Slik ble iTromsø en motor i Polaris Media

Avisen iTromsø høster nasjonal og internasjonal heder for sin bruk av datastøttet journalistikk og kunstig intelligens. Dette mener de er vinneroppskriften.

Kent Olsen Kent Olsen Kent Olsen Journalist

Publisert 27.02.2026 - 05:05

I byen Tromsø, langt fra Europas og verdens største mediehus, har den lille lokalavisen iTromsø fått øynene rettet mot seg for måten de har tatt i bruk datadrevet journalistikk.

I høst fikk de den tyske storavisen Der Spiegel på besøk. Og avisen har blitt invitert til flere verdensdeler de siste årene for å snakke om hva de får til med få ressurser.

I tillegg har de høstet flere priser nasjonalt, som Data-SKUP-prisen, SKUP-diplom og nylig Årets netthode.

– Det har vært stas. Alle journalister jo glad i oppmerksomhet - eller de fleste i hvert fall. Det er uansett gøy. Vi er en bitteliten avis, sier dataredaktør Rune Ytreberg.

Rune Ytreberg Rune Ytreberg

Dataredaktør, iTromsø

Lengre satsing

Siden 2021 har avisen hatt datastøttet journalistikk som en lengre satsing. En av hovedgrunnene er konkurranse. Konkurrenten Nordlys er nærmere dobbelt så store, og iTromsø ønsket å differensiere seg.

– Journalistene våre måtte springe dobbelt så fort for å levere like bra eller bedre enn Nordlys. Det er ikke bærekraftig på sikt. Da må vi lette arbeidet for dem, sier Lars Adrian Giske.

Fra kontorpulten har Rune Ytreberg litt av en utsikt.

I dag er de rundt 25 ansatte, som inkluderer ca. fem årsverk på datadesken.

Med å sette opp et databord og ved å ta i bruk regelbaserte modeller, maskinlæring, samt språkmodeller til slutt, har iTromsø lagt grunnlaget for flere saker som har satt dagsorden.

Databord:

Et databord er en tverrfaglig, redaksjonell enhet som jobber med datastøttet og datadrevet journalistikk.

Et databord typisk består av roller som:

Dataredaktør / datajournalist – ansvarlig for ideer, historier og datadrevet research.
Utvikler / data engineer – bygger og vedlikeholder verktøy som henter og strukturerer data.
Designer / visualiseringsprodusent – lager visualiseringer, diagrammer og interaktive elementer.
Analytiker / data scientist – utvikler analyser, modeller, og statistiske metoder.

Men datagrunnlaget betyr ingenting uten journalistene. Og de velger prosjekter ut fra hvor viktig de tror journalistikken vil være for de som bor i Tromsø.

– Datadesken sitter ikke alene og jobber med datadrevne prosjekter. Data skal settes i kontekst, det skal fortelles en historie, og den skal være menneskelig. Ellers er det ingen som gidder å lese om det, sier Giske.

Lars Adrian Giske Lars Adrian Giske

Leder for redaksjonelle verktøy og KI, Polaris Media

Nøkkelen til iTromsø, mener de to, har vært å involvere hele redaksjonen i datadrevet journalistikk, og jevnlig heve kompetansen.

– Hver journalist her skal ikke være en utvikler. Da får vi ikke gjort noe journalistikk. Men de skal kjenne mulighetsrommet. Da kommer vi veldig langt, sier Giske.

Involverer alle

Journalistene i iTromsø går i turnus. Når større prosjekter settes i gang, er det likevel mulighet for hele redaksjonen å involvere seg.

– Det gjør at noen av prosjektene er blitt vanvittig kraftige, for vi har 20 journalister som er med, forteller Ytreberg.

Et eksempel han trekker fra mer «Byen vår», som var en satsing på ulikheter i Tromsø. Redaksjonen samlet inn og koblet sammen store datasett som skattetall, bilregister og levekårsstatistikk.

– Det endte med at kommunen fikk et 20-talls millioner for å utjevne forskjeller på tvers av bydeler, sier Giske.

Skalering og gjenbruk

Avisen brukte rundt et år på å samle inn data og sette opp prosjektet. Etter prosjektet har de sett på hvordan de kan utvikle metoder og verktøy som kan brukes videre.

– Vi tenker langsiktig når vi gjør disse prosjektene, med metodeutvikling. Vi driver verktøyutvikling som også kan brukes i neste prosjekt, forklarer Giske.

Et ferskt eksempel er saker om Airbnb-markedet i Tromsø, hvor redaksjonen brukte mer omfattende data enn tidligere. I stedet for et år, tok det to uker, ifølge Giske.

Målet er å skalere datajournalistikk.

– Nå kan vi produsere 26 ganger mer kvalitetsjournalistikk i løpet av et år, slår han fast.

– Vi tenker langsiktig når vi gjør disse prosjektene, med metodeutvikling, sier Lars Adrian Giske.

Ytreberg understreker at det er journalistene som bestemmer hvilke verktøy som skal lages, og at verktøyene som lages skal styrke og forbedre journalistikken.

– Vi skal ikke lage verktøy som skal ta jobbene. Vi skal lage verktøy som forbedrer journalistikken. Da får vi journalistene med.

Én av seks

Som en del av mediekonsernet Polaris Media har iTromsø nå blitt én av seks regionale KI-laber, som er en innovasjonshub for journalistikk og teknologi. De andre er:

Adresseavisen
Sunnmørsposten
PM Vest
Fædrelandsvennen
Stampen Media i Gøteborg

Giske har blitt tatt ut av iTromsø for å bli leder for redaksjonelle verktøy og KI i konsernet. Han tiltrådte 1. januar i år.

– Det er en fjær i hatten at iTromsøs KI-sjef er den som nå har fått ansvaret i konsernet. Det er kult for iTromsø, men så savner vi allerede Lars, sier Ytreberg.

Journalistene må skjønne mulighetsrommet til utviklere, mener Lars Adrian Giske.

– For å drive særlig med KI og store data må du ha infrastruktur, som et lite mediehus ikke har råd til, sier Giske.

Ytreberg tror det er store fordeler å hente på å ha KI-laber som er samkjørte i en desentralisert modell, der utviklere er ute blant journalistene.

– Det som har skjedd i andre konsern som jeg ikke skal nevne navn på, er at de lager verktøy som journalistene ikke bruker, fordi utviklerne har tenkt at det er et bra verktøy. Det er det nok, men ikke bra nok, mener han.

Han er glad for at Polaris Media satser på dette.

– Jeg tror det gjør at Polaris-avisene kan komme veldig sterkt ut av dette.