Diskusjonen
om høydevideo i TV 2 startet allerede i 2022, forteller Melina Pambou Sundfør og Øyvind Bakke.
– 80 prosent av brukerne er
på mobil, de er vant til høydevideoer i sosiale medier, sier Sundfør.
I forkant måtte de jobbe internt med endringen både i Bergen og Oslo, forteller hun.
– Vi har laget fjernsyn i
bredde i over 30 år, nå skulle vi få folk til å tenke høyde. Vi ble møtt med
motstand fra folk på huset, forteller Bakke.
– Det å snu en hel bedrift er
utfordrende. Dette er noen av de beste i bransjen, som alltid har jobbet i
bredde, sier Sundfør.
De forteller at de møtte motstanden med glimt
i øyet, humør og grundig opplæring. Blant annet reiste de rundt på turne.
– Så er vi så heldig i TV 2
at vi har en gullgruve av innhold. Vi skulle ikke finne opp kruttet på nytt. Vi
hadde bare et par krav, sier Bakke.
Fokus på etikk
Bergens Tidende har også gått over til høydevideo, og har
valgt å kalle det «kortikken».
Ylva Storhaug-Paalgard og Hanne Louise Åkernes forteller at
de trodde grepet har gjort at flere av brukerne ser mer video enn de hadde
forventet.
– Vi trodde brukerne kom til
å se 2–3 videoer før de gikk ut av scrollingen. Men de ser opp mot 8–9 video,
forteller Åkernes.
En av de viktigste tingene de har hatt fokus
på i arbeidet med korte videoer, er etikken.
– Vi ser på det på samme måte
som podkastene i starten, da det var helt nytt. Da var det masse prating, og
ingen tenkte på samtidig imøtegåelse. Men der har det blitt en opprydning. Den
opprydningen trengs også i korte høydevideoer, sier Åkernes.
Storhaug-Paalgard forteller at de har laget egne etiske
retningslinjer for vertikal video i BT.
– I krimsaker bruker vi aldri
fiktiv lyd, og unngår å bruke bilder som ikke er fra riktig sted. Blant annet
bruker vi ikke et arkivbilde av en politibil på et annet sted. Vi er også nøye
med forbehold.
Hun legger til at de kan ha det gøy med byråbilder, men at
det skal merkes godt.
– Og spesielt er vi nøye med
fiktiv lyd, som for eksempel kan forsterke inntrykket i en krimsak. Det er så
sykt viktig at vi har tungen rett i munnen på dette.
Bruker læringspunkter fra SoMe
Ole Klevan og Katarina Moneta i NRK presenterte hvordan de
jobber med kortvideoer. Siden januar har de produsert
over 100 videoer for NRK.no. Klevan forteller at de har brukt Snapchat og læringspunktene
derfra i korte videoer. De har 300.000 abonnenter på plattformen.
– Der skal vi lage
nyhetsjournalistikk som handler om unge mennesker. Vi skal snakke med dem, ikke
til dem. Derfor bruker vi også Snapchat på plattformens premisser, vi filmer
oss selv, slik de unge gjør.
De bruker også læringspunkter fra TikTok, selv om de ikke er
på plattformen lenger.
– Den raske klippeformen,
følelsen av fremdrift og korte videoer er noe vi tar med oss, sier Moneta.
Hun legger til at profiler også er noe de ser går bra på
TikTok.
– Og det viktigste for oss er
å treffe unge som er på NRK.no et par dager i uken.
Moneta forteller at de har
tre dogmer når de lagrer video.
– Det må ha en aktualitetsknapp. Det må være «what`s in it for me». Og
maks to minutter, sier hun.
Klevan legger til:
– Unge har en smerteterskel
på to minutter. Men igjen, unge kan se flere timer lange videoer på YouTube,
hvis temaet er interessant nok.
Ville unngå studio-sending
VG valgte å «snu skjermen» under årets USA-valg, og kjøre
sending i høydeformat på VG.no
Roy Furuhaug forteller
at de bestemte seg i mai for at de skulle bruke høyde under valget.
– Det er langt mellom lineær-TV og korte videoer. Og Web-TV får problemer når de prøver å gjøre lineære grep.
De droppet å ha studio, forteller han.
– Det er helt bortkastet for
oss å bygge et fancy studio. Vi får ikke noe igjen for det. Aller helt ville vi
være «on site», men det er en dårlig arbeidsløsning å være på Times Square.
I tillegg ønsket de ikke å binde seg til en maratonsending
på over 12 timer.
– Vi stilte krav til de som
var i felt. «Hva har du til oss. Vi går ikke live hvis det bare er vanlig
status».
Samtidig ønsket de å unngå studio, fordi de ønsket at alle
skulle se i kamera.
– Det er veldig vanskelig å
slutte å se på seks øyne som ser mot deg. Det fanger mye mer enn når du ser
folk i profil, som du gjør i studio. Tanken her er at du skal være med i
samtalen, forteller Furuhaug.
De valgte også å variere i uttrykket
til reporterne.
– Vi hadde reportere med
selfiestang, og noen med kamerateam, sier han og legger til:
– Fire reportere med selfiestang
ville blitt til oppkast, så vi jobbet med å variere.