– Harald Henden vil alltid være en del av utenriks­journalistikken i Norge

– Det har aldri vært så farlig å være journalist ute i verden som de siste årene. Nå er det målrettede angrep på journalister, og mange vegrer seg for å bruke pressevest. De har blitt en blink, sier Trond Idås i Norsk Journalistlag (NJ).

Slik minnes de Harald Henden: – Han var den rolige

I en paneldebatt i forkant av førpremieren på dokumentarfilmen om krigsfotograf Harald Henden «Henden – Rekviem for en fotograf», ble krigsjournalistenes rolle, og ikke minst Hendens rolle, diskutert. Førpremieren og paneldebatten ble arrangert av NJ Oslo. 

Henden døde i fjor sommer, litt over et halvt år etter å ha fått påvist kreft i bukspyttkjertelen. 

– Ville ha bedre rutiner

Etter angrepet på Serena Hotell i 2008, hvor Carsten Thomassen ble skutt og drept, ble det gjort endringer i kursingen av norske journalister som skulle jobbe utenlands. Henden forsøkte å redde livet til Thomassen mens de ventet på ambulanse. 

– Det ble en vekkelse for mange. Det ble bestemt at her må vi sørge for at journalister hadde sikkerhetskurs og førstehjelpskurs. 

Idås forteller at de samlet alle som hadde vært på Serena Hotell for å gjennomgå erfaringene. 

– Fellesnevneren for alle andre enn Harald var at de følte seg rustne på førstehjelp, og ville ha bedre rutiner. I etterkant av det snekret vi sammen sikkerhetskurs i Norge. 

Tor Arne Andreassen, journalist i Aftenposten, var også til stede på Serena Hotell. Han sier de norske journalistene var overlatt til seg selv da hotellet ble angrepet. 

– Jeg lærte en lekse der. Jeg regnet med at dette var en tur hvor vi var sikre. Jeg tok ikke med meg noe utstyr. Det henger i meg ennå. 

– Vil alltid være en del av utenriksjournalistikken

Sentralt for paneldebatten var Hendens rolle, både som fotograf, og som menneske. 

– Han var helt sentral i VG-miljøet. Og det var tre sider av han. Det var fotografen Harald, mennesket Harald og kollegaen Harald, sier sjefredaktør i VG, Gard Steiro om Henden. 

Steiro peker på at det alltid blir tatt felles byline-bilder når VGs journalister reiser ut i verden. 

– Når du ser antallet journalister som har hatt sin førstereis med Harald, og ser de bylinebildene, det er ganske mange. Han vil alltid være en del av utenriksjournalistikken i Norge. 

– Ga hjelp på lang sikt

Fotojournalist og tidligere leder i Pressefotografenes Klubb, Marte Christensen, sier Henden var kjempeviktig for bransjen. 

– Jeg er en av de som fikk møte han ute i felt og som han har betydd mye for.

Hun forteller at hun kom til grensen mellom Serbia og Ungarn for å ta bilder av syriske flyktninger. 

– Det første jeg ser i horisonten er en silhuett med hodetørkle og kamera. Han var allerede på plass han. 

I paneldebatten ble det trukket fram flere episoder fra da Henden var ute i verden og dekket krig. Blant annet da han i 2014 bisto med livreddende førstehjelp på en ung gutt midt i et videoinnslag på stranden i Gaza. Steiro fikk spørsmål om denne balansen er noe andre kan lære seg. 

– Det er et godt spørsmål. Jeg skulle ønske vi kunne diskutert dette mer med Harald. Dette er grunnen til mange får det vanskelig etter utenlandsoppdrag. Man føler et behov for å hjelpe. Men Haralds filosofi var at han kunne gripe inn, men han visste hvorfor han var der. Han ga en hjelp på lang sikt. 

– Rakk å bli glad i Harald 

Regissør av filmen, Rune Densta Langlo, fortalte at han fikk mye mindre tid på dokumentaren enn man vanligvis har. 

– Jeg skulle finne Harald på fire måneder. Det er vanligvis den tiden man bruker på å bli kjent. Så jeg har hatt dårlig tid. 

Langlo forteller at Henden var opptatt av å få alle historiene og bildene klippet riktig. 

– Vi jobbet med Irak 2003 en uke før han døde, og han klatret opp trappene til klipperommet. For han var uenig i rekkefølgen bildene var i. 

Langlo er klar på at man ikke kommer unna at dokumentaren er et helteportrett. 

– Men jeg rakk å bli glad i Harald. Og han sa tydelig «du skal ikke holde meg i hånden her. Du skal gjøre jobben din». 

Langlo håper at filmen kan skape debatt om økonomi knyttet til utenriksjournalistikk. 

– Det trengs å snakkes om hvor mye det koster å sende journalister ut, og hvor viktig det er. Og kanskje blir dere stolte av å være journalister. For vi trenger flere som Harald. 

For ordens skyld: Medier24-journalist Torill Henriksen er medlem i Norsk Journalistlag.