Analysesjef i Retriever, Benedicte M. Andersen

Ny rapport: – Dette er aldri tidligere gjort

Disse bransjene og aktørene har størst avtrykk i mediene, ifølge ny rapport.

Publisert

Retriever har analysert 100.000 artikler til rapporten "KOM.passet". For hver enkelt artikkel har de identifisert hvem som er hovedaktør, samt hva som er hovedaktørens formål.

Det er første gang Retriever gjør en slik rapport.

– Dette er aldri tidligere gjort, sier analysesjef Benedicte M. Andersen.

Her kommer det fram at aktører innen kunst, kultur og underholdning, sport og idrett, samt kommune tar de tre øverste plassene.

– Aktører innen kunst, kultur og underholdning, og sport og idrett er oftest hovedaktør i norske medieoppslag, forteller hun.

– Det er viktig å merke seg at andelen henger sammen med hvor stor hver aktørgruppe er og hvor stort deres relevante saksfelt er for norske medier. Kunst, kultur og underholdning favner for eksempel langt flere aktører enn eiendom og IT, og sport er det største saksfeltet i norske medier.

Mål om å informere

Analysebyrået har undersøkt hvorfor hovedaktøren er med i oppslaget, altså formålet. 

Noen ganger er det for å informere og beskrive, mens andre ganger er det for å forklare, rettferdiggjøre, eller advare.

Å informere og beskrive skiller seg ut.

– Dette er tilfelle i sju av ti medieoppslag, og er ofte en naturlig del av den løpende nyhetsrapporteringen, sier Andersen.

Aktører som oftest er med på å informere og beskrive er:

  • Sport og idrett
  • Sikkerhet og beredskap
  • Bank, finans og forsikring
  • Eiendom
  • Forskning og utdanning

Andersen mener det er et interessant funn å ha med seg når man diskuterer antall kommunikasjons- og informasjonsansatte i norske virksomheter. 

– Redaksjonelle medier er fortsatt en viktig kanal for å formidle informasjon til befolkningen. Blant annet finner vi at norske kommuner, rettsvesen, nødetater og sikkerhetsmyndigheter er viktige premissleverandør i norske medier, sier hun.

Klimaomtale går nedover

Retriever har også undersøkt hvordan omtalen av klima og bærekraft har utviklet seg i norske medier de siste 14 årene.

Snittet de siste 14 årene ligger på 27.000 oppslag i året. Toppunktet kom i 2019, med 41.000 oppslag.

Retriever peker på et sammensatt bilde det året, og viser til følgende:

  • Generelt høyere klima-engasjement i samfunnet
  • Greta Thunbergs skolestreik for klimaet
  • Vindmølledebatten
  • Land, byer og norske kommuner erklærte klimakrise
Retrievers presentasjon under Arendalsuka.

Etter toppåret har omtalen gått ned, men fortsatt vært relativt høyt. I 2021 var det 36.000 oppslag, blant annet om:

  • USA slutter seg til Parisavtalen
  • FNs klimarapport erklærte kode rød for menneskeheten
  • Regjeringen la fram klimaplan

  • I 2025 er prognosen på 23.000 oppslag. Retriever peker på flere andre store hendelser som har skjedd siden 2019, som:

  • Covid-19
  • Russland invadere Ukraina
  • Israel og Palestina-konflikten
  • Inflasjon og økonomisk tøffere tider i Norge og verden

Rapporten viser at Nationen (359) omtaler oftest klima i overskrift og ingress, etterfulgt av Klassekampen (269) og Dagsavisen (223).

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS