Redaktører kommer og går, men Kjell består. I 44 år har han jobbet i Dagsavisen
- Han skriver ikke kommentarer og du ser han aldri på TV. Men internt er det få som har betydd mer enn nettopp Kjell Austad, skriver Dagsavisen-sjef Eirik Hoff Lysholm.
Denne artikkelen er over to år gammel.
- EIRIK HOFF LYSHOLM, sjefredaktør i Dagsavisen. Publisert i fredagens avis og på Dagsavisen.no.
Det er snart sju år siden jeg satte meg ned i en dyp stol på kontoret til Kjell og raskt skjønte at ingen var bedre i stand til å hjelpe meg med de tankene jeg hadde for å berge Dagsavisen enn denne mannen.
Jeg er den tiende sjefredaktøren Kjell jobber for. Den første het Reidar Hirsti og ble avsatt av Arbeiderpartiets sentralstyre i 1974.
At Kjell Austad er blitt værende siden han begynte som typograflærling for 44 år siden, tror jeg skyldes at han trives.
Andre kan gå på TV og representere Dagsavisen eller skrive i våre spalter, men Kjell, som nå er IT-sjef for hele Mentor Medier-konsernet som eier oss, brenner nok minst like mye for avisen som alle oss andre som er mer synlige utad.
Internt er det få som har betydd mer enn nettopp Kjell.
Da vi denne uka feiret at han er blitt 60 år, fikk jeg lyst til å dele gratulasjonen med alle dere andre som han har jobbet for.
Uten Kjells innsats hadde du ikke fått papiravisen din hver dag, og uten hans engasjement hadde det blitt vanskelig å etablere både Fremtiden og Østfold og nesten umulig å berge Rogalands Avis.
Det er ikke få ganger det har holdt på å gå galt helt til noen har fått tak i Kjell på telefonen. Det er Kjell desken ringer til når de har teknisk trøbbel, reporterne ber om hjelp til alt fra PC-er til telefoner, og det er Kjell jeg rusler inn på kontoret til når jeg vil diskutere fonter eller fargeblandinger, logoer eller arbeidsflyt.
Redaktører kommer og går. Arbeiderbladet-navnet ble byttet med Dagsavisen.
Etter mye hardt arbeid har vi gått fra den ene nederlagsdømte avisen til fire papirutgaver og ti nettsteder. Det er blitt blåst nytt liv i Dagsavisen igjen.
Jeg tror ikke jeg overdriver om jeg sier at vi hver eneste arbeidsdag har vært nødt til å ringe etter Kjells hjelp.
– Dette prosjektet har jeg tro på, sa han til meg da jeg fortalte hva jeg ville gjøre i 2010, og de samme ordene gjentok han både da vi kjøpte RA og da jeg spurte ham til råds om det lille logobyttet vi gjorde tidligere i år.
Hva hadde jeg gjort hvis Kjell ikke hadde hatt tro på prosjektet?
Da hadde jeg lyttet ekstra godt. For det bør man gjøre til nøkkelmedarbeidere som har gått fra å være typograflærling som 16-åring til bedriftens fremste tekniske og digitale spydspiss som 60-åring.
Mange bedrifter har stille helter.
I kveld skal jeg jaggu ta en liten helgeskål for dem alle, men aller mest for vår egen 60-årsjubilant.
God fredag, Kjell!