– Mediene har vært altfor dårlige til å lytte til publikummet sitt

Danske Zetland har det siste året hintet om ekspansjon til Norge. Nede på Filipstadkaia i Oslo jobber tre personer med å finne ut om ekspansjonen kan bli en realitet.

1. juni flyttet Ingrid Tinmannsvik og Helle Hoås inn i bygget. I høst kom Bendik Mondal inn.

– To genier. To briljante mennesker som på ulike måter vet hvordan man forteller historier som samler folk og bringer oss fremover, sier Tinmannsvik til Medier24.

Tinmannsvik har jobbet i ni år i NRK, sist som redaksjonsleder for Ung-redaksjonen. Før det ledet hun et stort prosjekt for å bringe flere nyanser inn i journalistikken og gjøre den mer konstruktiv, forklarer hun.

– Det er så mange som kjenner på at nyhetsmedier overvelder dem med klikkoverskrifter og alt som ikke funker her i verden. Vi glemmer at vi også må snakke om løsningene på problemene vi står overfor, sier hun.

Ingrid Tinmannsvik Ingrid Tinmannsvik

Medstifter, Demo

Hun så at hun bare kunne komme så langt, og kjente på behov for å gjøre noe mer. 

– Da kom jeg i snakk med Zetland, og vi begynte å snakke om hva som er mulighetene i Norge. Det føltes veldig fort som meningen med mitt liv, forteller hun.

Zetland-modellen

Zetland startet opp i Danmark i 2016. I stedet for løpende nyhetsbilde, publiserer de heller få, men nøye utvalgte saker. De satser tungt på lyd, og bikket nylig 50.000 «medlemmer» - mange av dem unge.

Tidligere i år gikk de inn i Finland med Olli Seuri.

Med økonomisk støtte fra nettopp Zetland skal de finne ut hva behov i Norge er, med navnet Demo.

– Vi har pratet med over 200 nordmenn de siste månedene. Fellesnevneren er at de føler seg undervurdert av mediene i dag. De savner noen som hjelper dem med å se hva som betyr noe og ikke betyr noe i den endeløse strømmen av oppdateringer, forklarer hun.

InFact har gjort en representativ undersøkelse for Demo i august. Ifølge Tinmannsvik viser den at én av to nordmenn mener nyhetsmediene bidrar til mer konflikt i samfunnet.

Undersøkelsen viser også at nordmenn frustrerer seg over klikkoverskrifter, sensasjonsjournalistikk, overdrevent fokus på konflikter og journalister som har bestemt seg for en vinkel på forhånd.

– Der har jeg selv vært en del av problemet. Nå vil vi være en del av løsningen, sier hun, og legger til:

– Vi tror det er rom for mye mer nysgjerrighet og undring i journalistikken.

2026?

Hva som blir det potensielle mediet i Norge er for tidlig å si. Først har de mål om å invitere folk inn for å være med på å skape noe med Demo. 

De mener det er viktig å få oversikt over hvilke temaer folk synes er underdekket, og hvordan Demo kan bli en verdifull del av hverdagen til folk.

– Vi håper å komme i kontakt med titusener nordmenn de kommende månedene, for å stake ut den kursen. Vi tror virkelig at framtidas medier bygges i fellesskap. Det er det viktigste for oss nå, sier Tinmannsvik.

– Mediene har vært altfor dårlige til å lytte til publikummet sitt. Jeg har vært en del av det problemet selv. Vi er litt arrogante. Vi har drevet mye med enveiskommunikasjon. Tiden er inne for å lytte bedre til hverandre, fortsetter hun.

Både lokale, regionale og riksmedier har de siste årene satset på video i høydeformat. Ikke direkte feil, mener Tinmannsvik.

– Det er mye gøy som kan fortelles på visuelle måter, men å bare la algoritmene styre måten vi forteller historier på, det tror jeg ikke er riktig, sier hun.

Hennes erfaring med journalistikk for unge er at de har lyst til å gå i dybden.

– Alt er ikke bare et problem med sosiale medier heller. Vi kan lære av måten man har klart å være mer personlig, mer ærlig, og tatt folk med på sin egen undring mens man forteller historier. Det kan vi bruke inn i mediene i mye større grad.

– Når skal dere redde verden, da?

– Innen 2026. Vi er håpløse idealister, eller håpefulle idealister som virkelig tror at vi alle kan gjøre et lite eller stort forsøk på å bidra til en offentlig samtale som fungerer bedre.