Uenighet om medienes begrepsbruk etter Charlie Kirk-drapet

Drapet på Charlie Kirk i forrige uke har blitt bredt dekket i norske medier. I sosiale medier er det polariserte fronter og flust av kritikk rundt medieomtalen.

Begrepsbruken mediene har valgt for å omtale Kirk har blitt bredt diskutert, og både Danby Choi i Subjekt, Harald Klungtveit i Filter Nyheter og Dagsavisen-kommentator Cornelia Kristiansen (tidligere Medier24-redaktør) har debattert begrepsbruken og omtalen av dødsfallet.

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk er svært skuffet over den norske dekningen av drapet. 

– Det er ikke ofte jeg er så skuffet over norske mediers dekning som jeg har vært i denne saken. Det virker som norske medier ikke kjente til Charlie Kirk, og ble litt overrasket over interessen, sier Selbekk til Medier24. 

– Malt i dystre farger

Han mener norske medier har klistret merkelapper på Kirk. 

– Og det aller verste er at man tar uttalelsene hans ut av sammenheng, og mangler kontekst på hva han sagt og ment. Han blir fremstilt som en rasist og høyreekstrem, og det er langt fra virkeligheten. 

Selbekk mener Kirk har blitt malt med dystre farger. 

– Ja, han tilhørte MAGA og støttet Trump, men mange av hans sitater blir tatt helt ut av sammenheng. Allerede før liket er kaldt smøres det utover. 

Selbekk sier det ikke nødvendigvis er merkelappene som er det verste, men sitatene som ble publisert kort tid etter dødsfallet - han vil ikke peke på konkrete medier.

 – Nyhetsstrømmen handler plutselig om å karakterisere han, heller enn at det er et attentat mot ytringsfriheten, og et drap som skjer mens han utøver sin ytringsfrihet. Med en gang havner man i en diskusjon om hans angivelig ekstreme synspunkter. Det bør vi alle i norsk presse tenke over. 

Selv er han kritisk til Trump, påpeker Selbekk, men sier dekningen den siste uken ikke hjelper på tilliten til den delen av den norske befolkningen som lyttet til Kirk. 

– Etterlater man feil konnotasjoner 

Redaktør for Filter Nyheter, Harald Klungtveit, mener merkelappene som brukes er mindre viktige enn presise, kildebelagte oppsummeringer av historikk, ytringer og tilknytninger. 

– Det krever litt forhåndskunnskap om radikale miljøer og god research. Men en del redaksjoner tror fortsatt at eufemismer er det samme som å være «på den sikre siden» og at det kan erstatte research. Hvis man kaller en radikal, nærmest revolusjonær kristennasjonalist under Trumps vinger «konservativ» eller «høyreorientert» etterlater man feil konnotasjoner hos norske lesere, sier Klungtveit. 

– Store forskjeller på Norge og USA

Medier24 har spurt VG, NRK og TV 2 om vurderingene rundt begrepsbruk i omtalen av Charlie Kirk. Alle tre forteller at de opplever stort engasjement og interesse for sakene om Kirk. 

Redaksjonell leder for nyhet i VG, Eva Therese Loo Grøttum, skriver til Medier24 at de i dekningen har sett at ord og begreper som for andre virker nøytrale, kan oppleves som ladede for andre. 

– Ikke alle oversettelser fra engelsk gir mening på norsk, og det er store forskjeller på både det ideologiske landskapet og den offentlige samtalen i Norge og USA. Derfor har vi lagt vekt på etterprøvbare fakta som hva personer har sagt og gjort fremfor å bruke merkelapper. Det gir leserne et bedre grunnlag til å forstå og vurdere selv. Dette er også noe vi diskuterer løpende i redaksjonen.

VG omtaler Kirk som en høyreorientert aktivist. Loo Grøttum sier det var et aktivt valg basert på det de visste tidlig i dekningen. 

– Etter hvert som vi har fått mer innsikt, har vi lagt mer vekt på å beskrive med konkrete fakta – hva han har stått for, sagt og gjort. Det har vært en utvikling underveis som vi mener har gjort dekningen mer presis og forståelig. Vi er opptatt av å være varsomme med å bruke merkelapper.

– Hatt flere diskusjoner

Nyhetsredaktør i TV 2, Karianne Solbrække, sier de har vurdert merkelapper både ut fra linjen til internasjonale mediebyråer de samarbeider med, hva Kirk selv omtalte seg som, og med fageksperter på området.

De omtaler han blant annet som republikansk aktivist og podkaster. 

– Vi har variert noe, og har hatt flere diskusjoner om dette. For eksempel passe på at meningsinnholdet ikke endrer seg fra amerikansk til norsk, at vi bruker nøytrale begreper som podkaster og lignende, men at vi samtidig på speile det han faktisk sto for.

Solbrække forteller at sakene vekker sterke følelser og reaksjoner i kommentarfeltene. 

– Og det skal vi ta på alvor. Det er nok slik at de fleste i Norge ikke visste hvem han var, men han er godt kjent blant mange unge, og spesielt unge menn. Mange har reagert på det de mener er et negativt fokus på hva Kirk sto for. Dette skal vi være bevisst på, siden det er den gruppen som har lavest tillit til de redaktørstyrte mediene. 

– Kan gi begrenset bilde

Sofie Gran Aspunvik, konstituert fagredaktør i NRK Nyheter, skriver til Medier24 at merkelapper ofte kan gi et begrenset bilde av hvem folk er og hva de står for. 

– Vi prøver så langt vi klarer heller å beskrive og gi relevant kontekst, det gir gjerne en mer presis og helhetlig fremstilling enn én enkelt merkelapp. Derfor har vi blant annet laget journalistikk på hvem Charlie Kirk utpekte som sine fiender, basert på hans sosiale medier-aktivitet.

Hun legger til at det noen ganger er effektivt beskrive noe eller noen i kortform. 

– I tilfellet Kirk har vi brukt ord som høyreaktivist, ytre høyre-aktivist, medieprofil og konservativ. Dette har variert litt ut fra kontekst. 

Hun forklarer at «Turning Point» har de blant annet beskrevet som en kristenkonservativ ungdomsbevegelse, og forsøkt å forklare hva de mener og gjør.

– Det er vanskelig å finne én betegnelse som er fullt ut dekkende. «Ytre høyre-aktivist» har vi vurdert som ganske presist, men vi forsøker som sagt å være deskriptive i dekningen vår.