Derfor reagerer nesna­væringene på Nytt på Nytt

For å forstå hvorfor nesnaværingen reagerer så voldsomt på Nytt på Nytts harselering rundt reetablering av Høgskolen i Nesna, må du forstå høgskolens plass i et lite og tett samfunn.

Høgskolen har vært og er fortsatt hjertet i bygda. Hjørnesteinsbedrift og tradisjonsbærer. Bygda har i over 100 år tiltrukket seg studenter og akademikere.

Nytt på nytt harselerte med nordlendingene. Nå har NRK mottatt tosifret antall klager

Selv er jeg innflytter til Nesna og flyttet fra en god kommunikasjonsjobb i en større by. Frivillig. Å flytte fra by til bygd ga meg et roligere liv nært fjell og hav, samt en spennende og utfordrende jobb som nettkommunikatør. Etter å ha bodd både i Oslo og Tromsø i mange år, ble Nesna et helt reelt førstevalg.

Hvorfor er nesnaværinger så hårsåre da? Tåler de ikke en spøk? Klart de gjør! Nesnaværingen er som nordlendinger flest; selvironisk, direkte og frittalende. For å forstå hvorfor Nesna-folket reagerte så sterkt på forrige ukes Nytt på Nytt-episode, må man forstå hva det lille tettstedet har vært gjennom de siste årene.

Du må forstå hovedtrekkene i prosessen rundt fusjon og etablering av Nord universitet, med påfølgende vedtak om nedlegging tre år senere. Gjennom en rapport full av feil og mangler, gikk Nord universitet inn for nedlegging av sin nylig innfusjonerte partner, Høgskolen i Nesna i 2019. Dessverre verserer det ennå feil tall fra denne rapporten i nasjonale medier og blant noen politikere.

Disse tallene forsøker å bygge opp om Nord universitets nedlegging av studiested Nesna. Det er tall som er vridd og vinklet til formålet. Et populært argument er at Nesna skal ha hatt 21 studenter på et gitt tidspunkt. Dette er rett og slett et oppdiktet tall, og finnes ingen steder i DBHs statistikk. Dette handler mye om definisjonen på hva en fullverdig student er, dersom man studerer fulltid, men via samlinger, mener Nord universitet at man ikke er en fullverdig student. Det reelle studenttallet ved fusjonstidspunktet var 1340.

At Nesna hadde dårligere kvalitet i lærerutdanningene var heller aldri sant. Statistikk viser derimot at på mange områder, de fleste faktisk, hadde Nesna bedre kvalitet enn storebror i Bodø. Dette er jo en sannhet som Nord universitet helst ikke ville fokusere på, naturlig nok da det var lærerutdanningene på Nesna som skulle bort, og ikke de i Bodø. På Høgskolen i Nesna var slagordet lenge «hos oss blir du sett». En liten skole, i et lite samfunn der kontakt mellom lærer og student var god, ga en god arena for læring og tverrfaglighet. Derfor ble resultatet deretter i studiebarometeret flere år på rad, sist i fjor. Nesnastudentene var de mest fornøyde lærerstudentene i Nord universitet.

Da regjeringen offentliggjorde at de ønsker å reetablere høyere utdanning på Nesna, tok fremtidsoptimismen igjen tak i bygda. En flerårig kamp ble oppfattet som vunnet. Men så, under selveste gullrekka, opplevde igjen nesnaværingene å bli konfrontert med usannhetene om at utdanningskvaliteten på Nesna var dårlig, og fredagstacoen endte i vrangstrupen hos mange.

Når Nytt på Nytt velger å lage en slik sak – så gjenspeiler dette hvordan hele Nesna-saken har blitt håndtert av nasjonale medier. Mange formidlere har vist en manglende evne til å sette seg inn i sakens fakta, fordi «selvfølgelig skal en liten høgskole bort» og «den er jo liten og da må den jo være dårlig».

Skup-vinnerne har mistet en ting de mindre mediene fortsatt har: Nærhet til folk

Nytt på Nytt-redaksjonen gjør egentlig ingenting galt, bortsett fra å videreformidle det blant annet NRK og Aftenposten har kommunisert ut siden nedleggingsrapporten ble publisert. Satire basert på faktafeil blir dårlig satire, og det er en selvfølgelighet at dette skaper sinne i en bygd der Høgskolen er flere generasjoners store stolthet. Og når det spøkes med at Nesna utdanner dårlige lærere, ja da treffer du veldig mange hardtarbeidende lærere rundt om i Norges land nådeløst.

Jeg mener både NRK og Aftenposten har hatt en tendens til ukritisk å presentere tall og fakta fra Nord universitets nedleggingsrapport som sannhet. Rapportens feil og mangler har vært tema for mang en nyhetssak og innlegg i norske aviser, men ikke alle har tilsynelatende bitt seg merke i dette. Jeg etterlyser den grundige researchen.

Det som oppfattes fra sidelinjen er at Nytt på Nytt ikke bare harselerer med Nesna, men med sannheten.

Igjen, man tåler da en spøk. Men det Nytt på Nytt gjorde var å videreformidle «alternativ sannhet», og i tillegg mer enn antyde at by og stort er bra, mens bygd og smått er dårlig.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.