Kjetil Rolness mener dette Dagsrevy-innslaget gir en feil fremstilling.
Kjetil Rolness mener dette Dagsrevy-innslaget gir en feil fremstilling.

KOMMENTAR:

Dagsrevyen sprer myter om porno og voldtekt

«Noen samfunnsfiender er så gode at man glemmer å drive med journalistikk», skriver Kjetil Rolness.

Publisert

Porno er teori, voldtekt er praksis.

Videovold gjør unge mer aggressive og voldelige.

Dataspill er årsak til skoleskytinger.

Har du levd en stund, husker du disse påstandene. De fikk stor oppmerksomhet, skapte mye bekymring, levde sitt eget liv. 

Men etter hvert ble «sannhetene» ble tilbakevist gjennom forskning. Se for eksempel her og her. De som har fulgt med i timen, vet i dag at det ikke finnes noen enkel sammenheng mellom medieinnhold og skadevirkninger i den virkelige verden - eller på de unges sinn.

Men denne innsikten ser ikke ut til å ha nådd nyhetsavdelingen i NRK. Der sprer man myter som om intet har skjedd siden moralpanikkens glansalder på 80- og 90-tallet. 

Alt basert på udokumenterte eller anekdotiske utsagn fra leger, ungdom og Redd Barna. Uten faglige motstemmer eller kritiske spørsmål.

NRK greier heller ikke å skille mellom antall rapporteringer om et fenomen, og forekomsten av fenomenet i den virkelige verden. Man skulle tro at landets største og mest ressurssterke journalistiske organisasjon var i stand til å unngå en så banal feilslutning.

Økning av hva da?

«Økning i voldtekter» var vignetten til hovedsaken i Dagsrevyen på onsdag. Eller som det het på nrk.no: «Kraftig økning i voldtektstall.»: «748 voldtektsofre kom til overgrepsmottaket i Oslo i fjor. Det er 70 prosent flere enn for ti år siden.»

Dette er utvilsomt et høyt og urovekkende tall. Lignende økninger er slått opp i media før, men oftest med et viktig forbehold om årsaken. 

I 2022 uttalte en spesialsykepleier ved samme overgrepsmottak at de behandlet 600 pasienter i året, og at tallet er jevnt stigende, men: «Vi vet ikke om det skyldes en økning i forekomst eller om det er et uttrykk for at flere oppsøker hjelp, vi håper på det siste.» 

I fjor meldte St. Olavs hospital i Trondheim om en enda større økning, 500 prosent fra 1997. Men en overlege der mente «utviklingen gikk i riktig retning»(!). Hun nevnte Metoo, at kvinner ikke finner seg i hva som helst lenger, at folk er mer oppmerksom på overgrep, og flere er blitt klar over muligheten for å få hjelp: «Jeg tror egentlig ikke at det har blitt noe mer enn det var tidligere, men at det avdekkes mer.»

Overgrepsmottaket i Østfold fikk en dobling av henvendelser etter å ha publisert en kampanjevideo med enorm respons på Facebook. Den handlet om sovevoldtekter. Daglig leder sa til VG: «Jeg tror det er en kombinasjon av at flere har oppdaget at vi faktisk finnes, og at vi har senket terskelen for å oppsøke oss.»

Også politiet har flere ganger understreket at en økning i antall anmeldelser ikke trenger å reflektere en tilsvarende økning i antall voldtekter. Den kan i stedet skyldes økt oppmerksomhet og bevissthet om seksuelle overgrep, og at flere krenkelser i gråsonen blir oppfattet som voldtekt.

Politiet har også tidligere pekt på en utvikling mot en mer liberal og utprøvende seksualkultur der mange er usikker på sin egen rolle og grenser, og der kommunikasjonen svekkes av høyt konsum av rusmidler, og situasjonene blir uklare.

