Økende antall klagesaker: – Handler om holdninger

Pressens Offentlighetsutvalg (POU), la i forrige uke fram rapporten «Når du ikke engang får svar», hvor de har sjekket antallet klager hos statsforvalterne. 

Under Åpenhetsseminaret presenterte Thomas Frigård og Sindre Granly Meldalen rapporten.

Bakgrunnen for rapporten var at Statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland trakk seg etter et alvorlig brudd på offentlighetsloven. 

Thomas Frigård forteller at det ikke var alle som mente de hadde krav på innsyn. 

– Fordi de mente det var en for stor jobb å sette det sammen. Da kunne vi svare med at andre statsforvaltere klarte det på en dag. 

En statsforvalter har de ikke fått liste fra. 

– Trøndelag støttet innsynet og mente det var bra. Men de hadde ikke dataene, fordi når de fikk klager via telefon, noterte de ikke ned, forteller Medalen. 

Rapporten viser at innsynskrav utenfor postlistene er overrepresentert i klagesakene. I tillegg er mangelfull arkivering og tekniske problemer blant årsakene. 

Naturlig nok er det Oslo og omegn som har flest klagesaker, med 162. Men rapporten har også undersøkt hvor mange klagesaker de forskjellige statsforvalterne har per 10.000 innbyggere. Der troner Troms og Finnmark på topp. 

Bekymret for innbyggerne

Rapporten peker også på tiltak for å bedre statistikken. 

Det er noen små grep som kan gjøres, sier Meldalen. 

– Et av de er så basalt som å ha bedre oversikt. Det bør ikke være særlig ressurskrevende, sier Meldalen.

Britt Sofie Hestvik, redaktør i Kommunal Rapport sier tallene fra rapporten det er gjenkjennelige. 

– Ett tilfelle er et for mye. Hvorfor har vi offentlighetsloven, hvis den ikke følges. 

Hun sier hun bekymrer seg for hva dette betyr for norske innbygger. 

– Journalister og medier er bedre til å bite seg fast og klage til man får svar. Men hva med den gjengse innbygger. Hva skjer når innbyggerne ikke får svar? Det kommer til å gå utover tilliten, og det er ikke løsningen vi må søke i disse tider. 

– Holdninger

Hestvik mener mye av problemene kan løses med holdninger og dialog. 

– Det gjelder over hele linjen. Se på saken hvor Kautokeino nektet å gi statsforvalteren dokumenter etter en klage fra oss. Når de da svarer at det ikke får konsekvenser om de bryter loven, og at de heller vil ta kjeften, da er det holdninger vi må endre. Og det gjelder over hele linjen.

Sivilombud Hanne Harlem sier det er et omfattende og økende problem at folk ikke får svar på innsyn. 

– Det handler om holdninger og enkelhet. Erkjennelsen gjennom forvaltningen hva man glemmer, demokratiet. Og det å gi innsyn er mindre ressurskrevende enn det å avslå innsyn. 

Hun legger til at hun skjønner at man som kommune kan oppleve at man har rett, og derfor ikke skal gi innsyn. 

– Men man løser ikke det ved å ikke følge loven. Du har en plikt til å sende over informasjonen.