Onsdag var det klart for siste møte i Pressens Faglige Utvalg
før sommeren. Tolv saker var oppe til full behandling, hvorav seks var åpne.
På listen står blant annet to klager fra Partiet–duoen
Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne.
Disse sakene skal opp:
- Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne mot TV 2 (ikke brudd, dissens)
- Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne mot Bergens Tidende (ikke brudd)
- Trygve Tømmerås og Magnus Forsberg mot VG (ikke brudd)
- Lars Helge Jensen mot Ságat (brudd)
- Rune Hogstad mot Telemarksavisa (brudd)
- Tore Rasmussen, Legatum mot Utrop (ikke brudd)
- Meløy kommune mot Avisa Nordland (brudd)
- NN mot Se og Hør (brudd, dissens)
- NN mot iFinnmark (brudd)
- NN mot Sør-Varanger Avis (brudd)
- NN mot iFinnmark (ikke brudd)
- NN mot Finnmarken/iFinnmark (Brudd)
Følg sakene her:
Konklusjon: ikke brudd, dissens
Nettavisen-journalistene og forfatterne av boka «Partiet», Jørgen Gilbrant og Steinar Suvatne, mener TV 2 har brutt Vær
Varsom-plakatens punkt 2.2 og 2.3 i tre artikler om boken.
De reagerer på at journalist Lars Joakim Skarvøy dekket boken selv om han omtales og kritiseres i
den, og at TV 2 unnlot å informere leserne om dette. Det samme gjelder
journalist Ingvild Jensen, som er gift med en person som også kritiseres og
truet forlaget med søksmål samtidig som hun dekket boken. Klagerne mener dette
skaper habilitetsproblemer og at TV 2 manglet åpenhet.
TV 2 avviser brudd og
hevder journalistene ikke visste om omtalen før etter publisering. De mener det
ikke forelå inhabilitet og at artiklene kun gjengav bokens innhold.
PFU konkluderte med at det ikke var brudd på god presseskikk, men utvalget var splittet, og almennheten tok dissens. Les mer her.
Konklusjon: Ikke brudd
Duoen har også klaget inn Bergens Tidende for en kommentar skrevet av daværende kulturredaktør Jens Kihl.
De hevder
at Kihl fremsetter flere feilaktige og alvorlige påstander om boken Partiet,
blant annet at den inneholder oppdiktede samtaler, manglende kildearbeid og at
Hadia Tajik ikke ble kontaktet. Klagerne fikk ikke samtidig imøtegåelse og
hevder dette bryter med VVP 3.2, 4.13 og 4.14.
BT avviser brudd og viser til at
kritikken gjelder et offentlig utgitt verk, hvor det er rom for
spissformuleringer og kommentarjournalistikk. De mener kritikken er faktabasert
og innenfor presseetikken.
I denne saken konkluderte PFU med at det ikke var brudd på god presseskikk. Les mer om saken her.
Konklusjon: Ikke brudd
Trygve Tømmerås og Magnus Forsberg har klaget VG inn for PFU
for brudd på Vær Varsom-plakatens punkter 2.6 og 2.8. De mener en politisk
annonse fra «Borgerlig valgseier» etterlignet journalistikk i form og
plassering, og dermed svekket skillet mellom journalistikk og reklame.
Klagerne
påpeker også manglende åpenhet om hvem som finansierte annonsen.
VG avviser
presseetiske brudd, viser til tydelig merking, og understreker at redaksjonen
ikke var involvert. De erkjenner likevel at publiseringen brøt med interne
retningslinjer om å unngå tematisk overlapp mellom annonser og redaksjonelt
innhold.
PFU konkluderte at VG har merket annonsen i tråd med egne retningslinjer – slik de også har gjort i tidligere saker, selv om tematikken var tett opp mot nyhetsbildet.
Ingrid Rosendorf Joys mener det er tydelig at dette er reklame.
– Det er et selvstendig poeng
at reklame skal behandles som reklame. Så er det viktig å sørge for at publikum
skjønner hva som er hva. Her mener jeg det er tydelig.
Eivind Ljøstad roser samtidig klagerne.
