Fire medier felt i åpne saker: Slik endte PFU-møtet

Saken oppdateres

Pressens Faglige Utvalg har onsdag tolv saker til full behandling i februar-møtet. Sju av sakene går for lukket behandling. De lukkede ble behandlet på formiddagen. 

Disse sakene behandles:

1. Jan Einar Bjerke Hals og Ali Rehan mot NRK (BRUDD) 
2. Einar Tho mot Radio Haugaland (BRUDD)
3. Pål Sønsteli mot Gudbrandsdølen Dagningen (BRUDD)
4. Henning Øde og Veronica Aamot mot Røyken og Hurums Avis (BRUDD)
5. Privatmegleren Vikebø & Jørgensen mot Dagens Næringsliv (IKKE BRUDD) 
6. NN mot Avisa Nordland (lukket behandling)
   
7. NN mot Oppegård Avis (lukket behandling) 
   
8. NN mot Vestnytt (lukket behandling) 
   
9. Foresatte mot Nordmørsposten (lukket behandling) 
   
10. Rektor mot Nordmørsposten (lukket behandling) 
    
11. NN mot Framtid i Nord (lukket behandling)
    
12. NN mot NRK (lukket behandling) 
    

Jan Einar Bjerke Hals og Ali Rehan mot NRK

Konklusjon: Brudd på punkt 2.2. 

Saken ble forsøksvis behandlet i forrige møte, men utvalget var delt på midten. Siden utvalget manglet ett medlem fra allmennheten, ble saken utsatt. 

To privatpersoner, Jan Einar Bjerke Hals og Ali Rehan, klager NRK inn for en episode av podkasten «Trygdekontoret» der Thomas Seltzer intervjuer sin venn og tidligere behandler Finn Skårderud, som har mistet autorisasjonen. Klagerne mener intervjuet bryter punktene 2.2 og 2.3 om habilitet og bakenforliggende forhold. 

Klagerne mener Seltzers dobbeltrolle som venn og tidligere pasient svekker NRKs uavhengighet, og at åpenhet om relasjonen ikke er tilstrekkelig. De hevder podkasten fungerer som en talerstol for Skårderud, uten kritiske spørsmål om Helsetilsynets vedtak, og at dette undergraver tilliten til både tilsynet og NRK.

NRK avviser brudd og viser til at «Trygdekontoret» er en personlighetsdrevet og subjektiv podkast, der andre krav til form enn i nyhetsjournalistikk gjelder. De fremholder at relasjonen ble tydelig opplyst, at Helsetilsynets konklusjon ble lest opp, og at redaksjonen tok en selvstendig beslutning om å invitere Skårderud til en samtale om psykisk helse – ikke til et intervju om tilsynssaken.

Innstillingen til sekretæriatet var en fellelse.

Flere i utvalget var redd for at en fellelse i saken ville føre til en presedens.

Camilla Kilnes sier i utvalget at det gjør vondt at Seltzer ikke stiller mer kritiske spørsmål til Skårderud.

– Men det føles hardt å dømme NRK, når de er så åpne i podkasten om bindingen.

 Ellen Ophaug, som ledet behandlingen, mente det var en fellelse.

– Hvis man er klokkeklar inhabil, hjelper det ikke at man er åpen om det. Man må se om at man faktisk kan dekke noe. Det er tøft å felle på det, siden det er noe annet enn Dagsrevyen, men presseetikken er sjangeruavhengig. 

Utvalget var delt fire mot tre, men endte med brudd på god presseskikk.

Einar Tho mot Radio Haugaland

Konklusjon: Brudd på punktene 3.1, 3.2, 4.1 og 4.14.

Klager er Einar Tho, ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis, som mener Radio Haugaland har brutt god presseskikk i flere artikler og videoer publisert på nett og i sosiale medier. 

Han klaget inn mediehuset for 13 punkter i Vær varsom-plakaten. Han reagerer spesielt på sterke beskyldninger, bruk av anonyme kilder og bruk av KI-bilder. 

Klager mener publiseringene inneholder feilaktige og udokumenterte påstander om at han og avisen har konstruert saker og begått grove presseetiske overtramp. Han hevder dette utløste rett til samtidig imøtegåelse, at skillet mellom fakta og kommentar er uklart, og at bildebruken er stigmatiserende og krenkende.

Radio Haugaland opplyser at publiseringene er avpublisert og beklaget, og fremholder at de ble gjort av ansvarlig redaktør som privatperson, ikke på mediets redaksjonelle plattformer. Mediet viser til at ytringene var satire og meningsinnhold som svar på det de oppfatter som belastende og ensidig omtale i Haugesunds Avis.

Ingrid Rosendorf Joys kaller publiseringen fra mediet «ellevill».

– Man kan nesten velge og vrake i paragrafer det syndes mot.

Eivind Ljøstad sier det beste hadde vært om saken ble løst mellom redaktørene utenfor PFU.

– To redaktører i samme by burde klart å finne ut av dette. Men når vi har den her, er det vanskelig å si at dette greit. Det er åpenbart at redaktører må tåle mer enn andre, men jeg skjønner redaktøren i Haugesunds Avis her.

Utvalget brukte en del tid på å diskutere om de KI–genererte bildene og videoen ble oppfattet som satire eller ikke.

PFU-leder Anne Weider Aasen var i tvil om fellelse på punkt 4.1 om saklighet og omtanke.  Hun pekte på at de KI-genererte bildene og videoen var tydelig satire, og påpekte at utvalget har frifunnet andre saker med karikaturer. 

