Overgangen til forsideverktøyet Curate betyr at VG får tilgang til verktøykassa flere andre Schibsted-aviser bruker.
– Vi får noen nye muligheter som de andre har hatt en stund, som jeg egentlig har vært litt sjalu på, sier forsideansvarlig i VG, Johannes Gorset.
Johannes Gorset, forsideansvarlig i VG.Foto: Kent Olsen
Nå handler arbeidet om hva den nye teknologien faktisk skal brukes til.
En av mulighetene VG ser på, er mer personalisering av forsiden. Målet er å kombinere saker frontsjefene mener alle bør få med seg, med annet innhold.
– Du har leirbålsaker som vi ønsker at alle får med seg, og en miks rundt det som er relevant for deg.
Lengre liv til større saker
Gorset peker på VGs helgesaker som eksempel. Han forklarer at VG publiserer ofte større saker i helgene, men mange brukere, spesielt unge, er ikke innom før på mandag.
Da kan saken være borte eller havnet langt nede på forsiden. Ifølge Gorset er dette et problem som den nye teknologien kan bidra til å løse.
– Det handler egentlig bare om å bruke ganske enkel teknologi for å vise fram den gode journalistikken for flere, og egentlig sørge for at VG setter dagsorden og er leirbål for alle, uavhengig om de er på VG hver dag, hver tredje dag, eller sjeldnere.
Johannes Gorset på VG-desken.Foto: Kent Olsen
Han sier at dagens forside i praksis ofte blir styrt ut fra behovene til brukerne som er mest inne på VG.
– Vi prøver jo på en måte å ikke gjøre det, men man blir jo dratt mot at folk er ofte på VG, sier han.
Produktleder Christoph Schmitz i Curate i Schibsteds produktorganisasjon sier det er en følge av at en manuell forside er lik for alle.
– Sånn blir jo økonomien med manuell front som er lik for alle. Man optimaliserer alltid for den største brukergruppen.
Redaksjonelle signaler
Med VG over på Curate er alle mediehus er over på samme tech-stack i Schibsted, sier Schmitz.
– At VG nå er en del av dette, gjør det enklere å prioritere og skalere disse tingene for alle.
Christoph Schmitz.Foto: Kent Olsen
For VG betyr ikke personalisering at algoritmene skal styre forsiden alene.
– Min ambisjon er at som frontsjef skal man ikke bare styre den manuelle fronten på toppen. Du eier hele fronten, og vi som frontsjef-team eier algoritmene sammen og skal skru på dem og gi redaksjonelle signaler til hvordan den skal vekte saker. Det er oppdraget vårt, sier Gorset.
Ifølge Gorset styres personaliseringen i dag etter en modell der både lesing og redaksjonell viktighet teller. En sak kan dermed løftes opp selv om den ikke leses best, dersom frontsjefen vurderer den som viktig.
– Hvis saken er dårlig lest, men jeg sier at den er meget viktig, så kommer den øverst. Og hvis den er godt lest, men jeg sier den ikke er så viktig, så kan den havne lengre nede, sier han og fortsetter:
– Det er egentlig akkurat som jeg selv ville prioritert saken på en manuell front. Men litt smartere.
Lengre testperiode
VG har allerede testet personalisering på en mindre del av leserne. Testen omfattet personalisering av nyheter, sport og rampelys.
– Vi så at folk generelt fant mer å lese. De fant ti prosent flere ting å lese, sier Gorset.
Johannes Gorset og Christoph Schmitz.Foto: Kent Olsen
Funnene fra testingen ble analysert og vurdert. Da de så at testbrukere fikk litt mer underholdning og litt mindre innhold de vurderte som samfunnsmessig viktig, ble algoritmen justert.
Schmitz understreker at Curate ikke skal brukes som en ren klikkstyrt anbefalingsmotor a la TikTok.
– Dette er ikke et produkt som vi kunne ha kjørt bare vilt med TikTok-algoritmer for da gjør vi ikke samfunnsoppdraget. Slik er det bare. Det skal inn en redaksjonell vurdering, sier han.
Samtidig understreker han at algoritmene på TikTok og algoritmene til VG og andre Schibsted-medier er forskjellige ting. Han viser til at algoritmene bare kan velge blant redaksjonelt bearbeidede saker som VG selv har publisert, ut fra redaksjonelle signaler.
– Det kan ikke bli noe ekkokammer, sier han, og utdyper:
– Det er VGs saker. Og det er ikke slik at VG produserer så mye politisk stoff om ett politisk parti, vinklet på en spesiell måte som gjør at du ender opp med et fryktelig skummelt ekkokammer.