– Blir så lenge NRK vil ha meg ute

– Du våkner én dag og verden er på vei i én retning. Dagen etter er vi på vei i en annen. Vi våkner til nyheter hver eneste dag som vi nesten ikke klarer å forstå, sier Yama Wolasmal til Medier24.

Han har vært ansatt i NRK siden 2017 og vært NRKs korrespondent i Midtøsten med base i Beirut siden 2020. Den norsk-afghanske journalisten startet karrieren som vikar i Dagbladet før han gikk videre til TV 2 som utenriksjournalist og nyhetsanker.

De siste årene har korrespondenthverdagen hans nesten bare handlet om å dekke krigene i Gaza, Israel, Libanon og Iran tett – samtidig som han og familien bor midt i konflikten.

– Alle parter i krig lyver. Alle driver propaganda. Det vanskeligste er å komme seg gjennom den propaganda-tåka og prøve å formidle sannheten for folk.

Han beskriver et journalistisk arbeid der store deler av tiden går med til å dobbel- og trippelsjekke opplysninger fra både israelske myndigheter og Hamas.

– Hvis du siterer feil eller videreformidler noe feil, går det på integriteten og troverdigheten din løs. Det er ekstremt tidkrevende og utmattende.

Kritikken fra alle kanter

Wolasmal sier den massive debatten rundt Gaza-krigen også har gjort journalistrollen langt mer belastende.

– Uansett hva vi gjør, så blir det feil for den ene eller den andre. Det må du bare finne deg i.

Han beskriver det som et grunnvilkår for journalister som dekker konflikten.

– Hvis ikke du klarer å takle det, så har du feil jobb. Uansett hvor godt du dekker den palestinske siden, så kommer kritikken. Både fra palestinere og deres støttespillere om at det ikke er bra nok, samtidig som anklagene kommer også fra israelsk side.

– Skifter vi til den israelske lidelsen og dekker det, så er det kanskje ikke godt nok norske jøder, som sier: «Dere kunne sagt mer. Hvorfor møtte dere ikke den i stedet for den?» Og så får man palestina-aktivistene på nakken som spør: «Herregud, hvordan kan dere møte dem? Lidelsen er jo størst på Gaza-stripen».

Han sier han har lært seg å leve med kritikken, også når den blir personlig.

– Folk får gå løs på meg og si at du er muslim, du har slagside, du er afghaner. Det lever jeg fint med.

Likevel beskriver han arbeidshverdagen som veldig krevende.

– Utfordringen er at journalister som jobber med denne konflikten daglig opplever at det blir ekstremt belastende. Det er et vanvittig spenn du står i hele tiden. Uansett hvor godt du jobber, uansett hvor mye du prøver å få fram nyansene.

Han forteller om morgener som starter med innbokser fulle av reaksjoner.

– Du våkner dagen etter en reportasje til 30 sinte e-poster hvor du blir kalt alt mellom himmel og jord.

Likevel mener han det også kan være et tegn på at journalistikken treffer.

– Hvis jeg skal reflektere over det, så er det egentlig der jeg ønsker å befinne meg i. Når verken Palestina- eller Israelvenner er fornøyd med reportasjen min, har jeg kanskje truffet en nerve.

Familieliv med bombedrønn

Han beskriver en virkelighet der skillet mellom privatliv og journalistikk nærmest er visket ut.

– Beirut ble bombet daglig før denne siste våpenhvilen kom på plass. Som familie kunne vi gå rundt i gatene, høre drønn og sjekke mobilen for å finne ut hvor det smalt.

– Å ja, det var fem kilometer unna. Ok, da går det fint. Det er ikke vårt nabolag som ble bombet. Det er den virkeligheten jeg har levd i. Så går jeg på balkongen og rapporterer om drønnet jeg har hørt.

Særlig møtene med barn i krig gjør sterkt inntrykk på tobarnsfaren.

– Det verste er lidelsene til barn. Jeg har selv to små jenter på fem og sju år. Det treffer meg alltid som en slegge i magen å formidle de historiene.

Samtidig som hverdagen i Beirut fortsetter, fikk Wolasmal sist helg Gullruten for beste programleder innen fakta og aktualitet for serien «Yama utfordrer». I programmet møter han statsledere, beslutningstakere og andre maktpersoner til intervjuer om krig og konflikt.

– Det er en vanvittig stor anerkjennelse. Jeg får den for et program der jeg kan konfrontere makthavere som står bak og forsvarer forferdelige lidelser.

Skulle egentlig hjem

Opprinnelig var planen at utenlandsoppholdet som korrespondent skulle gå mot slutten og at han skulle hjem til Norge.

– Jeg blir så lenge NRK vil ha meg der.

Han sier han ikke klarer å forlate Beirut.

– Jeg klarer ikke å tenke tanken på å gi slipp på Beirut når situasjonen er så uoversiktlig. Jeg venter på en eller annen mulighet til å slutte sirkelen.

Foreløpig ønsker han å være tettest mulig på i Midtøsten. Hva som skjer den dagen han faktisk vender hjem til Norge, vet han ikke selv.

– Helt ærlig: Jeg aner ikke. Jeg har blitt som libaneserne. Jeg lever fra dag til dag. Jeg klarer ikke å planlegge en uke fram i tid. Jeg aner ikke hvor jeg er når jeg er ferdig i Libanon. 

Kristin Solberg blir NRKs nye London-korrespondent

Disse fem vil bli NRKs nye korrespondent i Afrika