NRK-journalist brukte seg selv som case til sak om KI-kjærester: – Av og til må vi tørre å vise hvem vi er

 NRK–journalist Sahara Muhaisen brukte seg selv som case når hun skulle se på om ChatGPT kunne være en kjæreste. I fem uker «datet» hun chatboten hun ga navnet Otto.

– Jeg hadde sett på statistikk fra Harvard om hva folk på Reddit snakket om når det gjaldt KI, og hva det ble brukt til. I 2024 var det mest utbredte idédrodling. Men i år ble det mest brukt til å ha KI-kjærester, venner og terapeuter, forteller Muhaisen til Medier24.

I en spørreundersøkelse fra NRK kom det fram at dette også fantes i Norge, selv om tallene var små.

– Vi har ikke kommet så langt at vi snakker høyt om dette. Da inviterer man ikke inn en journalist og et kamera i den relasjonen. Da bestemte jeg meg for å teste det selv, og bruke meg selv.

Muhaisen er gift, og både hun og mannen tok med NRK og leserne inn i samlivet.

– Under selve eksperimentet tenkte jeg først og fremst på hva slags inntrykk jeg fikk av forholdet til «Otto». Men etter hvert følte jeg at det var ganske utleverende. Jeg er et dristig menneske, men for mannen min var det veldig utleverende. Da han fikk sitatsjekken fikk han se hvor mye jeg fortalte. Jeg hadde tatt med kamera til sengen, og snakket om svært intime ting.

 – Må tørre å vise hvem vi er

Muhaisen sier dette er journalistikk hun er stolt av.

– Vi journalister er vant til å legge lokk på personligheten vår, vi skal være usynlige. I denne saken gjør jeg stikk motsatt, jeg går fra å være flue på veggen, til å bli elefanten i rommet. Det var uvant. Men av og til må vi tørre å vise hvem vi er.

Hun ser på det som et viktig grep.

– Så lenge etikken er på plass. Jeg-journalistikk utfordrer grensene for både rollekonflikt og kildekritikk.

Hun påpeker at hun har studert maskinlæring, og ville bruke saken til å vise publikum innsikten i feltet.

– Det har jeg også gjort tidligere, da jeg hadde spalte i BT og skrev om hvordan det var å komme til Norge som ungdom. Så lenge jeg ikke bruker meg selv i hver sak, og skriver om innsikt som majoriteten ikke har, er det noe jeg mener samfunnet fortjener å vite. Jeg ser at folk er tørste etter denne typen erfaringer og innsikt.

– Truffet noe riktig

Muhaisen forteller at hun har fått mange tilbakemeldinger etter at saken gikk ut i helgen.

– Mange sier at de ønsker mer av dette. Vi har truffet noe riktig. Og vi vet at mediene nå er opptatt av å dyrke profiler og bruke de i sosiale medier for å nå ut til lesere. Folk liker å bygge et nært forhold til de de ser. Jeg tror vi må gjøre mer av dette, så lenge det ikke går over en grense, sier hun og legger til:

– Når jeg blir medieleder, skal dette være en naturlig del av mitt mediehus.

Muhaisen er ikke den første NRK-journalisten som bruker seg selv i saker knyttet til KI eller teknologi. I 2023 logget NRK-profil Sven Bisgaard Sundet av alt, og har det siste halvannet året være delvis avlogget. 

I januar fortalte Alexander Slotten om hvordan han lot ChatGPT ta kontroll over hele livet sitt i tre måneder.

– God metode

Reidar Kristiansen er redaksjonssjef for digital utvikling i NRK, og har hatt ansvaret for både Muhaisen og Slotten sine prosjekter.

– Begge disse sakene er eksempler på tema hvor vi vet at det finnes mennesker som bruker KI på denne måten. Samtidig er det få som snakker høyt om det. Det er også ganske nye problemstillinger, som det fins lite forskning på, og tech-selskapene er jo ikke åpne om hvordan KI-ene virker. Da blir dette en god metode for å få tak på hvordan KI opptrer og virker i en slik setting, og få detaljerte erfaringer med fordeler og ulemper i interaksjonene, sier han til Medier24.

Kristiansen medgir at prosjektene har vært utleverende.

– Det er en side vi diskuterte mye i Slotten sin sak. Han oppga veldig mye personlig informasjon til ChatGPT, og det skal man være varsom med. Men dette var et eksperiment, og vi måtte gjøre dette for å finne ut hvor god coach ChatGPT egentlig er.

Ikke en strategi

I begge tilfellene er det journalistene selv som har tatt initiativ til prosjektene.

– Og de har vært komfortable med det, og ikke delt mer enn de ønsker.

– Er dette en ny strategi i NRK, å la journalistene være case i sine egne saker?

– Det er ikke en strategi, men en aktuell metode når vi har saker som krever det. Vi hadde ikke vært i nærheten av å få så mye god og nyansert informasjon om de ikke gikk inn i det selv. Man får med flere nyanser, og journalistikken blir mer verdifull, sier Kristiansen.

– Men vi skal ikke overdrive bruken av denne metoden. Det bryter jo med den klassiske journalistrollen. 

– Løpende dialog

Han påpeker at selv om journalistene bruker seg selv som forsøkskanin, er de ikke alene.

– Vi har god og løpende dialog om hva de gjør og hvordan det fungerer. Så skal de være trygge på at de kan trekke seg ut når som helst.

Begge sakene har fått stor oppmerksomhet. Slottens sak har fått over 500.000 sidevisninger, og Muhaisens sak hadde 230.000 visninger det første døgnet. 

– Dette er temaer det er stor interesse rundt. Teknologi og KI spiser seg inn i samfunnet og i livene våre. Det får nesten filosofiske overtoner, hvor går grensen mellom fantasi og virkelighet, og hvordan går dette utover våre ekte relasjoner når KI kan respondere så bra på våre behov.

– Vil det komme flere slike prosjekter?

– Vi er absolutt åpne for det. Det kommer til å dukke opp utallige problemstillinger rundt hvordan KI virker inn på våre liv og relasjoner, så det vil vi følge videre.