Maria Mikkelsen på scenen under SKUP.
Maria Mikkelsen fortalte under SKUP-konferansen tidligere i år om belastningen medietrykket var da broren ble siktet og senere tok sitt eget liv.

Mikkelsen-familien klaget inn fire medier: Trippel fellelse for Avisa Nordland og NRK

VG-journalist har sammen med familien klaget inn fire medier etter brorens død. Tre av de ble felt. 

Publisert Sist oppdatert

Søstrene og foreldrene til avdøde Mikkel Eskil Mikkelsen har klaget inn fire medier til PFU. Blant klagerne er VG-journalist Maria Mikkelsen. 

Mikkel Eskil Mikkelsen ble varetektsfengslet i november i fjor. I februar tok han sitt eget liv. 

I tirsdagens møte ble klagene mot Avisa Nordland, iTromsø, NRK og TV 2 behandlet i PFU. 

Eivind Ljøstad påpeker at klagerne er en familie som har stått i en utrolig krevende sak. 

– Og de har kjempet for sin sak og det har ført til endringer i flere medier. Det skal vi ta til etterretning, ikke alle har ressurser til det. 

Beklager i tilsvaret

Klagen mot NRK gjelder identifisering og omfattende dekning. NRK er klaget inn for brudd på punktene 3.2, 4.1, 4.4, 4.6, 4.7, 4.13 og 4.14.

Klager mener blant annet at NRK identifiserte Mikkelsen for tidlig og fortsatte identifiseringen uten vesentlig ny utvikling, med lav presisjon og spekulative formuleringer. 

De viser til feil bruk av «overgrepssak», belastende tittel- og bildebruk («Mikkelsen-saken»), lenker som forsterket alvoret, manglende samtidig imøtegåelse og en pårørende-belastende podkast publisert uten varsel.

NRK mener identifisering var berettiget gitt Mikkelsens rolle som sametingsråd med ansvar for ungdom og oppvekst og tidligere engasjement, og at videre identifisering var naturlig, men at de bevisst dempet omfanget og forsidesynlighet. 

NRK erkjenner unøyaktigheter og svakheter i hensyn og dialog, beklager inntrykket fra formuleringer i artikkelen 9. februar. De viser også til at de avpubliserte en podkast, men fastholder at dekningen og identifiseringen samlet var innenfor.

PFU mener NRK har brutt Vær Varsom-plakaten på tre punkter. 3.2 for kontroll av opplysninger, 4.1 for saklighet og omtanke og 4.6 om å vise hensyn for mennesker i sorg. 

De skriver i uttalelsen at feilaktige formulering om siktelsen var rammende for den omtalt. De påpeker også at NRK ikke var i kontakt med de pårørende før publiseringen av podkasten, og dermed ikke tok tilstrekkelig hensyn. 

Ingrid Rosendorf Joys mener det er grovt av NRK å publisere en podkast seks uker etter dødsfallet uten å gi beskjed. 

– Det handler ikke primært om hva innholdet i podkasten er, men at de ikke tok kontakt. Og spesielt fordi det har vært kronglete kontakt tidligere i saksløpet, så burde de ha tatt kontakt den gangen, sier Joys. 

Ådne Lunde påpeker at det er NRKs jobb å stille spørsmål til politiet om siktelsen. 

– Spørsmålet må stilles, men å ta det med er spesielt når svaret er som det er. Når de vet at det ikke er noe mer, blir det spekulativt. Spørsmålet burde ikke vært i teksten. 

– Må ta skikkelig hensyn

I klagen mot iTromsø reagerer klager på at publiseringen av dødsfallet til Mikkelsen skjedde før hele storfamilien var varslet om dødsfallet. 

De mente dette ble en enorm tilleggsbelastning, særlig fordi familien tidligere hadde mistet to andre i selvmord. Klagerne reagerte også på avisens håndtering da de ba om sletting, og mente et familiemedlem ble presset i dialogen med redaksjonen.

iTromsø erkjente at familien burde vært varslet, men mente likevel ikke å ha brutt god presseskikk. Avisen viste til at publiseringen skjedde dagen etter dødsfallet, at nærmeste pårørende var informert, og at omtalen var nøktern og uten henvisning til selvmord.

PFU mente iTromsø burde kontaktet familien før publisering, særlig gitt de tidligere selvmordene i familien.

Ingrid Rosendorf Joys sier at det ikke handler om at storfamilien skal være informert. 

