Stort VG-samarbeid: – Vi hadde aldri fått til denne saken alene

Torsdag morgen publiserte VG sin første av flere saker fra prosjektet «Bad Practice».

Arbeidet avslører hvordan leger som har mistet autorisasjonen i ett land, kan fortsette å jobbe i andre land.

50 medier har vært med på prosjektet, og har blitt ledet av VG, OCCRP (Organized Crime and Corruption Reporting Project) og The Times.

– Det er befriende å se at det gikk an å få så mye spennende journalistikk i så mange aviser og på TV ut av datamaterialet og ideen om å gjøre kartleggingen, forteller VG-journalist Eiliv Frich Flydal.

Han og Therese Ridar har jobbet med prosjektet i ett år. I Norge har de funnet minst 23 leger som fortsatt kan jobbe i Norge, til tross for at de er fratatt sin autorisasjon i andre land.

Ble til på konferanse

Samarbeidet ble til på OCCRPs konferanse i 2024, da Flydal og redaksjonell utvikler i VG, Jari Bakken, ble invitert, og holdt foredrag.

Flydal har skrevet om tematikken tidligere, og foredraget om det vekket interesse hos konferansedeltakerne.

– Fra de første kaffesamtalene samme kveld begynte vi å tenke ut hvilke tilsyn man kan snakke med og hvordan man kan samle inn data, forteller han.

I første omgang var det seks-syv land som var med, før det vokste organisk.

– Vi hadde aldri fått til denne saken alene. Det er helt åpenbart, sier Øystein Hernes, som har vært reportasjeleder på tampen av prosjektet.

Han mener prosjektet viser kraften og viktigheten av at VG har kontakt med europeiske redaksjonelle nettverk.

– Vi kunne kanskje laget en grei sak om forholdene i Norge, men for å se det fra et fugleperspektiv og få innsyn i viktige data fra andre land, er du fullstendig avhengig av samarbeidspartnere.

Mye data

Totalt har det vært 90 journalister med på «Bad Practice». De har samlet inn over 2,5 millioner legeautorisasjoner, tilsynssaker, dommer og andre dokumenter fra 49 land.

Den grunnleggende metoden har vært å krysse lisensdata med data om tilbakekalling av autorisasjon.

Når de fikk en match, var neste steg å sjekke om det er samme person, sjekke stavefeil, og se om de kan få tak i ekstra dokumentasjon.

Funnene har gitt dem minst 100 navn internasjonalt.

– Når det står at det er minst 100, så er det med et krav til dokumentasjon på både tilbakekallet og at det er samme person. Det skal tåle å bli utfordret veldig hardt, sier Flydal.

Han forteller at OCCRP har gode rutiner på å sortere og tilgjengeliggjøre data, samt at journalistene får samme forståelse av hva dataen viser.

– Det kan være utfordrende, fordi man har helt ulik lovgivning og ulike tiltak, forklarer han.

Han understreker at det er viktig å sørge for at data som samles inn fra ulike land er sammenlignbare.

– Det kan høres kjedelig ut, men hvis spørsmålet er hvordan man lykkes eller unngår «fuck-up», så er den delen av arbeidet helt essensiell for alle som vil gjøre samarbeid på tvers av grenser.

Flydal understreker at selv om de har samarbeidet med andre medier, er det fortsatt VGs faktasjekk, husregler og standard som gjelder.

Følger opp

Så langt har VG publisert en liten håndfull saker der de har presentert sakskomplekset, samt reaksjoner.

Duoen forteller at saken er skrevet for å legges ut på en torsdag, etter enighet om publiseringspunkt med de andre mediehusene.

Første saken var derfor på rundt 4.600 tegn - kort nok til å kunne leses på trikken.

– Det er mange måter å presentere sånne type prosjekter på. En vanlig måte å gjøre det på er ofte å fortelle en sterk historie med et ansikt, og så i etterkant å presentere makrobildet, forteller Hernes, og fortsetter:

– Uten å forskuttere for mye, så kan det se ut til at det blir litt motsatt her. Her tegner vi makrobildet og konsekvenser først. Men det er åpenbart at vi ikke hadde gjort jobben vår hvis vi ikke parallelt med dette hadde sjekket om det var historier som vi kan brette litt mer ut om. Det jobber vi med nå.