– Det er bra at leserne bryr
seg om dette, det er en tilbakevendende tematikk. Det bidrar til at dette er en levende diskusjon.
Konklusjon: Brudd på punkt 2.3
Lars Helge Jensen klager Ságat inn til PFU for brudd på VVP
2.2, 2.3, 3.2, 4.1, 4.14 og 4.15. Han mener artikkelen inneholder udokumenterte
beskyldninger om korrupsjon og rolleblanding, er usaklig, og at han ikke fikk
reell mulighet til samtidig imøtegåelse eller tilsvar. Han peker også på
dobbeltroller hos journalisten og manglende åpenhet om politiske bindinger.
Ságat avviser brudd og hevder det er en meningskommentar om maktstruktur i
Nordkapp, ikke konkrete anklager. De mener Jensen selv har sterke bindinger,
ble kontaktet før publisering, og at kommentaren ikke bryter presseetikken.
Ljøstad sier i utvalget at avisen burde opplyst om journalistens tidligere rolle som ordfører.
– Spørsmålet blir ofte hvor lenge en slik opplysningsplikt skal vare. Men slik jeg oppfatter det, har klager og journalisten vært harde motstandere, og når det da kommer et slikt angrep, mener jeg man bør informere om det.
I innstillingen var avisen felt både på punkt 2.3 og 4.14.
Men utvalget var delt i om avisen skulle gjort mer for å innhente samtidig
imøtegåelse. Flere i utvalget mente saken var i grenseland, men at det ikke var
et brudd.
Anne Weider-Aasen var også i denne saken i tvil om en
fellelse på punkt 2.3 ville føre til en presesens.
– Det er snakk om tre år, og hvis
vi feller, må vi være klare på at det gjelder denne saken. Det er en
personfokusert kommentar.
Konklusjon: Brudd på punkt 4.17
Klager, en takstmann og daglig leder i Takstforum Telemark,
klager Telemarksavisa (TA) inn for PFU for brudd på VVP 3.2, 4.1, 4.4, 4.14 og
4.17.
Han mener avisen har gitt et feilaktig bilde av hans rolle i en byggesak,
overdrevet relasjonen til utbygger, og ikke gitt tilstrekkelig samtidig
imøtegåelse. Han reagerer også på belastende omtale og grove kommentarer i
nettdebatten.
TA avviser presseetiske brudd og mener dekningen er innenfor
samfunnsoppdraget. Avisen viser til god mulighet for imøtegåelse, relevant
omtale av klagers rolle og at kommentarer ble fjernet etter varsling.
PFU konkluderte at det ikke var dokumentert konkrete feil
som rokker ved saken, og at mener at klager må akseptere det kritiske søkelyset
i søken. Likevel mener PFU at kommentarfeltet på Facebook inneholder harde
angrep. Blant annet ble en kommentar om der klager ble kalt en «kjent svindler»,
ble liggende i flere dager.
– Det holder ikke å vente til
at klager gjør avisen oppmerksom på kommentaren. Det må de gjøre selv, sier
Ingrid Rosendorf Joys.
Konklusjon: ikke brudd
Tore Rasmussen klager Utrop inn til PFU for brudd på VVP
1.2, 3.2, 4.14 og 4.15. Han mener han ble utsatt for sterke påstander uten
reell mulighet til samtidig imøtegåelse, da kontakt kun ble forsøkt via
Facebook Messenger.
Rasmussen hevder også at artikkelen bygger på en feilaktig
og ensidig tolkning av en påstått «nazihilsen» fra Elon Musk, uten å nevne
relevante motstemmer som ADL. Han ba om tilsvar, men fikk ingen respons. Utrop
avviser brudd og sier Rasmussen ble forsøkt kontaktet og kunne sendt tilsvar.
PFU konkluderte at Utrop hadde rett til å
omtale Facebook–innlegget, og legger vekt på at de som deltar i offentlig
debatt, må tåle at egne ytringer blir tolket og diskutert.
De skriver at de i det påklagede ikke kan
se noen alvorlige beskyldninger som utløste samtidig imøtegåelse.
– Hvis det hadde vært sterke
beskyldninger her, ville måten Utrop tok kontakt på, ikke vært nok, sier Rosendorf
Joys.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no