– Men i saker som er så såre og sensitive som denne er, da bør man melde fra at man går ut med sak. Da vil de pårørende kunne komme med motargumenter. Det handler ikke om å be om lov, men å informere. 

– I slike saker må man ta skikkelig hensyn, legger Tove Lie til. 

Eivind Ljøstad er også klar på at avisen burde kontaktet de pårørende. 

– I min bok er det slik at selv om man vet at de nærmeste pårørende er informert, bør man ta kontakt og informere om en publisering. Det burde de gjort her. 

Ellen Ophaug, som ledet behandlingen av klagene fra familien, påpeker at det ikke handler om å få tillatelse fra de pårørende. 

– Det er alltid redaktør som bestemmer hva som skal publiseres. Men den unnlatelsen av å ta kontakt, spesielt når man vet at det er et selvmord, gjør at de pårørende ikke kan skjerme seg. 

Unødig tilleggsbelastning

Klagesaken mot Avisa Nordland dreier seg om flere saker. Mikkelsen-familien har klaget inn avisen på punktene 3.2, 4.1, 4.4, 4.6, 4.7 og 4.13.

Klager mener førstetittelen «Pågrepet for overgrep mot barn – enig i fengsel» var feil gitt at siktelsen gjaldt besittelse og deling, og at «overgrepssiktet»/«overgrep»-tagger og fortsatt eksponering uten vesentlig nytt ga et misvisende inntrykk.

De påpeker også manglende presiseringer, sen/utelatt retting og at URL-feilen gjorde at saken dukket opp igjen. 

AN svarer at omtalen var nøktern og korrekt, siktelsen uendret, og at tittelen ble rettet raskt på eget initiativ. De viser til varsom bildebruk, begrenset distribusjon, sitering fra kjennelsen, forsøk på samtidig imøtegåelse, retting av URL og at dødsfallet ble omtalt etter andre medier.

PFU mente den feilaktige omtalen av siktelsen, påførte den siktene en unødig tilleggsbelastning. De kritiserte også i sin konklusjon at avisen ikke svarte familien. 

Avisen får kritikk for å ikke ha rettet URLen på saken, da de endret tittelen. Den ble først rettet flere måneder etterpå. 

PFU kritiserer også at avisen omtalte punktet i straffeloven Mikkelsen var siktet for, uten å påpeke hva siktelsen konkret gjaldt. 

Ingrid Rosendorf Joys sier presisjonsnivået er svakt enkelte steder for dekningen til avisen. 

– Her har det gått feil flere steder for AN. De svarer ikke på epost og de publiserer saken på nytt etter Mikkelsen er død. 

Avisa Nordland endte med en fellelse på tre punkter. 3.2 for kontroll av opplysninger, 4.1 for saklighet og omtanke og 4.6 om å vise hensyn for mennesker i sorg. 

– Rapportert en nyhetssak

Klagen mot TV 2 var den første som kom opp til behandling. 

Der reagerer klager på at mediet identifiserte for tidlig. De peker på at Mikkelsen hadde erkjent forholdene og trukket seg fra vervet i Sametingsrådet. De peker på psykisk belastning, manglende kontakt med forsvarer før publisering og bruk av stort bilde og forsideplassering. 

De reagerer også på omtalen av Sametingsrådet som «samenes folkevalgte organ».

TV 2 svarer at de verifiserte opplysningene, forsøkte å nå forsvarer, og publiserte én nøktern sak med én illustrasjon samt en forklaring på identifiseringen. 

De begrunner identifiseringen med Mikkelsens rolle i Sametingsrådet, behovet for å opplyse om årsaken til fratredelsen og at han hadde erkjent forholdene.

De påpeker også at omtalen av Sametinget er unøyaktig, men at det ikke er et presseetisk brudd. 

I klagen mot TV 2 konkluderte PFU at mediet ikke har brutt god presseskikk. 

PFU skriver i sin innstilling at de mener det er problematisk at TV 2 identifiserte uten å ha fått tak i forsvarer, men at det ikke var et brudd. 

Asle Toje påpeker at han har enorm sympati for de pårørende. 

– Men det TV 2 har gjort er å rapportere en nyhetssak. De har ikke forsøkt å gjøre en sak mer belastende enn det den er. 

Eivind Ljøstad berømmer klagerne for at de tar opp temaene til debatt. 

– Men vi kan ikke felle TV 2 på dette. 

Medier24 retter: I en tidligere versjon av denne saken sto det at iTromsø ble felt, før utvalget nådde sin konklusjon. Feilen ble rettet etter få sekunder klokken 13.05.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS