Tre blodrøde år for Dagsavisen: – Vi kan ikke fortsette å kutte som overlevelsesstrategi

Dagsavisen endte fjoråret med en omsetning på under 100 millioner kroner før første gang på over 25 år.

Avisen landet på 97,9 millioner kroner i fjor, en nedgang på 21,7 millioner fra året før.

I forrige uke la Mentor Medier fram årsrapporten for 2024, og tallene for alle titlene i konsernet.

Har stabilisert trafikken

Daglig leder, Nina Kordahl, sier til Medier24 at nedgang i papirinntektene, sammen med avviklingen av Rogalands Avis og Demokraten, ligger bak nedgangen.

– Det har slått hardt inn på opplaget og brukerinntektene. I tillegg var annonsemarkedet tøft i 2024. Vi la ned Rogalands Avis i starten av året, og etter det slo tredjepartsfallet inn, sier hun.

Samtidig la Dagsavisen om strategi og økte andelen plusset innhold.

– Vi gikk fra å ha mesteparten åpent til å plusse nesten alt. Så det var et røft trafikkfall. Og da tredjepartsplattformene strupet redaktørstyrte medier ble det brutalt, sier hun.

Kordahl sier det er på brukerinntektene de nå ønsker å vokse.

– Nå har vi stabilisert trafikken. Fra høsten til nå har vi hatt litt vekst. Og så er det på digitale abonnenter vi må øke.

I løpet av de tre siste årene har Dagsavisen gått over 30 millioner i minus i driftsresultat, med det blodigste resultatet i fjor. Kordahl sier at de ikke ser for seg et stort overskudd i år, men at de har tilpasset kostnadsnivået etter inntektene. 

– Har forvirret leserne

– Kommer omsetningen over 100 millioner igjen?

– Vi klarer nok ikke det i år nei, men målet er å øke de digitale brukerinntektene. 

Hun påpeker at merkevaren Dagsavisen har vært vanskelig å forstå.

– Vi har forvirret leserne våre, med flere aviser og forskjellige utgaver. Vi må koble oss tilbake til der vi skal være, og levere på det, sier hun.

De siste årene har vært blodige for avisen. Datteravisene Demokraten og Rogalands Avis har begge blitt lagt ned, og de har kuttet frekvensen.

Like etter nyttår gikk sjefredaktør Andreas Heen Haaland-Carlsen på dagen, og Kordahl tok sammen med Lars West Johnsen over. I mars fikk de toleder-jobbene på fast basis.

I januar måtte Dagsavisen igjen nedbemanne igjen, og kuttet 10 årsverk i en styrt nedbemanning.

– Har dere mer å kutte i, hvis dere ikke får snudd trenden?

– Hver gang har vi alltid sagt at det ikke er mer å kutte i, at det ikke er nok penger og vi står med ryggen mot veggen. Men vi er nødt til å komme i offensiv posisjon igjen, vi kan ikke fortsette å kutte som overlevelsesstrategi. Til slutt er det faktisk ikke mer å gå på, sier West Johnsen.

– En rygg og en tittel

Han sier han tror det er godt at alle nå er samlet på ett kontor.

– Det var en lang stund hvor vi var flere ute enn vi hadde her på kontoret. Vi kunne være to stykker her og 15 på Teams. Jeg mener at det ikke er en god måte å drive en redaksjon som er avhengig av hverandres kunnskap på, sier han og legger til:

– Nå har vi én rygg, og én tittel. Vi har vært spredt over det ganske land i et ambisiøst prosjekt om å bli flere aviser og ha flere bein å stå på. Det var ikke bærekraftig.

– Nå har dere ett bein. Hvordan skal dere holde det beinet sterkt nok?

– Jeg tror det er viktig at vi er enige om hvor vi skal og hva vi skal være. Vi må være tydelig på at vi er en sosialdemokratisk avis, og skal dekke politikk og samfunnsliv. Så er jeg helt sikker på at det rommet mellom Aftenposten og Klassekampen har mange lesere, og det rommet skal vi ta.

West Johnsen er likevel tydelig på at det er vanskelig.

– Hele bransjen sliter, men samtidig er det ekstremt tilfredsstillende å gå på jobb og være journalister i den verden vi lever i nå. Det tror jeg alle kjenner.

Mentor Medier øker resultatet - men inntektene står stille

– Det har vært syv og en halv tøffe uker vi gjerne skulle vært foruten