Ny strategi mot desinformasjon: Nå håper bransjen på konkrete tiltak

Kultur- og likestillingsdepartementet har lagt fram en ny strategi som skal styrke motstandskraften mot desinformasjon fram mot 2030. 

Den nye strategien inneholder over 40 tiltak bygget rundt fem hovedsatsinger. 

– Vi må kjempe for et offentlig ordskifte som er fritt og åpent, uten villedende og skadelig påvirkning. Spredning av desinformasjon truer ikke bare samfunnsdebatten, men også tilliten vi har til hverandre og til demokratiet vårt, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i en pressemelding.

De fem hovedsatsingene er: 

• Styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen
• Ansvarliggjøre sosiale medier
• Styrke redaktørstyrte medier og journalistikken
• Styrke kunnskap og forskning
• Styrke myndighetenes arbeid og samordning

– Målet med denne strategien er ikke å sensurere eller fjerne usann informasjon. Vi skal sørge for at folk har kunnskap, verktøy og tilgang til pålitelig informasjon slik at de kan ta informerte valg. Det er slik vi bygger demokratisk motstandskraft, sier Jaffery.

– I tråd med innspill

NJ-leder Dag Idar Tryggestad sier at de deler ministerens bekymring for unges synkende nyhetskonsom, og at de er glade for at dette er førsteprioritet i strategien. 

– NJ har foreslått å øke innovasjonsstøtten til medier med 10 millioner kroner – øremerket tiltak rettet mot unge. Vi forventer rask oppfølging i neste fireårsperiode, og at det følger friske midler med, sier Tryggestad i en pressemelding og legger til: 

– Strategiens vekt på kildebevissthet, inkludert etablering av sentre for kildevurdering, er også i tråd med NJs innspill.

MBL-direktør Randi Øgrey sier strategien understreker medienes viktige rolle i motstandskraften og at regjeringen sier at de vil styrke de redaktørstyrte mediene. 

– Regjeringen fremhever at mediene er førstelinjeforsvaret mot desinformasjon, og peker bl.a. på viktigheten av å stimulere unge til å bruke redaktørstyrte medier. Det er bra. For å sikre at mediene kan utvikle og ta i bruk formater i lyd og levende bilder, slik de unge forventer, må momsfritaket bli plattformnøytralt. Dette må nå følges opp med konkrete tiltak, gjennomføring og ikke minst finansiering, sier Øgrey i en pressemelding.

Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening sier det er positivt at regjeringen understreker betydningen av redaktørstyrte medier og kunnskap i befolkningen og at de også vurderer å gi tilskudd til et senter for kildebevissthet. 

– Jeg er også positiv til at regjeringen vil styrke arbeidet for økt åpenhet i forvaltningen, sier hun og legger til:  

– Men jeg er overrasket over at strategien er såpass vag på mange områder og ikke gir en enda tydeligere retning. Det er halvannet år siden vi ga innspill til denne strategien og jeg hadde håpet at strategien på flere områder kunne være langt mer konkret enn å bare oppgi at regjeringen skal vurdere ulike tiltak.
Nå håper de at regjeringen kommer tilbake med konkrete bevilgninger. 

– Som styrker de redaktørstyrte mediene og at de også gir støtte til et senter for kildebevissthet. Det haster!

Helge O. Svela, daglig leder i Medieklyngen i Bergen, ønsker også handling foran ord.

– Vi står i fare for å tape i kampen mot desinformasjon hvis vi ikke gjør mye mer, mye raskere. Det er positivt med en strategi, men det er ingenting verdt uten at det følges opp med handling. Nå må det komme penger på bordet, sier Svela.

– Godt rustet

Strategien innebærer også at Medietilsynets arbeid med innsikt og tiltak for å øke befolkningens kritiske medieforståelse blir styrket. 

Regjeringen vektlegger blant annet Medietilsynets ansvar som sentral kunnskapsleverandør for både befolkningen og offentlige myndigheter, med informasjon og veiledning til ulike målgrupper, blant annet om digital kildekritikk, kunstig intelligens og digitale rettigheter.

– Norge er godt rustet, med et mangfold av redaktørstyrte medier, høyt kunnskapsnivå i befolkningen og høy tillit både til myndigheter og hverandre. Men økt risiko gir behov for økt innsats og nye virkemidler. Derfor er det bra at det nå kommer en samlet strategi på dette viktige området, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet i en pressemelding.

 Medietilsynet skal også produsere og formidle kunnskap om spredning av desinformasjon og de samfunnsmessige konsekvensene, med vekt på sosiale medier.

Velsand legger til at Medietilsynet de siste årene har bygget opp et sterkt fagmiljø og nye strukturer for innsikt og tiltak relatert til kritisk medieforståelse. 

– At den nye strategien legger opp til at vi får et utvidet mandat og økte ressurser, gjør at vi kan bidra ytterligere på dette viktige feltet. Medietilsynet er godt rustet til å vurdere konsekvenser av desinformasjon opp mot konsekvensene av eventuelle mottiltak, fordi vi både har kompetanse på ytringsfrihet og ansvar for å ivareta mediemangfoldet, sier Velsand.