Hanne McBride starter i september som ansvarlig redaktør i Medier24.
Hennes journalistkarriere startet med øl.
– Hvor og når var ditt første sommervikariat? Hvordan fikk du jobben?
– Mitt første sommervikariat i mediebransjen var strengt tatt ikke i mediebransjen: Jeg tømte askebegre og serverte øl og Upper Ten til norsk mediebransjes tørsteste og fineste en sommer midt på 90-tallet - på Tostrupkjelleren. Da jeg var innom året etter, ble jeg tatt i hånda og leid fra Tostrup, opp Lille Grensen og rett inn i nyhetsavdelingen i Dagbladet. Der fikk avdelingsleder Dag Solberg beskjed om å ansette meg. Jeg begynte som nattreporter et par dager senere, i fast stilling!
– Kombinert med en fast jobb som red.ass klarte jeg nesten å komme opp i full stillingsprosent, som jeg senere byttet inn i sommerjobb som journalist.
– Så sommerjobben på Tostrup ble til sommerjobben i Dagbladets nyhetsavdeling – og det er kanskje den som er mest relevant å trekke fram her.
– Hva husker du best?
– Jeg husker veldig godt introduksjonskurset for sommervikarene. Jeg hadde jo vært ansatt en stund før jeg ble sommervikar, men alle måtte gjennom den samme slusa. Anne Schjølberg, arkivdronning, holdt lynkurs i søk. Det var hun som lærte meg «trunkering» - både ordet og teknikken.
– Jeg har også sterke minner om de viktigste tingene korrekturavdelingen påpekte. Tenk det - en korrekturavdeling! «Ifølge» skrives fortsatt i ett ord, slik journalister oftest bruker det.
– Hvem ble du kjent med som du fortsatt har kontakt med?
– Jeg har en tendens til å bli veldig glad i kollegene mine, og jeg har fortsatt god kontakt med mange fra tiden i Dagbladet. Her om dagen fikk jeg en melding fra han som leide meg opp Lille Grensen. Han var stolt av meg. Da fikk jeg rusk i øyet.
– Gjorde du noen tabber? Hvis så, hvilke?
– Den med morsomst utfall handlet om dårlig kommunikasjon med desken. Sammen med stjernefotograf Espen Rasmussen hadde jeg laget en kjempeviktig, forbrukerorientert test av gatetegnerne på Karl Johan. Jeg poserte for fire forskjellige tegnere. De tegnet, og jeg tok med resultatene til redaksjonen, der et fullstendig ukvalifisert team trillet terning på likhet. Alt lå til rette for en knallsak. På trykk havnet dessverre feil terning på feil tegning og tegner.
– Noen dager senere sto verdens største gatetegner plutselig midt i nyhetsredaksjonen for å snakke med sjefen. Han var ikke fornøyd. Maria Brit Espinoza var ikke sjef nok for ham, så han dundret videre innover i lokalet, mørk i øya. Jeg hadde løpt og gjemt meg bak røykerommet. (Tenk det – et røykerom!) Jeg var redd på ekte og turte ikke gå på Karl Johan resten av sommeren.
– Hva er det viktigste du lærte som sommervikar?
– Å ikke ta med seg egen moralske indignasjon inn i intervjusituasjonen. (Og nå ble jeg usikker på om det egentlig er tautologisk å si «moralsk indignasjon». Holder det kanskje med bare «indignasjon»? Korrekturavdelingen kan gjerne ringe meg om dette!)
– Hva er dine tips til årets sommervikarer?
– Å ikke ta med seg egen moralske indignasjon inn i intervjusituasjonen. Vær åpen og lytt til svarene du får. Det syns jeg er et godt tips til alle journalister, ikke bare sommervikarer.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
