Fall for BT og Aftenbladet

Schibsteds regnskap fikk seg en saftig opptur etter konsernets store TV-oppkjøp – med fem milliarder kroners økning av driftsinntektene og et kraftig forbedret resultat jevnt over fjøla.

Men blant konsernets norske medier har resultatet falt for samtlige, utenom flaggskipet VG og datterselskapene E24 og VGTV.

Verst er det for de to regionavisene Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad.

Slik gikk det for Schibsted-avisene:

VG slår tilbake etter kuttåret

BTs driftsresultat falt fra 12 til 3 millioner kroner – Aftenbladet gikk fra 4 millioner i pluss til 4 millioner i minus – mens Aftenposten gikk fra 140 til 133 millioner.

Resultatet i alle tre avisene ble «påvirket av en oppdatert prismodell for delte kommersielle tjenester i Schibsted», sier konsernsjef Siv Juvik Tveitnes i en pressemelding.

Sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Kjersti Sortland, sier til Kampanje at hennes avis blir særlig hardt rammet av den nye prismodellen, som ifølge Schibsted i større grad er «basert på faktiske kostnadsdrivere og omfanget av bruken av delte tjenester».

– Forklaringen på det svakere driftsresultatet er en betydelig økning i kostnader knyttet til tjenester i Schibsted-konsernet. Den nye kostnadsmodellen er en konsekvens av den nye organiseringen av Schibsted og utskillelsen av Vend. Dette er noe vi må forholde oss til, og kostnadsmodellen slo ut i regnskapet for 2025. Men dette er en kostnadsstruktur vi jobber med og tar med oss videre, sier Sortland til Kampanje.

Hun har tro på at de kan vri tilbake over i pluss for 2026.

Sjefredaktør i Bergens Tidende, Trond Olav Skrunes, peker også på den nye modellen som en årsak til det stupende resultatet.

Han sier til Kampanje at det alltid er en diskusjon rundt en slik type fordeling i et konsern – men at den nye modellen tar større hensyn til tjenestene de faktisk bruker.

For ordens skyld: Medier24s nyhetsredaktør Martin Fjellheim var tilknyttet Bergens Tidende som journalist mellom 2021 og 2023.

Schibsted skyter fart etter TV-oppkjøp