Redaktører reagerer på leserinnlegg-trend: – Helt håpløst
LO sendte ut samme leserinnlegg til flere aviser, men med ulike forfattere. Det faller ikke i god jord hos redaktørene.
Denne saken er hentet fra vår søsteravis KOM24.
– Helt håpløst. Får jeg mistanke om slike leserbrev sjekker jeg det, og sletter om det er tilfellet.
Det skriver redaktør i Sandefjords Blad, Steinar Ulrichsen, i en e-post til KOM24.
De var blant flere aviser som nylig publiserte et leserinnlegg fra en representant fra LO. Det viste seg å være kopiert og sendt rundt med ulike avsendere fra organisasjonen.
– Nå i valgkampen får vi svært mange leserbrev, og det er ikke alltid praktisk mulig å sjekke om alle leserbrevet er publisert et annet sted under et annet navn. Nå som jeg er blitt gjort oppmerksom på problemstillingen vil jeg ikke slette leserbrevet siden det alt er publisert, men legge på ekstraopplysninger i en rettelogg, skriver Ulrichsen.
Ikke opplyst om
Trond Gram, informasjonssjef i LO, skriver til KOM24 at de ikke ser på praksisen som problematisk. De har ikke sagt fra til noen av avisene om at innlegget er sendt andre steder.
– Selvsagt må de opplyse om slikt. Det er et klart tillitsbrudd at dette ikke er gjort. Hadde jeg visst det, ville leserbrevet ikke blitt publisert, skriver Ulrichsen.
På spørsmål om de vil være mer oppmerksomme fremover, skriver han:
– Både denne problemstillingen, og utfordringer med KI-genererte leserbrev, gjør det svært krevende å håndtere lokale leserbrevdebatter. Ja, vi vil være mer oppmerksomme, men jeg ser ikke hvordan vi kan lage et helt vanntett system.
Svein Morten Havaas er redaktør i Lister24, som også publiserte innlegget. Han skriver at dette fenomenet har blitt ganske vanlig, og at politikere og andre strengt tatt burde klare å formulere seg på egen hånd.
– I hvert fall ikke sette navnet sitt under «masseproduserte» innlegg av denne typen. Når det er sagt, er dette strengt tatt ikke noe verre enn at statsråder og andre toppolitikere lar sine politiske rådgivere eller egne taleskribenter formulere sine taler og leserinnlegg. Slike innlegg får vi også mange av, ikke minst nå i valgkampen, skriver Havaas.
Han er enig med Ulrichsen i at LO burde vært mer åpne.
– For ryddighetens skyld burde de opplyst om det, ja. Da kunne vi i det minste opplyse våre lesere om at det er slik det forholder seg. Og det ville vi i så fall gjort, for å opptre like ryddig overfor dem.
– Vi hadde kanskje også gått en ekstra runde om vi visste at det var et «masseprodusert» innlegg. Men det er ikke sikkert det ville være avgjørende i spørsmålet om publisering.
Havaas fortsetter med at de er en liten redaksjon som har begrensede muligheter til å undersøke slike innlegg mer nøye.
– I den store sammenhengen må det vel også kunne sies å være et lite problem, så lenge avsenderne står inne for det som er oversendt. Da er det mye verre om avsenderen er falsk og eventuelt utgir seg for å være noen andre, konkrete personer. For oss er det mye viktigere å luke ut den sistnevnte kategorien.
Trond Gram i LO har blitt forelagt all kritikken fra de ulike redaktørene. Han vil ikke svare på noe av kritikken fra redaktørene, men sier at svarene han ga i forrige sak står seg.
– På kanten
Malin Ulsnæs, redaktør i Kulingen, skriver at det er viktig for leserne deres å vite hvem som har skrevet det de leser, i alle sammenhenger.
– I utgangspunktet synes jeg det er en litt på kanten-praksis. Jeg mener politikere spesielt skal etterstrebe åpenhet.
