Shorts-nekt på jobb: – Du representerer arbeidsplassen din

(PRESSENS HUS): Som fast følgesvenn til høyere temperaturer, følger debatten i mediebransjen om det er greit å gå i shorts på jobb. Onsdag ble dette diskutert på Pressens hus, i forbindelse med en debatt om hva journalister kan ha på deg.

Subjekt-redaktør Danby Choi, sier at debatten om shorts er viktig å ha hvert år.

– Og hyppig nok til at journalister vet at det finnes innvendinger mot å kle seg profesjonelt.

Finnes en type shorts

Choi forteller at i Subjekt er det kun mannlige ansatte som blir diskriminert når det gjelder klesstil.

– Det er menn som ikke får gå i shorts hos oss. I mitt hode finnes det én type shorts, og det er badeshorts. Bortsett fra det trenger du ikke shorts.

– Ikke tro at når du er på jobb er det om å gjøre å vise hvor mye personlighet du har. Det gir du fra deg når du signerer en arbeidskontrakt, du representerer arbeidsplassen din.

Ida Elise Einarsdottir, moteredaktør i KK, forteller at de har en liberal klesstil, og de også er preget av å ha et bredt spenn i alder i redaksjonen.

– Hos oss kan det være både sommerkjoler, skinny jeans og magetopper, sier hun.

– Det synes jeg er et fryktelig useriøst plagg å ha på seg, sier Choi om sistnevnte.

– Hvem tror du at du er, du er på jobb. Da skal du kle deg anstendig, ikke i shorts og ikke i magetopp, sier Choi.

Einarsdottir påpeker at man sender et signal med de klærne man har på.

– Vi skriver om maktmennesker som bruker klær som et signal. Og det gjør også journalister. Førsteinntrykket preges av hva man har på seg, sier hun.

Kommer ikke til å ta fighten

Eirik Hoff Lysholm, redaktør i Avisa Oslo, sier i debatten at han er veldig lite opptatt av skjorte og dress.

– Man må kle seg etter forholdene. Man kan sitte på desken i Avisa Oslo med Vålerenga-trøye, men du kan ikke dekke kampen med den på. Jeg har ikke noe problem med shorts på kontoret, men ikke hvis du skal dekke en begravelse, sier han.

Det handler om å tilpasse seg forholdene, mener han.

– Skal man ned til Sørenga og intervjue folk på stranden, er man enklere tilgjengelig for intervjuobjektene i shorts, enn om du kommer i skjorte og dressbukse, sier han og legger til:

– Det viktigste er at plagget ikke stå i veien for journalistikken. Men jeg kommer ikke til å ta den fighten på kontoret.

Han sier han ikke ville hatt problemer med at en journalist for eksempel hadde en Palestina-button på vesken mens de var på kontoret.

– Det ville vært et problem hvis man skulle ut og intervjue noen om det. Men vi dekker heller ikke det temaet.

Samtidig er Hoff Lysholm enig med Choi om at man representerer arbeidsplassen man jobber på.

– Det gjelder spesielt i vårt yrke. Du skal fremstå nøytral når du møter folk. Medieutviklingen blir mer og mer polarisert. Det er et problem hvis du stenger igjen døren for en kilde, fordi du vil åpne den ekstra for deg selv.