
- NN mot Gudbrandsdølen Dagningen (utsatt)
- NN ved adv. mot Romerikes Blad (utsatt)
Følg sakene her:
Konklusjon: Ikke brudd på god presseskikk
Holtålen kommune klaget inn Fjell-Ljom etter tre podkaster, et leserinnlegg og en invitasjon til folkemøte om en mulighetsstudie for sentrumsutvikling i Ålen. Kommunen mente dekningen var ubalansert, inneholdt feilaktige fremstillinger og alvorlige påstander uten dokumentasjon.
Det ble vist til brudd på Vær Varsom-plakaten, blant annet pkt. 3.2, 4.1, 4.13, 4.14 og 4.15.
Klager mente at publiseringen fremsatte grove beskyldninger om lovbrudd, økonomisk rot og sviktende lokaldemokrati, uten å gi kommunen reell mulighet til samtidig imøtegåelse. Kommunen mente også at avisen blandet seg inn i den politiske prosessen ved å arrangere folkemøte, og at bruken av lydopptak fra møter skjedde uten samtykke.
Fjell-Ljom avviste kritikken og mente dekningen bygget på innbyggernes synspunkter, samt at kommunen selv valgte å trekke et opptak med imøtegåelse.
Avisen understreket at de hadde tilbudt kommunen deltakelse, at kommentar-podkasten ikke inneholdt nye faktiske påstander, og at bruken av lydopptak fra offentlige møter var redaksjonelt berettiget.
PFU skriver i konklusjon av avisen var i sin fulle rett til å sette søkelys på saken, og viste til at kommunen fikk mulighet til mulighet til å svare.
Ådne Lunde sier det er åpenbart at det ikke er godt forhold mellom redaksjonen og kommunen.
– Det er symptomatisk når redaksjonen må argumentere med kommunen for å få ta opptak av en pressekonferanse. Det sier noe om arbeidsforholdene.
Han er klar på at avisen har gjort en god jobb.
Eivind Ljøstad skryter av avisen.
– Dette er et godt eksempel på et mangfold av aviser. Enhver kommune fortjener å bli sett i kortene. Det er forbilledlig at de henger på.
PFU konkluderte med at Fjell-Ljom ikke har brutt god presseskikk, men påpeker at den ene podkastepisoden er i grenseland.
Konklusjon: Ikke brudd på god presseskikk
Klager Renate Mathisen, er kommunedirektør i Vevelstad kommune, og klager inn avisen for to artikler om en fratredelsesavtale med taushetsklausul og senere kritikk mot kommunedirektøren i forbindelse med et forslag om skolenedleggelse.
Klagen gjaldt bl.a. bruk av uttrykket «hittil ukjent», manglende imøtegåelse og utelatelse av vesentlige opplysninger.
Klager anførte at avtalen var offentlig tilgjengelig i postlisten og derfor ikke kunne omtales som ukjent. Hun mente sitater om lovligheten av klausulen burde vært forelagt henne, og at en sentral opplysning om advokatbistand ble utelatt.
Brønnøysunds Avis svarte at kommunedirektøren fikk mulighet til å uttale seg, og at problematiseringen av klausuler var av generell karakter. Avisen erkjente at opplysningen om advokatbistand kunne vært tatt med og at en kommentar i den andre artikkelen ville styrket dekningen, men mente helheten var innenfor presseetiske rammer.
PFU vurderte at avisens omtale lå innenfor pressens samfunnsoppdrag, og at formuleringen «hittil ukjent» var akseptabel. PFU konkluderte med at utelatte opplysninger kunne gitt bedre balanse, men ikke innebar brudd på god presseskikk.
Ylva Lindberg sier i utvalget at hun forstår klager.
– Og «hittil ukjent» er problematisk. Og det er noe jeg kjenner godt fra den andre siden av bordet, at pressen fort kan skrive «kan avsløre» når de referer til en pressemelding, sier Lindberg.
Ådne Lunde støtter innstillingen.
– En kommunaldirektør må kunne tåle en god del fra lokalavisen. Og så kan «hittil ukjent» leses på to måter. Det kan leses i verste mening, eller ikke.
PFU konkluderte enstemmig at Brønnøysunds Avis ikke har brutt god presseskikk.
Konklusjon: Ikke brudd på god presseskikk
TV 2 ble klaget inn av Fellesforbundet for en artikkel om et digitalt allmøte i juni 2025, der tillitsvalgte stilte spørsmål ved hva valgkomiteens leder visste om varselet mot Jørn Eggum. Klager viste til at artikkelen bygget på et lydopptak fra møtet og mente TV 2 feilaktig omtalte det som et representantskapsmøte.
Klager mente TV 2 ga inntrykk av at de kritiske røstene var mer sentrale enn de var, og at sitater fra interne møter ble publisert uten tilstrekkelig grunnlag. De hevdet at skjult opptak måtte være brukt, noe som bare er tillatt i ekstraordinære tilfeller, og at de siterte var uvant med medieeksponering.
TV 2 avviste dette og understreket at møtet gjaldt tillitsvalgte med roller av offentlig interesse. Redaksjonen fremholdt at de ikke hadde gjort skjulte opptak, men fått tilgang til et opptak på vanlig måte. De pekte på at de siterte ble kontaktet og fikk kommentere, og at feilaktig omtale av møtet som et representantskapsmøte ble rettet raskt.
PFU vurderte at saken hadde stor offentlig interesse, og at tillitsvalgte måtte tåle at deres innlegg ble referert. Utvalget mente lydopptaket ikke utgjorde skjult opptak i strid med VVP 3.10, og at TV 2 hadde kontrollert opplysningene.
Ånde Lunde sier saken er ordinær journalistikk.
– Det hadde vært noe annet om TV 2 hadde skjult en mikron i rommet. Men det har de ikke gjort. Dette har de løst forbilledlig, sier han.
Ellen Ophaug sier at når det er et møte med flere hundre deltakere, må man forvente at informasjon blir det.
– Dette er god journalistikk, og dette var en stor sak som berørte mange.
Konklusjon: Ikke brudd på god presseskikk
Stord24 publiserte en artikkel om at Arbeidstilsynet varslet en bot til selskapet Uniqon etter at arbeidere ble observert på et tak uten sikring.
Avisen skrev også at Uniqon har tilknytning til Brunstad Christian Church (BCC), og fulgte senere opp med at Arbeidstilsynet avviste selskapets klage. Klagen viser til brudd på VVP pkt. 3.2 og 4.14.
Uniqon mente at Stord24 slo fast at selskapet hadde brutt loven, selv om vedtaket var omstridt. De hevdet også at avisen utelot sentrale deler av selskapets forsvar, ikke ga reell mulighet for samtidig imøtegåelse og feilaktig koblet selskapet til BCC.
Stord24 svarte at omtalen bygget på en myndighetskonklusjon og derfor ikke utløste krav om samtidig imøtegåelse. Avisen viste til flere forsøk på å få kontakt med selskapets eier, mente å ha dekning for opplysningene, og forsvarte koblingen til BCC som relevant i konteksten.
Utvalget var tvilende i diskusjonen om saken. Blant annet reagerte flere på at avisen var konstaterende i teksten, og ikke la nok vekt på at bedriften hadde anket vedtaket.
– Jeg mener Stord24 beveger seg farlig mot et brudd. De er veldig konstaterende noen steder, sier Asle Toje.
Ådne Lunde reagerer på bruken av uttrykket «gigantbot» i tittel, om et bot på 150.000 kroner.
– Det er upresist og ikke helt riktig.
PFU endte med å ikke felle avisen, men valgte å være svært kritiske i uttalelsen.
Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 3.1 og 3.2
Klager er Steinkjer Høyre ved Britt Iren Melgård, med samtykke fra varaordfører Elin Agdestein og varaordfører i permisjon Christine Agdestein. De har klaget inn Trønder-Avisa for en artikkel om et varsel mot mor og datter Agdestein.
Klager mener avisen ukritisk har videreformidlet alvorlige, anonyme og udokumenterte påstander uten å kjenne kilden, og at dette gjør det umulig å kontrollere troverdighet og motiv. De påpeker at identifisering med navn og bilde rammer de involverte hardt i et lite lokalsamfunn og kan skade lokaldemokratiet.
Trønder-Avisa avviser brudd og mener omtalen har stor offentlig interesse. Avisen viser til at hovedkilden er Høyre, som bekrefter varselet, og understreker at artikkelen er balansert, med sitater valgt for å gi innsikt i saken og alle berørte parter gitt imøtegåelse.
PFU var kritiske til at avisen hadde basert seg på et anonymt brev hvor de ikke kjente anonymiteten.
– Det er et ett anonymt brev. Dette kan hvem som helst sende ut, med alle mulige motiv. Det går ikke an å bare basere seg på det, og det er helt umulig å forsvare seg mot. Dette burde de ha jobbet videre med før publisering, sier Ådne Lunde.
– Det er et skille mellom anonyme kilder og anonymiserte kilder, sier Ellen Ophaug.
Hun er tydelig på at man skal kunne bruke anonyme kilder.
– Men da ligger det noen krav der. Og man kan ikke gå så langt som avisen har gjort her.
PFU konkluderte med at saken brøt god presseskikk på punkt 3.1 og 3.2.
Konklusjon: Ikke brudd på god presseskikk
Søstrene og foreldrene til avdøde Mikkel Eskil Mikkelsen klaget inn flere medier, deriblant TV 2. Se mer om behandlingen av de fire klagene her.
Klager mener TV 2 identifiserte for tidlig uten tilstrekkelig grunnlag, og peker på at Mikkelsen hadde erkjent, trukket seg og saken ikke hadde tilknytning til hans verv. De peker på psykisk belastning, manglende kontakt med forsvarer før publisering og bruk av stort bilde og forsideplassering.
