Dagsavisen-sjefen: – Jeg har ingen tro på at man kan sette punktum for omstillinger

Dagsavisen kuttet kostnadene med nesten 20 millioner kroner i 2025, og endte på et driftsresultat på -1,5 millioner, en klar bedring fra -11,1 millioner året før.

– Vi leverte et godt resultat i 2025, og vi ville gått med overskudd om man ser bort fra engangskostnadene. Opplagsutviklingen var positiv utover året og denne veksten ser vi også i 2026, sier daglig leder Nina Kordahl til Medier24.

Lønnskostnadene falt til 46,5 millioner kroner, mot 60,3 millioner året før. Avisen hadde elleve årsverk mindre i fjor enn året før, etter en nedbemanning i starten av fjoråret.

– Nedbemanningsprosessen vi hadde med så store kutt i antall årsverk var selvsagt brutalt for organisasjonen. Vi klarer å lage et godt produkt med de ressursene vi har, og vi håper selvsagt at vi skal komme i posisjon til å kunne investere i flere ressurser.

Inntektene fortsetter å falle

– Vi har færre hender, men gjort valg om noen områder vi ikke dekker. Tilbakemeldingene vi har fått fra markedet på opplevelsen av produktet er positive, og vi merker større interesse for vårt innhold, sier Kordahl.

Inntektene falt med ni prosent, fra 97,9 millioner kroner til 88,9 millioner. Både brukerinntektene, annonseinntektene og pressestøtten sank.

– Hva bekymrer deg mest: lavere abonnementsinntekter, lavere annonseinntekter eller redusert pressestøtte?

– Alle tre inntektsbeinene er viktig for oss, men det er klar at abonnentinntektene er det som bærer, og pressestøtten avhenger av størrelsen på abonnementsinntektene. Annonseinntektene har en nedadgående trend, og der har vi gjort tiltak med å samle annonsesalget i Mentor Medier i ett selskap.

Bekymret for fremtiden

Kordahl forteller at målet for 2026 er å spisse produktet, investere i markedsarbeid for å synliggjøre journalistikken, og å bygge profiler.

– Vi er godt i rute hittil i år.

– Hva er de største usikkerhetsfaktorene for Dagsavisen det kommende året?

– På kort sikt tror jeg Dagsavisen vil klare seg, men på lang sikt er jeg bekymret for både rammebetingelser rundt pressestøtte, og distribusjon av papiravisen, samt konkurransen om tid og lommeboken til leserne.

– Er dere nå ferdig med omstillingsårene?

– Jeg har ingen tro på at man kan sette punktum for omstillinger i mediebransjen. Vi må hele tiden følge med på utviklingen, justere og tilpasse oss.