I spalten sommerpraten deler et utvalg personer sitt syn på de største snakkisene i bransjen, medieåret så langt og sine ferievaner.
Denne gangen er det ny ansvarlig redaktør i Sogn Avis, Cato Husabø Fossen.
– Hvordan tilbringer du ferien og hva skal du ikke gjøre i sommer?
– Vi skal ha skikkelig Vestlandsferie. På hytta i havgapet på kysten av Sunnfjord, og på hytta inne i fjordene i Ryfylke. Da blir det dessverre ikke tid til å oppsøke 44 grader i en storby i Sentral-Europa. Det er ikke alltid jeg er enig med Dagsavisens Maja Sojtaric, men hun har rett i at det er paradoksalt å forlate Norge akkurat når Norge er på sitt vakreste. Hvertfall for oss som har mulighet til å dra utenlands også utenom skoleferien.
– Hva ville du jobbet med hvis du ikke jobbet med medier?
– I et annet liv kunne jeg kanskje vært kommunikasjonssjef i et mellomstort politisk parti.
– Du får arrangere mediebransjens sommerfest: Hvem holder tale, hvem styrer spillelisten – og hvem bør holdes unna mikrofonen?
– En frisk og opplagt Thorbjørn Jagland holder tale. Det er jo nok å snakke om. Spillelisten blir hundre prosent Eurovision med ymse innslag av skandinavisk sommerpop, og kan styres av KI eller Fredrik Solvang. Min nye Amedia-kollega Eirik Mosveen kan holdes unna mikrofonen, for å forhindre at han taler like langt som han skriver. Selv om det ofte er klokt og vittig det som kommer ut.
– Hvis du kunne fjernet én dårlig vane fra norske redaksjoner før høsten, hva ville det vært?
– At man siterer hverandre blindt før man har ettergått kildeopplysningene eller innhentet egne. Som stort sett går bra, men som i noen få tilfeller fører til at man formidler noe som bare er feil. I verste fall med katastrofale konsekvenser for enkeltpersoner. Jeg tror dette var verre for noen år siden, men som en som har stått på den andre siden er mitt inntrykk at det fremdeles syndes her.
– Skatteetaten legges ned og din sommerjobb er å kontrollere medienes momspraksis. Hvordan går du fram?
– Jeg tror ikke det er formålstjenlig å angripe Skatteetaten i denne saken. Det er politikerne som må lage et regelverk som fungerer i tiden vi lever i.
– Hvilket terningkast vil du gi Schibsteds innføring av pay or consent – og hvordan ville du forsvart din dom i Dagsnytt 18?
– Ingen krise. Det er mulig jeg er yrkesskadet fra mitt forrige virke, men jeg synes det der blåste over veldig raskt. Schibsted gir brukerne et reelt valg, og det kan være helt riktig å gjøre noe, selv om det provoserer noen. Utenlandske bigtech-selskaper stikker av med over tre ganger så mye annonseinntekter som norske aviser, uten at verken Norge eller EU klarer å skattlegge dem. Og dette skal norske medier konkurrere med. Uten tilgang på data er vi enda mer sjanseløse enn vi er i utgangspunktet. Gitt alt vi som forbrukere avgir av persondata til utlandet bare ved å åpne sosiale medier, starte bilen eller ta i bruk robotstøvsugeren, tror jeg de aller fleste i Norge lever fint med å dele den typen data også med norske mediebedrifter.
– Hvilken bransjediskusjon bør parkeres for godt og med hvilket sluttargument?
– Den evige diskusjonen om hvorvidt journalister er for venstreorienterte. Begge sider har litt rett, men ingen har noen løsning. Da er det bedre å få seg litt frisk luft.