Utvalget valgte likevel å felle på punktet, men knyttet det ikke opp mot om det var satire eller ikke. 

Pål Sønsteli mot Gudbrandsdølen Dagningen

Konklusjon: Brudd på punkt 2.3 

Klager er Pål Sønsteli, og innklaget er Gudbrandsdølen Dagningen. Saken gjelder avisens omtale av en rettskraftig avgjørelse etter at Sønsteli saksøkte Gudbrandsdølen AS for å ha blitt nektet aksjeerverv, og det klages på brudd på VVP pkt. 2.2 og 2.3. Klagen knytter seg til at journalisten som dekket saken er samboer med et medlem av valgkomiteen i selskapet.

Sønsteli mener relasjonen kunne skape spekulasjoner om inhabilitet, særlig fordi valgkomiteens praksis var sentral bak søksmålet og omtales i artikkelen. Han hevder avisen burde valgt en annen journalist eller opplyst om bindingen, og viser til at åpenhet er avgjørende for publikums tillit.

Gudbrandsdølen Dagningen avviser brudd og viser til at saken gjaldt styrets samtykkenekt, ikke valgkomiteens arbeid. Avisen mener bindingen var irrelevant for sakens kjerne, og at det derfor verken forelå inhabilitet etter pkt. 2.2 eller opplysningsplikt etter pkt. 2.3.

Utvalget mente avisen burde opplyst om bindingen. 

Eivind Ljøstad sier avisen i utgangspunktet hadde gjort gode vurderinger når de satte en frilanser til å dekke sakskomplekset, som omhandlet egen avis.

– Så snubler de når frilanseren også har bindinger. De burde funnet en annen frilanser, men når de ikke gjør det, burde de opplyst om bindingen.

Henning Øde og Veronica Aamot mot Røyken og Hurums Avis

Konklusjon: Brudd på punkt  3.2 og 4.14.

Klager er to avdelingsledere ved Slemmestad ungdomsskole, med samtykke fra rektor, som er omtalt i flere saker. De har klaget inn Røyken og Hurums Avis (RHA) for en serie nett- og papirpubliseringer om en varslingssak ved skolen. De viser til pkt. 3.2, 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.5, 4.7, 4.14 og 4.15, og mener dekningen gir urimelig belastning for en identifiserbar rektor og en navngitt skole.

Klagerne mener RHA manglet balanse, kildebredde og opplysningskontroll, blant annet ved å la varslere og en «varslingsekspert» fremme sterke påstander og karakteristikker uten tilstrekkelige motstemmer eller etterprøving. 

De påpeker også at overskrifter og visuell presentasjon, kombinert med betalingsmur og publiseringsrekkefølge, skapte et mistenkeliggjørende helhetsinntrykk, mens rektor – bundet av taushetsplikt – ikke fikk reell mulighet til samtidig imøtegåelse eller tilsvar.

RHA avviser brudd og sier publiseringene ivaretok allmennhetens informasjonsbehov i en sak om arbeidsmiljø og ledelse i en offentlig skole, selv om varslingsrådet hadde konkludert med «ingen brudd». 

Avisen fremholder at den har gjort grundig research, brukt flere kilder og innhentet kommentarer fra både rektor og kommunen, og at identifisering av skolen var nødvendig; samtidig erkjenner den en feil der en faktaboks i artikkel 2 først gjenga 20 spørsmål selv om rektor kun fikk ti, og opplyser at dette ble rettet og beklaget.

PFU konkluderte med at Røyken og Hurums Avis ikke oppfylte kravet til samtidig imøtegåelse i omtale av en varslingssak. Den anklagede rektoren ble ikke forelagt alle de sterke påstandene som avisen publiserte, og gjengivelsen av svaret hans var heller ikke tilstrekkelig.

Flere i utvalget roset avisen for å skrive om saken.

– De skal ha ros for å gå inn i et krevende landskap. Men det anerkjenner også klager, og klager handler ikke om at det omtales, men måten det gjøres på.

Privatmegleren Vikebø & Jørgensen mot Dagens Næringsliv

Konklusjon: Ikke brudd

Vikebø & Jørgensen AS har klaget inn Dagens Næringsliv (DN) etter nett- og papirartikler publisert 11. og 12. september 2025 om at «stjernemeglere» kjøpte aksjer i en Finn-utfordrer. De klager inn avisen for brudd på sju punkter, og retter seg mot dekningen for tittel og ingress, personfokusering, bildebruk, opplysningskontroll og samtidig imøtegåelse.

De reagerer blant annet på at avisen har omtalt et aksjekjøp, som de mener var indirekte, og var på 0,0057 prosent. De hevder omtalen inneholder irrelevante personopplysninger, gir inntrykk av mulig ulovlighet uten dekning og at sterke beskyldninger ikke ble forelagt for reell imøtegåelse.

DN avviser brudd og viser til at saken har klar offentlig interesse knyttet til megleres eierinteresser. Avisen mener det er dekning for omtalen, at eierposten – selv om den er liten – forsterker en dobbeltrolle, og at klager fikk forelagt opplysninger og kritikk før publisering.

PFU forstod at klagerne mente det burde kommet frem nøyaktig hvor liten deres eierandel var, men konkluderte med at omtalen var presseetisk akseptabel.

Utvalget var samtstemt med sekretæriatet i at DN ikke brøt god presseskikk.

– Jeg skjønner at omtalen ikke er hyggelig for klager, men den er relevant. Det er ikke et brudd at saken er personfokusert, sier Ellen Ophaug.