(Arendal): – YouTube er mye brukt, og betydelig mer brukt blant gutter enn blant jenter og en av de viktigste plattformene blant de yngste, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet til Medier24.
Mandag presenterte hun nye tall fra «Barn og medier 2026» i Arendal. Undersøkelsen viser at bruken av tjenester som Snapchat og TikTok har gått noe ned blant 9-12-åringene siden forrige undersøkelse i 2024.
YouTube og Roblox er nå de dominerende digitale arenaene for denne aldersgruppen. Samtidig bruker en større andel av de yngste spillplattformer og meldingstjenester.
Direktør Mari Velsand i MedietilsynetFoto: Thomas Venger Claussen
Rapporten viser en nedgang i bruk av sosiale medier blant de yngste.
– Vi vet ikke årsaken, men det er nærliggende å tenke at det har sammenheng med mye fokus på økte aldersgrenser, sier Velsand.
Et tydelig veiskille
Når barna blir tenåringer, endrer mediebruken seg markant. Totalt bruker 87 prosent av norske 9-18-åringer sosiale medier, og blant tenåringene er nesten alle på slike plattformer.
Samtidig blir den digitale hverdagen mer kompleks, mens foreldrene i mindre grad følger med på hva barna gjør. Bare fire av ti 13–15-åringer oppgir at foreldrene følger med på deres bruk av sosiale medier.
Velsand trekker fram at YouTube ikke nødvendigvis er en risikofri arena for de yngste.
– Kanskje lett å tenke at der er det helt uskyldige ting som skjer, men der kan man jo også bli eksponert for ulike former for risikoer.
72 prosent av 13–18-åringene oppgir at de har kommet over skadelig innhold på nettet. Halvparten har sett innhold om hvordan man kan bli svært tynn, 36 prosent har sett skremmende eller voldelig innhold, mens 30 prosent har sett innhold relatert til salg av narkotika.
– Mer tilfeldig
Undersøkelsen viser at barn og unge i stor grad følger med på nyheter. 96 prosent av 9–18-åringene oppgir at de gjør det.
Sosiale medier spiller en sentral rolle: 82 prosent får nyheter derfra, og TikTok er den mest brukte tjenesten.
– De unge får absolutt med seg nyheter, men vi ser at det er jo sosiale medier som er den sentrale plattformen for mange. Familie og venner betyr også mye for barn og unge når de forteller hvor de får med seg nyheter fra, sier Velsand.
Hun peker på at mange først og fremst får med seg nyhetene som dukker opp i feeden.
– Det blir altså mer tilfeldig, og ofte algoritmene kanskje som bestemmer hva de får med seg og hva de ikke får med seg.
Velsand mener det er utfordrende at sosiale medier for noen er det eneste stedet de får med seg nyheter.
– Det kan være utfordrende å vite hva som er fra pålitelige kilder, hvilken informasjon man kan stole på, hva som er feil og desinformasjon, og ikke minst at man får ting i kontekst.
Samtidig viser undersøkelsen at mange unge kjenner til verktøyene for å beskytte seg mot uønsket innhold. 91 prosent av tenåringene vet hvordan de kan rapportere innhold, og 80 prosent svarer at de har blokkert noen.
– Det viser jo at barn og unge har en bevissthet rundt disse tingene, så det var kanskje en høyere andel enn jeg hadde trodd, sier Velsand.
«Barn og medier 2026» er gjennomført av Verian på oppdrag fra Medietilsynet og har nær 1800 respondenter mellom 9 og 18 år. Undersøkelsen har blitt gjennomført annethvert år siden 2006 og markerer 20 år i år.
