– Betyr det at det ikke lenger er plass til såkalte radiotryner?

Programleder Gry Veiby, til daglig i NRK, stilte spørsmålet:

– Hadde jeg stilt sterkere som kandidat til en programlederjobb i radio om jeg hadde deltatt i 71 grader nord?

– Ja, svarte P4- og Viaplay-sjef Kenneth Andresen, men han sa også: 

– Vi hadde også sett etter noe mer. Man må kunne håndverket. Men om du hadde hatt 300.000 følgere på en SoMe-kanal, ville man fått større gjennomslag.

Andresen er ikke tvil om at profiler som er kjent betyr stadig mer både i radio og TV. 

– Så betyr det at det ikke lenger er plass til såkalte radiotryner, spurte Veiby.

– Jo, det gjør det. La meg ta et eksempel: Vi gjorde en undersøkelse av stemmer og da viste seg at en programleder som heter Hans Petter Jakobsen som tidligere jobbet i NRK, hadde den stemmen som alle ønsket å høre på. Men det var nesten ingen som visste hvem det var.

NRKs radiosjef Cathinka Rondan mente mediene kan skylde på seg selv.

– Det er over en million mennesker som hører på programlederne i PI, men de blir aldri invitert til mediene for å snakke om programmene sine. Det er som regel den siste som glimrer i en eller annen TV-kanal som blir invitert. Men radiofolkene trenger det heller ikke. Er det ett medium man skal ta med seg i krigen, så er det radio, sa Rondan og høstet jubel fra salen.

Strømming stagnerer

NRKs analysesjef, Kristian Tolonen, hadde sin årlige gjennomgang av medievanene med grunnlag i Kantars undersøkelse.

Strømming av video og TV stagnerer hos unge, fortalte Tolonen, mens den digitale veksten er størst blant de som er over 50 år.

Aldersgruppen over 50 ser mindre lineær TV og lytter mindre på radio, men øker sin bruk av strømmetjenester.

– Det er mye mer bevegelse i lyd enn i video. Om vi ser på den norske mediekaka, går nå en fjerdedel av forbruket til lyd av mediedietten. Lyd har blitt viktigere, sa Tolonen.

Strømming av musikk har også stagnert i aldersgruppen 18-29 år. Og radio er totalt større enn TV i Norge, men det skyldes mest økningen i bruk av podkast. 

– Den store podrapporten forteller oss at det eneste lydmediet som er i vekst er podkast. Ca. 22 prosent av befolkningen lytter til en podkast i løpet av en dag. Fortsatt har vi ingen felles måling av radio og podkast. Vi burde måle lyd som ett produkt for å se hele tilbudet av lyd, sa Tolonen.

Podkast er heller ikke med i målingen av tillit hos mediene. De nye tallene viser at papiravisene scorer høyest: Hele 78 prosent stoler på papiravisene, 73 prosent på radio, 70 prosent på nettaviser og 65 prosent på TV-programmer. Når det gjelder sosiale medier er tallet så lavt som 11 prosent.

Vil du spille KI-musikk?

«DJ Solberg og Maja» heter artisten som blir aller mest spilt på lokalradiokanalen Radio Haugaland. Mer enn Ed Sheeran og Taylor Swift. Bak artistnavnet står redaktøren for kanalen, Egil Martin Solberg. Under Lyddager ble radiosjefene spurt om de ville spilt musikk som var laget av KI.

Bauer Media-sjef Kristian Vangen svarte ja.

– Den er laget av en person som har brukt KI, men rettighetene må selvfølgelig avklares. Så lenge det ikke er brudd på opphavsrett, så vil vi nok kunne vurdere det.

NRKs radiosjef Cathinka Rondan ville ikke spilt den. 

– NRK har et viktig oppdrag om å bygge norsk musikk, det står i vedtektene våre at lydmediet skal være autentisk. Vi vil løfte den norske musikken så godt det lar seg gjøre. Men jeg tror også på unikheten som menneskeskapt musikk har.

Aslak Skretting, styreleder i Norsk Lokalradioforbund, fortalte at de tester ulike KI-verktøy. 

– Vi ser en utvikling der redaksjonelle medarbeidere kan mangedoble arbeidskapasiteten sin. Til akkurat denne låten sa jeg den ikke kunne spilles fordi det har vært så mye strid rundt den.

P4-sjef Kenneth Andresen kunne love at det aldri blir KI-programledere på lufta. 

– Vi mener programlederens viktigste oppgave er å være ekte og direkte. Den dagen det sitter noen på andre siden og lurer på om det er en KI-stemme, tror jeg vi har tapt.

Et godt eksempel er oversettelsene fra andre språk til norsk på Alltid nyheter, som er lett å høre at er laget med KI.

– Det er datamaskinen «Inger», men det er jo ikke slik at vi er fornøyd med «Inger». Den jobber vi med å forbedre, selv om jeg mener det er en fordel at man hører at det er KI, sa Cathinka Rondan.