– Det setter oss som journalister i en skikkelig klemme

– Det hender jeg får vondt av de folkene som sitter og skriver. De har ikke svaret, og unngår spørsmålene. Det kan ikke kjennes som en særlig samfunnsnyttig jobb, sier journalist Per Anders Todal i Dag og Tid til Medier24. 

Han opplever en utvikling der stadig flere offentlige etater og departementer avviser å stille til intervjuer muntlig og i stedet insisterer på skriftlige svar på e-post, også i komplekse og kritiske saker. 

Ifølge Todal gjør dette det langt enklere for kilder å vike unna, svare på noe annet enn det som blir spurt om – eller i praksis ikke svare i det hele tatt.

– Går i siste instans utover demokratiet

Todal peker på sin egen sak om skolens digitalisering, der han forsøkte å få svar fra Utdanningsetaten i Oslo kommune. Det han mener kunne vært avklart i løpet av et kvarter på telefon, utviklet seg til en e-postutveksling som varte i over én måned – uten at han fikk de konkrete svarene han var ute etter. 

– Hva gjør denne utviklingen med journalistikken?

– Vi får ikke belyst sakene slik de skal belyses, og vi får ikke bedt folk med makt om å begrunne beslutningene sine. I siste instans går dette utover demokratiet, sier han. 

Todal etterlyser en ny kurs i kommunikasjonsfaget.

– Det er ikke meningsfylt, verken for dem som svarer eller for oss journalister. Slik det har blitt nå, er det en parodi. 

Effektiv trenering av avisjournalistikken

Todal har snart vært journalist i 30 år, og tror svar kun på e-post har økt kraftig de siste årene.

– Ved å insistere på skriftlige e-post kan kildene finjustere formuleringene, holde seg strengt til forhåndsdefinerte budskap og kopiere inn svar og «vinne» ved å gjenta dem lenge nok, sier Todal.

Slik unngår de ofte muntlige oppfølgingsspørsmål, sier han.

Han viser til at taktikken fungerer dårlig på radio og TV, der intervjuobjekter kan presses på direkte svar, men langt bedre overfor aviser som jobber under tidspress. 

– Resultatet er at journalistene ofte ender opp med å publisere ikke-svar, noe som også rammer leserne, sier Todal.

– Da sitter jo publikum igjen og lurer på hvorfor det ikke ble svart. Det setter oss som journalister i en skikkelig klemme.

Avviser kritikken

Medier24 har forelagt kritikken for Utdanningsetaten i Oslo kommune – det måtte bli på e-post denne gangen.

 – Vi kjenner oss ikke igjen i at det tok en måned for Dag og Tid å få svar fra oss. Vi har hatt jevnlig dialog med journalisten hele veien, og opplevde at vi besvarte spørsmålene hans i flere omganger, skriver kommunikasjonsdirektør Randi Eriksrud i Utdanningsetaten. 

– Ser Utdanningsetaten behov for å endre eller justere sin dialog med pressen i saker der manglende muntlig kontakt bidrar til forsinkelser og uklarheter?

– Vi opplever i det store å ha et godt samarbeid med journalister, og vi vil fortsatt jobbe for å ha god dialog med mediene om hvordan de ønsker informasjon og svar fra oss.

Hun avviser at Utdanningsetaten har en fast praksis om å kun svare skriftlig, og understreker at etaten er opptatt av å ha en åpen og løpende dialog med journalister, både med bakgrunnsinformasjon og i intervjusituasjoner. 

– Det er et mål for oss at våre fagmiljøer svarer utdypende og rask til journalister når vi får henvendelser, skriver Eriksrud – på e-post.