– Burde LO opplyst om dette?
– Absolutt, i forlengelsen av dette med åpenhet. Det er vanskelig å ta gode redaksjonelle vurderinger når man ikke har hele faktagrunnlaget på plass. For en liten avis med få ressurser er slike ting krevende å ettergå konsekvent.
– Det gjør jo at det formidler uriktig informasjon til våre lesere, altså at noen som kanskje ikke engang har sett en tekst før står som forfatter.
Torunn Bratvold, nyhetsredaktør i Bygdeposten, skriver at hun ikke var klar over at innlegget var masseprodusert før KOM24 tok kontakt.
– Som lokalavis er vi opptatt av å gi våre lesere innhold som er tydelig merket med hvem som står bak, og som reflekterer lokal relevans og egen journalistisk vurdering.
– Når samme innlegg publiseres under ulike avsendere i flere medier, utfordrer det vår rolle som uavhengig formidler og redaktørens ansvar for å vurdere innholdet. Vi synes derfor ikke særlig om denne praksisen.
Bratvold mener at det i utgangspunktet ikke burde være nødvendig å oppgi hvem som er forfatter, så lenge innlegget faktisk er skrevet og undertegnet av den som står oppført.
– Når de likevel har valgt å gjøre det på denne måten, er det nok fordi de vet at særlig lokalaviser ofte er mindre tilbøyelige til å trykke innlegg fra forfattere som ikke er lokale. Innlegget burde uansett ikke vært spredd til aviser på denne måten, men når det først ble gjort, burde det vært opplyst om. Hadde vi visst det, ville vi helt klart vurdert annerledes og latt være å publisere innlegget.
De kommer til å være mer oppmerksomme på denne praksisen framover, skriver hun videre.
– Leserens tillit til avisen hviler på at det som står på trykk, er korrekt, også når det gjelder hvem som faktisk står bak et innlegg.
Bekymret
Knut Bråthen, ansvarlig redaktør i Bygdeposten, legger til at han kjenner godt til LO-representanten som sto som forfatter på innlegget de publiserte.
– Det ringte derfor ingen varselklokker hos meg da innlegget kom. At han står inne for innholdet i leserbrevet er jeg ikke i tvil om.
Han er likevel ikke glad for at dette er blitt mer normalt.
– Jeg er mer bekymret for og kritisk til at stadig mer informasjon og kommunikasjon skal styres gjennom informasjonsavdelinger. Det har bredt om seg i et enormt omfang og det har blitt mye vanskeligere å komme i direkte kontakt med personer som sitter med førstehåndskunnskap i saker fordi spørsmålene og svarene skal gå gjennom informasjonsavdelingene.
Rune Steen Hansen i Hamar Arbeiderblad skriver at de ønsker å prioritere gode, unike innlegg med lokal forankring, men at det inn mot en valgkamp er naturlig at det også dukker opp innlegg med mer sentral vinkling.
– Generelt ønsker ikke vi å avvise disse fordi de kan være en naturlig del av en meningsutveksling og debatt som angår også våre lesere. Når disse kommer fra store, solide samfunnsaktører er det naturlig at man fester lit til at de er skrevet av den som faktisk har undertegnet. Dette handler jo også litt om at vi forventer at de lokale aktørene tar eierskap i budskapet som formidles.
Hansen mener alle som sender debattinnlegg til en redaksjon bør spille med åpne kort.
– Det er en mulighet for at innlegget ville blitt vurdert annerledes om det ikke hadde vært undertegnet av en lokal leder. Jeg synes jo også at de lokale aktørene bør legge litt prestisje i å få satt sitt eget preg på debattinnlegget. Det kan ikke være så vanskelig hvis det er noe de brenner for. Kanskje hadde innlegget blitt bedre også.
– Vi kommer garantert til å være enda mer oppmerksomme på akkurat denne problemstillingen fremover, så om ikke annet har i alle fall LO oppnådd det, avslutter han.