Overgrepsmottaket i Oslo har tidligere uttalt av veldig mange som kommer dit ikke vet hva som har skjedd med dem. Og man blir oppfordret til å komme bare man føler seg usikker, utrygg, ønsker en undersøkelse og noen å snakke med.

Men på Dagsrevyen ble alle omtalt som «voldtektsofre», og antall henvendelser til mottaket ble presentert som «voldtektstall». Som om en mistanke om, eller oppfatning av å ha blitt voldtatt, er det samme som voldtekt i juridisk forstand. 

Vi fikk heller ikke vite at hendelsene ofte er festrelaterte, at både gjerningsperson og fornærmet har vært kraftig beruset og knapt husker noe som helst. I stedet fikk vi en ny runde med anklager mot en god, gammel samfunnsfiende som ingen vil forsvare: Pornografien.

Mye vold i porno?

«De som jobber her [på overgrepsmottaket], tror økningen blant annet skyldes porno», kunne Dagsrevyen opplyse. Ordet gikk til en bekymret kvinnelig overlege: 

«Porno nå er veldig grenseoverskridende. Mye vold. Mye halsgrep, altså at man tar kvelertak på hverandre [sic!] under sex.» Deretter gikk vi rett over til kvelertak i virkeligheten: «Du kan rett og slett ha vært redd for å dø. Det vanskelig å få det til å henge sammen med at det var han kjekke gutten i parallellklassen.»

Men var det porno som forvandlet han kjekke gutten til en overgriper? Var han ikke påvirket av andre stimulerende midler? Kan han kanskje ha utvist voldelighet og grenseløshet på andre områder? 

Videre: Hvor godt vet legen hva som er vanlig i pornografien? Og hva mener hun med vold? Mange som ikke har vært så eksponert for hardcore pornofilm oppfatter ofte handlinger som «voldelige», basert på egne projeksjoner. Blir man opprørt over det man ser, tror man lett at de som deltar er tvunget eller tar skade. 

De som derimot har litt befatning med sjangeren, vil kanskje si: Ja, de knuller på film. Ja, mannen er pågående. Og kvinnen ser ut til å like det. Det kan være fake, det er ikke så vakkert, det ligner mer på gymnastikk enn på romantikk. Men… hvor er volden?

Dagsrevyen fant ingen grunn til å be legen om å begrunne sine påstander, selv om hun uttalte seg langt utenfor sitt fagfelt. Hva en person «tror» om pornografiens innhold og effekt, pleier oftest å si mye om vedkommendes moralske og politiske ståsted, lite om saken selv.

Men det er ikke første gang NRK gjør den første og beste til pornoekspert. I fjor høst rapportere statskanalen at gruppen som soner for seksuallovbrudd i norske fengsler blir flere og yngre. Hvorfor? «Fengselsbetjent Siv Iren Strømmen meiner porno må ta noko av skulda.» 

Et skada bilde av sex

Dagsrevyen fant støtte i årsakshypotesen hos to tredjeklassinger på Edvard Munch videregående skole i Oslo. De «mener porno har fått stor plass i unges liv». Og «kjenner mange som har opplevd seksuelle overgrep.» Uten at verken de eller NRK forklarte sammenhengen mellom det ene og det andre. Det holdt visst å nevne porno og overgrep i samme setning.

Til slutt i onsdagens innslag fikk vi et studiointervju med Monica Sygård, leder i Redd Barnas Norgesprogram. Nyhetsanker Nina Owing stilte ingen kritiske, skeptiske eller nyanserte spørsmål. Og fikk tilbake den forventede blandingen av bekymring og refs: «Dette er dypt urovekkende tall», «Vi har et stort samfunnsproblem» og «Sånn kan vi ikke ha det».

Sygård viste til to rapporter. Først «Ungvold-rapporten 2023» som forteller om en dobling av seksuell vold mellom unge siden 2015. Det hun ikke nevnte, er at forskerne inkluderer «uønsket beføling» i begrepet «seksuell vold». Da blir også dette den vanligste formen for denne type vold. Rapporten sier også at «økningen vi finner først og fremst speiler en generell økt bevissthet blant unge om hva en seksuell krenkelse er».

Den andre rapporten, om «ungdoms perspektiver på porno», har Redd Barna laget selv. Den baserer seg på fokusgruppesamtaler med unge som gir de samme svarene som en avholdsorganisasjon hadde fått om de hadde spurt dem om alkohol. 

Rapporten forsøker ikke noe sted å tematisere porno på sjangerens egne premisser – som «fremstillinger ment å vekke seksuell opphisselse». Og som har med fantasier å gjøre. I stedet blir den oppfattet som virkelighet, seksualundervisning eller verdiformidling. Porno gir – som det heter i selve tittelen på rapporten - «et skada bilde av hvordan sex er»

Ja, omtrent slik Formel 1 gir et skada bilde av trafikk og samferdsel.

«Alle jenter ønsker å bli kvelt»

«Inntrykket er at det vanligste er å søke på og se såkalt mainstreamporno», leser vi i rapporten. Men så, like etter, handler det likevel om tøff og aggressiv sex, uten samtykke. «De som ønsker å se «mildere» innhold, forteller at dette er vanskelig å finne.» Dette står verken til troende eller henger på greip.

Men likevel, på dette tynne og tvilsomme grunnlag, kunne Redd Barna-sjefen sitte i Dagsrevy-studio og uttale seg skråsikkert og uimotsagt om pornografien «normalisering» av en voldelig, krenkende og kvinnefiendtlig seksualitet. Hun siterte en av jentene i undersøkelsen: 

«Det virker som de som ser mye porno, tror at absolutt alle jenter elsker å bli kvelt og dratt og slått i alle mulige retninger og plasser.»

Her kunne - og burde - en alminnelig våken og kritisk journalist ha spurt: Men dette er vel ikke innholdet i pornoen som de fleste ser? Og videre: Gutter i dagens Norge har vokst opp i et ganske likestilt samfunn. De har hele livet vært omgitt av jenter og kvinner, lært å se dem som hele, nyanserte, virkelige personer med sjel og vilje. Personer man kan bli glad i. Hvor sannsynlig er at filmer som viser seksuelle handlinger kan snu opp ned på hele dette kvinnebildet, basert på egen erfaring, og få dem til å tro at jenter elsker å bli behandlet som tøyfiller?

Men nyhetsanker Nina Owing valgte et hyggeligere oppfølgingsspørsmål, litt nærmere preferansene til Redd Barnas kommunikasjonsavdeling:

«Hva kan man gjøre for å hindre at denne type porno nærmest blir sett på som normalen?»

Mitt svar: Man kan slutte å se Dagsrevyen, der denne type porno feilaktig blir framstilt som normalen – og normgivende for virkelig sex. 

Da vil man også slippe å se tendensiøs, men politisk korrekt journalistikk om omstridte emner, som helt glemmer disse punktene i Vær Varsom Plakaten: «Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.» Og: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.»

Forklaringen som ikke hjelper noen

Og til slutt kan jeg svare på en mulig innvending fra leseren: Hva poenget med denne kronikken? Er det viktig for forfatteren å bagatellisere voldtekt og forsvare pornografien?

Absolutt ikke, og tvert imot. Nettopp fordi voldtekt er en så alvorlig overgrep, er det viktig å identifisere dens virkelige årsaker (de er selvsagt flere). Noe som krever litt mer arbeid, litt mer forsiktighet og litt større originalitet enn å peke på en velbrukt og «ekkel» syndebukk som man likevel verken kan fjerne eller endre.

Å definere pornografi som årsak til voldtekt fungerer som avledning fra andre faktorer som både er mer krevende og mer ubehagelig å ta tak i – alt fra russekultur til æreskultur. Porno er i alle fall ikke en forklaring som forebygger framtidige overgrep eller gjør livet tryggere for jenter og kvinner.

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS