KI-guruens tre råd til mediebransjen: – Den største risikoen er å ikke gjøre noe

(TRONDHEIM): Norske medier står ovenfor et veiskille, mener den profilerte KI-eksperten David Caswell ved Reuters Institute. 

Caswell deltok på Medielederkonferansen i Trondheim for å vise hvordan mediebransjen endrer seg med KI-nyheter.

– Norge og Norden er et utmerket sted for å dyrke fremtidens KI-journalistikk, sier han til Medier24. 

Men det betyr at norske medier må ta noen valg.

– Ekstra vanskelig for de små

Caswell trekker fram det som har fått navnet «vekststang-strategi». Begrepet kommer fra professor Rasmus Kleis Nielsen og innebærer at fremtidens journalistikk er delt i to, med romantisk journalistikk på den ene siden, og moderne journalistikk på den andre.

– På denne vektstangen kan man ikke være i midten. Man må velge. Står man i midten faller man av, forklarer Caswell.

For lokalaviser er utfordringen enda større, mener Caswell. Spesielt dragkampen mellom den moderne og den romantiske journalistikken kan bli mer krevende.

– Det vil være vanskeligere for mange små aviser å skalere alene. De må ta et hardere valg, skal de velge den romantiske journalistikken hvor de er tettere på nærmiljøet, eller skal de prøve å skalere med få midler. Jeg kan ikke få sagt hvor vanskelig de som havner i midten vil få det.

Der har de små avisene i konsern en stor fordel, mener han.

Spesielt Polaris Media, som han trekker fram som et av de mest fremoverlente konsernene på verdensbasis når det kommer til KI.

– De er helt i front når det gjelder å se hva det nye økosystemet i mediebransjen kan bli.

– Må ta aktivt valg

Caswell har også tre råd til de norske mediene om hvordan man skal overleve overgangen.

– Tidligere har risikoen ligget i å gjøre noe som kan vise seg å være feil. Nå er den største risikoen å ikke gjøre noe.

Medieledere må også se på hva slags journalistikk de lager, og hvilke deler av den som kan overtas av KI, mener han.

– Vanlig informasjon som KI kan overta, må man ta høyde for at KI vil overta. Så man må se på hvor mye av journalistikken som ikke KI kan ta. Saker hvor journalister er ute i felt, sitter i kommunestyresalen og snakker med folk. Man må sørge for at størst del av det man har – er der journalister må være med.

Hans tredje råd er å ta et aktivt valg om man vil gå for moderne eller romantisk journalistikk, og å gjøre det raskt.

– For små uavhengige medier er det det viktigste valget. Og der vil nok de fleste gjøre riktig i å velge den romantiske journalistikken, mens fremoverlente konserner kan være «first movers».

– Vi er spillerne

Han mener dagens utfordring ikke er at vi er overlesset med informasjon, selv om vi tror det, men at vi fortsatt forsøker å håndtere informasjon med verktøy og strukturer fra en analog tidsalder.

Styrken ligger i at Norden og Norge er generelt pragmatiske og optimistiske, mener han.

– Det handler om å møte virkeligheten som den er, ta fatt på utfordringene og håndtere dem. Der tror jeg den norske pragmatismen kommer til å gjøre en forskjell, og gjøre Norge bedre rustet til å lede denne omstillingen.

– Men vil fallhøyden da bli større, siden vi både er langt fremme, og har så høy tillit?

– Kanskje, men jeg mener det er feil måte å se på det på. Ideen om å være optimist eller pessimist er meningsløs. Det er ikke slik at vi sitter og ser på en fotballkamp og følger med hva som skjer. Vi er på banen, vi er spillerne. Da kan vi ikke bare tippe på hva som skal skje.