– PFUs uttalelse reiser flere spørsmål, skriver tidligere PFU-sekretær og presseetikk-ekspert Gunnar Bodahl-Johansen.
Foto: Kent Olsen / privat
MENINGER:
Beskyldninger skal aldri stå uimotsagt
«I dag hvor reportasjer og artikler spres ekstremt hurtig, må kravet til samtidighet være skjerpet», skriver Gunnar Bodahl Johansen.
19. mai 2023 publiserte A-magasinet en reportasje om en amerikansk kvinne som ble skadet av behandling hun fikk av en amerikansk kiropraktor. Tittelen er: «Helselotteriet». Reportasjen har en synlig kilde, kvinnens mor. Da saken ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU), hevdet A-magasinet at redaksjonen har flere kilder, men disse kildene er ukjente for leserne, som derfor ikke kan ta stilling til dem. Uansett er det ingen kontradiksjon, eller imøtegåelser, i reportasjen. Den amerikanske kiropraktoren ville ikke uttale seg. PFU konkluderte 25. oktober med at det derfor ikke foreligger brudd på god presseskikk.
PFUs uttalelse reiser flere spørsmål. Det viktige spørsmålet er om norske kiropraktorer har krav på kontradiksjon. Reportasjen er et voldsomt angrep på den amerikanske kiropraktoren og nakkemanipulering som behandlingsmetode. Men reportasjen er unektelig også et sterkt angrep på alle kiropraktorer som benytter samme behandlingsmetode. Leserne sitter igjen med ubesvarte spørsmål om hvor stor risiko det er knyttet til behandlingsmetoden, og om det rett og slett er farlig å la seg behandle av kiropraktorer. Ingen bør bli overrasket over at norske kiropraktorer føler et sterkt behov for å ta til motmæle.
Pressen må heise frem motforestillingene
Reportasjer og artikler som etterlater seg spørsmål leserne ikke får svar på, er i beste fall dårlig journalistikk. Fremsettes det beskyldninger mot noen som ikke får svare på beskyldningene, er artikkelen i verste fall dårlig presseskikk og dermed brudd på de presseetiske normene. Vær Varsom-plakaten består av etiske normer og metodiske krav som har en innbyrdes sammenheng. Det gjenspeiles i kravet til samtidig imøtegåelse (VVpl. 4.14) og kravet til kildekritikk og kildebredde (VVpl. 3.2). Publikum har krav på å bli presentert for en sak fra ulike sider gjennom åpne kilder. Derfor må pressens heise frem motforestillingene. Det følger nettopp av kravet til samtidig imøtegåelse og kravet til kildebredde.
Norsk kiropraktorforening (NKF) klaget både A-magasinets reportasje og en oppfølgende nyhetsartikkel i Aftenposten inn for Pressens Faglige Utvalg. NKF krevde naturligvis ikke rett til samtidig imøtegåelse på vegne av den amerikanske kiropraktoren, men på vegne av sine medlemmer som opplevede et uimotsagt, unyansert og ubalansert angrep på sin yrkesstand. PFU avviste ikke bare NKFs rett til kontradiksjon, men mente det heller ikke var nødvendig å drøfte spørsmålet om kildebredde (Vvpl. 3.2) siden saken dreide seg om det amerikanske helsevesenet.
For enkel konklusjon
A-magasinet kan ikke ha slått opp tragedien i USA bare på grunn av journalistens nære kjennskap til offeret, slik dette er beskrevet i A-magasinets lederartikkel 19. mai. Redaktøren må ha ment at tragedien i USA var relevant for magasinets norske lesere. At journalisten tok kontakt med NKF og stilte flere kritiske spørsmål til nakkemanipulasjon som behandlingsmetode, er et uttrykk for det. NKFs generalsekretær besvart spørsmålene i et fire-siders skriftlig notat, men NKFs innspill ble ikke tatt med i reportasjen i A-magasinet, ifølge klager.
Det er for lett å konkludere med at det bare er den amerikanske kiropraktoren som har rett til en samtidig imøtegåelse. Selv om reportasjen i A-magasinet beskriver en situasjon i USA, rammer den kiropraktorer generelt og norske kiropraktorer i spesielt. Derfor må reportasjen oppfylle både kravet til kontradiksjon og kildebredde.
Den samtidige imøtegåelsen kom inn i Vær Varsom-plakaten ved revisjonen i 1994 for at PFU kunne slå ned på enkildejournalistikken, altså reportasjer og artikler uten kontradiksjon og motforestillinger. Punkt 4.14 skulle sikre at «de som utsettes for sterke beskyldninger» skulle ha adgang til en samtidig imøtegåelse. Retten til tilsvar i ettertid, var allerede et punkt i Vær Varsom-plakaten. Men det var ikke godt nok fordi dette punktet bare ga adgang til å tilbakevise beskyldninger og påstander som allerede var publisert, og allerede ute blant leserne. I dag hvor reportasjer og artikler spres ekstremt hurtig, må kravet til samtidighet være skjerpet.
Mediemakt
Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 tolkes til tider for innskrenkende. Hensikten er at dem som rammes av beskyldninger om faktiske forhold, skal gis mulighet til samtidig imøtegåelse. Redaksjonene plikter derfor å vurdere hvem som reelt sett rammes av beskyldningene. Gjør vi den øvelsen i forhold til A-magasinets reportasje, er det åpenbart at kiropraktorene rammes. Når reportasjen også publiseres i andre Schibsted-aviser, rammes kiropraktorene av den mediemakt Schibsted-konsernet representerer. Derfor er det vanskelig å avvise at NKF - på vegne av sine medlemmer - skulle fått komme til orde i samme reportasje.
Aftenposten har i senere artikler presentert andre påståtte feilbehandlinger. I denne sammenhengen har Aftenposten intervjuet forsker Aleksander Chaibi som representerer en kvalifisert motstemme til A-magasinets ensidige fremstilling. Men det endrer ingen ting på det faktum at A-magasinets artikkel er uten motstemmer og dermed uten en samtidig imøtegåelse og kontradiksjon.
Dessuten - journalistikken har aldri tapt på å heise frem motforestillingene
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