De reagerer også på omtalen av Sametingsrådet som «samenes folkevalgte organ».
TV 2 svarer at de verifiserte opplysningene, forsøkte å nå forsvarer, og publiserte én nøktern sak med én illustrasjon samt en forklaring på identifiseringen.
De begrunner identifiseringen med Mikkelsens rolle i Sametingsrådet, behovet for å opplyse om årsaken til fratredelsen og at han hadde erkjent forholdene.
De påpeker også at omtalen av Sametinget er unøyaktig, men at det ikke er et presseetisk brudd.
Konklusjon: Brudd på god presseskikk
Klagen mot iTromsø dreier seg om da avisen meldte om at Mikkelsen var død, kort tid etter at de pårørende var varslet. Klagerne peker på punktene 3.2, 3.9, 4.1, 4.6, 4.9 og 4.13.
Klager mener saken manglet vesentlig nyhetsgrunnlag, at avisen publiserte uten kontakt med familie eller advokat, og at ikke alle i storfamilien var informert, bare timer etter at de nærmeste var informert. De opplever at omtalen – sitert bredt, med navn og bilde, og basert på Folkeregisteret og en påstått bekreftelse fra sametingspresidenten – forstyrret sorgprosessen.
Ifølge klagen tok et familiemedlem kontakt med iTromsø bare minutter etter publisering og forklarte at ikke alle i familien var varslet. Hun ba om at artikkelen ble slettet, men fikk avslag. Da sendte hun en e-post med samme forespørsel, og senere ringte ansvarlig redaktør – uten å beklage – men i stedet etterspurte når alle pårørende ville være informert.
Klager opplyser at familiemedlemmet følte seg presset til å oppgi når familien var fullt ut varslet, fordi hun opplevde det som eneste mulighet for å få saken fjernet.
Senere samme dag ble saken republisert etter at avisen hadde fått beskjed om at alle var informert, noe familien understreker ikke var en reell avtale, men et resultat av situasjonen.
iTromsø bestrider at de presset familien, og mener det var familiemedlemmet selv som foreslo å sende melding når alle var varslet. Avisen fremholder at de også tok kontakt med mediehus som hadde sitert dem for å sikre at deres midlertidige avpublisering fikk gjennomslag.
iTromsø uttrykker medfølelse, men mener publiseringen var nøktern, saklig og i offentlighetens interesse gitt Mikkelsens politiske rolle. Avisen viser til at selvmord ikke ble omtalt, at nærmeste var informert, at saken ble midlertidig avpublisert, og at redaktøren avgjør tidspunkt uten krav om forhåndsvarsling.
Konklusjon: Brudd på god presseskikk
Klagesaken mot Avisa Nordland dreier seg om flere saker. Mikkelsen-familien har klaget inn avisen på punktene 3.2, 4.1, 4.4, 4.6, 4.7 og 4.13.
Klager mener førstetittelen «Pågrepet for overgrep mot barn – enig i fengsel» var feil gitt at siktelsen gjaldt besittelse og deling, og at «overgrepssiktet»/«overgrep»-tagger og fortsatt eksponering uten vesentlig nytt ga et misvisende inntrykk. Det anføres også manglende presiseringer, sen/utelatt retting og at URL-feilen gjorde at saken dukket opp igjen.
AN svarer at omtalen var nøktern og korrekt, siktelsen uendret, og at tittelen ble rettet raskt på eget initiativ. De viser til varsom bildebruk, begrenset distribusjon, sitering fra kjennelsen, forsøk på samtidig imøtegåelse, retting av URL og at dødsfallet ble omtalt etter andre medier.
Konklusjon: Brudd på god presseskikk
Klagen mot NRK gjelder identifisering og omfattende dekning. NRK er klaget inn for brudd på punktene 3.2, 4.1, 4.4, 4.6, 4.7, 4.13 og 4.14.
Klager mener blant annet at NRK identifiserte Mikkelsen for tidlig og fortsatte identifiseringen uten vesentlig ny utvikling, med lav presisjon og spekulative formuleringer. De viser til feil bruk av «overgrepssak», belastende tittel- og bildebruk («Mikkelsen-saken»), lenker som forsterket alvoret, manglende samtidig imøtegåelse og en pårørende-belastende podkast publisert uten varsel.
NRK mener identifisering var berettiget gitt Mikkelsens rolle som sametingsråd med ansvar for ungdom og oppvekst og tidligere engasjement, og at videre identifisering var naturlig, men at de bevisst dempet omfanget og forsidesynlighet.
NRK erkjenner unøyaktigheter og svakheter i hensyn og dialog, beklager inntrykket fra formuleringer i artikkelen 9 februar. De viser også til at de avpubliserte en podkast, men fastholder at dekningen og identifiseringen samlet var innenfor.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
