Jens Kihl har gått fra redaktørjobb til frontsjef-jobb.

Jens Kihl er ferdig ment: – Nå må jeg skrike i en pute

Jens Kihl gleder seg til å nå kunne skille mellom jobb og fritid, i rollen som frontsjef. 

Publisert

– Jeg kjente litt på det at jeg er 39 år og har 30 år igjen i arbeidslivet. Skal jeg drive med ledelse hele den tiden? Her må det pushes noen varsler til noen vest-norske telefoner.

Det sier tidligere kulturredaktør, nå frontsjef, i Bergens Tidende, Jens Kihl.

I forbindelse med avisens omorganisering i april ble antall ledere kuttet og Kihl sluttet som kulturredaktør. Kihl er klar på at det var noe han selv ønsket.

– Jeg synes det er kjempegøy med det koket på nyhetsdesk, og det å få jobbet med andre deler av huset jeg ikke har jobbet med før. Jeg er veldig glad i BT og synes jeg har så mye igjen å lære som journalist, sier han.

Nå har Kihl hatt sine første timer som frontsjef.

– Det er veldig gøy og veldig hektisk. Her trenger jeg ikke skulderputer, for skuldrene er høye nok.

– Skrike i en pute

Han legger til at det etter nesten fire år med lange prosesser, strategier og ledelse, er kjempedeilig å være midt i nyhetstrykket og konkurransen mot BA.

– Det har vært veldig spennende. Samtidig føler jeg meg litt ferdig ment. Nå har jeg ment noe om det meste. 

Han sier samtidig at han har blitt veldig vant med at alt han irritert seg over, kan han si Dagsnytt18, på Facebook eller i avisen.

– Nå er det ikke slik. Nå må jeg si det på puben, eller skrike i en pute. Så vil det bli en avvenningsperiode her. Jeg kan avsløre at jeg er en fyr med mye meninger, sier Kihl.

– Er det som å sykle å komme tilbake til jobben på gulvet?

– Akkurat nå er det som å sykle, men jeg stikker kjepper i egne hjul. Samtidig er det nyhetsjournalist jeg egentlig er, og det har vært et savn i sju år. For som kommentator breaker du ingen nyheter. Nå får jeg være med på det igjen.

Bedre skille

Samtidig er det ikke slik at han lukker døren for å gå inn i ledelse igjen.

– Jeg har hatt det gøy som kulturredaktør, og jeg er ikke redd for ansvar. Men nå skal jeg bruke alle kreftene på å bli en god frontsjef. Så tenker jeg at det som er gøy med journalistikken er at det ikke er lederstillingene som har høyest status.

– Folk kan flyte mellom redaktør, journalist, frontsjef og andre stillinger, og bli vurdert ut fra jobben du gjør og mennesket du er. Det er en del av kulturen i vårt yrke jeg mener det er viktig at vi holder fast ved.

Og mest av alt får Kihl nå et skille mellom jobb og fritid, sier han.

– Som redaktør har jeg ikke visst når jeg har vært på jobb. Jeg har vippet opp macen hver morgen når jeg står opp, svarer på mailer innimellom frokosten, og slik har det holdt på helt til sent på kvelden. Telefoner og mailer kommer når som helst, og de må få svar.

Utelukker ikke verv

Han gleder seg nå til et mer strukturert liv.

– Den debatten NJ har hatt med 24/7-journalisten gjelder like mye for redaktører. Er det å se en kunstutstilling jobb eller fritid? Jeg aner ikke. Og så har jeg lagt vekt på å være tilgjengelig, stille i debatter, gå på ting jeg er invitert til, ting jeg ikke ellers ville oppsøkt, men som jeg føler er viktig i jobben.

Når Kihl nå reiser seg fra pulten, tar noen andre over jobben.

– Det er en helt annen måte å være på. Jeg tror det blir fint å ha muligheten til å kaste vekk mer tid.

Samtidig legger han til:

– Dette er ord fra en mann som har vært i den nye stillingen i halvannen dag. Kjenner jeg meg selv rett, vil jeg rote meg inn i et verv.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS