Mediene satser i høyden: – Vi ble møtt med motstand fra folk på huset

Hvordan lykkes mediene med høydevideo? Det var tema for NONAs arrangement på Pressens Hus mandag. Flere norske medier har gått over til høydevideo - og delte sine erfaringer med grepet.

TV 2 gikk bort fra breddeformat på TV2.no i høst. 

Diskusjonen om høydevideo i TV 2 startet allerede i 2022, forteller Melina Pambou Sundfør og Øyvind Bakke.

– 80 prosent av brukerne er på mobil, de er vant til høydevideoer i sosiale medier, sier Sundfør.

I forkant måtte de jobbe internt med endringen både i Bergen og Oslo, forteller hun.

– Vi har laget fjernsyn i bredde i over 30 år, nå skulle vi få folk til å tenke høyde. Vi ble møtt med motstand fra folk på huset, forteller Bakke.

– Det å snu en hel bedrift er utfordrende. Dette er noen av de beste i bransjen, som alltid har jobbet i bredde, sier Sundfør.

De forteller at de møtte motstanden med glimt i øyet, humør og grundig opplæring. Blant annet reiste de rundt på turne.

– Så er vi så heldig i TV 2 at vi har en gullgruve av innhold. Vi skulle ikke finne opp kruttet på nytt. Vi hadde bare et par krav, sier Bakke.

Fokus på etikk

Bergens Tidende har også gått over til høydevideo, og har valgt å kalle det «kortikken».

Ylva Storhaug-Paalgard og Hanne Louise Åkernes forteller at de trodde grepet har gjort at flere av brukerne ser mer video enn de hadde forventet.

– Vi trodde brukerne kom til å se 2–3 videoer før de gikk ut av scrollingen. Men de ser opp mot 8–9 video, forteller Åkernes.

En av de viktigste tingene de har hatt fokus på i arbeidet med korte videoer, er etikken.

– Vi ser på det på samme måte som podkastene i starten, da det var helt nytt. Da var det masse prating, og ingen tenkte på samtidig imøtegåelse. Men der har det blitt en opprydning. Den opprydningen trengs også i korte høydevideoer, sier Åkernes.

Storhaug-Paalgard forteller at de har laget egne etiske retningslinjer for vertikal video i BT.

– I krimsaker bruker vi aldri fiktiv lyd, og unngår å bruke bilder som ikke er fra riktig sted. Blant annet bruker vi ikke et arkivbilde av en politibil på et annet sted. Vi er også nøye med forbehold.

Hun legger til at de kan ha det gøy med byråbilder, men at det skal merkes godt.

– Og spesielt er vi nøye med fiktiv lyd, som for eksempel kan forsterke inntrykket i en krimsak. Det er så sykt viktig at vi har tungen rett i munnen på dette.

Bruker læringspunkter fra SoMe

Ole Klevan og Katarina Moneta i NRK presenterte hvordan de jobber med kortvideoer. Siden januar har de produsert over 100 videoer for NRK.no. Klevan forteller at de har brukt Snapchat og læringspunktene derfra i korte videoer. De har 300.000 abonnenter på plattformen.

– Der skal vi lage nyhetsjournalistikk som handler om unge mennesker. Vi skal snakke med dem, ikke til dem. Derfor bruker vi også Snapchat på plattformens premisser, vi filmer oss selv, slik de unge gjør.

De bruker også læringspunkter fra TikTok, selv om de ikke er på plattformen lenger.

– Den raske klippeformen, følelsen av fremdrift og korte videoer er noe vi tar med oss, sier Moneta.

Hun legger til at profiler også er noe de ser går bra på TikTok.

– Og det viktigste for oss er å treffe unge som er på NRK.no et par dager i uken.

Moneta forteller at de har tre dogmer når de lagrer video. 

– Det må ha en aktualitetsknapp. Det må være «what`s in it for me». Og maks to minutter, sier hun. 

Klevan legger til: 

– Unge har en smerteterskel på to minutter. Men igjen, unge kan se flere timer lange videoer på YouTube, hvis temaet er interessant nok.

Ville unngå studio-sending

VG valgte å «snu skjermen» under årets USA-valg, og kjøre sending i høydeformat på VG.no

Roy Furuhaug forteller at de bestemte seg i mai for at de skulle bruke høyde under valget.

– Det er langt mellom lineær-TV og korte videoer. Og Web-TV får problemer når de prøver å gjøre lineære grep.

De droppet å ha studio, forteller han.

– Det er helt bortkastet for oss å bygge et fancy studio. Vi får ikke noe igjen for det. Aller helt ville vi være «on site», men det er en dårlig arbeidsløsning å være på Times Square.

I tillegg ønsket de ikke å binde seg til en maratonsending på over 12 timer.

– Vi stilte krav til de som var i felt. «Hva har du til oss. Vi går ikke live hvis det bare er vanlig status».

Samtidig ønsket de å unngå studio, fordi de ønsket at alle skulle se i kamera.

– Det er veldig vanskelig å slutte å se på seks øyne som ser mot deg. Det fanger mye mer enn når du ser folk i profil, som du gjør i studio. Tanken her er at du skal være med i samtalen, forteller Furuhaug.

De valgte også å variere i uttrykket til reporterne.

– Vi hadde reportere med selfiestang, og noen med kamerateam, sier han og legger til:

– Fire reportere med selfiestang ville blitt til oppkast, så vi jobbet med å variere.

TV 2 når nye høyder med det nye formatet: – Pilene peker oppover på alt vi måler

Dropper tradisjonell TV-sending – VG snur skjermen