Foto: Kent Olsen

SKUP-diplom til TV 2s dødsenglene

TV 2 og Novemberfilm fikk SKUP-diplom.

Torill Hovd Henriksen Torill Hovd Henriksen Torill Hovd Henriksen Journalist

Kent Olsen Kent Olsen Kent Olsen Journalist

Thomas Venger Claussen Thomas Venger Claussen Thomas Venger Claussen Journalist

Martin Fjellheim Martin Fjellheim Martin Fjellheim Nyhetsredaktør

Publisert 18.04.2026 - 23:18 Sist oppdatert 18.04.2026 - 23:37

(TØNSBERG): TV 2 og Novemberfilm fikk SKUP-diplom for Dødsenglene.

Metoderapporten «Dødsenglene» er laget av Novemberfilm for TV 2, med journalister og programledere som Maria Hushovd Folgerø, Preben Negård, Camilla Brusdal, Janne Amble og Kadafi Zaman. Prosjektet avdekket et skjult miljø der såkalte «dødshjelpere» tilbyr ulovlig aktiv dødshjelp, og identifiserte blant annet en mann som både var dømt og senere innrømmet å ha tatt liv. Serien dokumenterte også et mulig drap i Sverige som tidligere var registrert som selvmord, og viste hvordan sårbare personer aktivt oppsøkes i lukkede nettfora.

Juryens begrunnelse:

Med «Dødsenglene» går Novemberfilm og TV 2 inn i et av de mest lukkede og etisk krevende feltene i samfunnet: Mennesker som ønsker å dø og aktører som tilbyr å hjelpe dem.

Gjennom et metodisk sterkt og bredt arbeid undersøker og avdekker redaksjonen et undergrunnsmarked for ulovlig dødshjelp i nordiske land.

Avsløringene er alvorlige. Redaksjonen dokumenterer et mønster av mulig systematisk kriminalitet, der en allerede domfelt mann fortsatt opererer aktivt, innrømmer drap og knyttes til et dødsfall som nå etterforskes som drap.

Ved å kombinere klassisk kildearbeid, systematisk kartlegging av lukkede nettfora og målrettet bruk av skjult identitet, dokumenterer de hvordan sårbare mennesker oppsøkes og tilbys hjelp til å dø, langt utenfor myndighetenes kontroll eller kunnskap.

Prosjektet utmerker seg ved høy metodisk og etisk bevissthet. Journalistene bygger tillit til kilder, analyserer digitale miljøer over tid og gjennomfører undercover-operasjoner med klare rammer for ikke å påvirke hendelsesforløpet. Samtidig håndterer redaksjonen krevende presseetiske dilemmaer knyttet til skjulte metoder og avvergingsplikt. Dette kulminerte i vanskelige avveininger under tidspress, hvor hensyn til eksponering av kilder og upublisert materiale sto opp mot hensyn til andre menneskers liv og helse.

Journalistikken er visuell, godt fortalt og dokumentert på tvers av plattformer, uten at dramaturgien går på bekostning av etikk og balanse.

Konsekvensene er betydelige: Ny etterforskning, en umiddelbar pågripelse, en bred dagsordensettende debatt om aktiv dødshjelp og avdekking av et hittil ukjent marked for “barmhjertighetsdrap” på bestilling. «Dødsenglene» er grundig, modig og konsekvensrik journalistikk!

Metodisk kombinerte redaksjonen klassisk kildearbeid, rettsdokumenter og systematisk analyse av åpne og lukkede nettfora med mer inngripende metoder. De gjennomførte omfattende undercover-operasjoner med falske identiteter og skjult kamera for å få tilgang til miljøene, og etablerte dialog med sentrale aktører over tid. Informasjon ble verifisert gjennom kryssjekk av meldinger, tekniske spor, dødsannonser og kontakt med pårørende, samtidig som de jobbet bevisst med notoritet og dokumentasjon av all kommunikasjon.

Prosjektet førte til at politiet igangsatte nye etterforskninger og pågrep sentrale personer, etter at journalistene også varslet myndighetene i situasjoner med mulig fare for liv. Arbeidet avdekket at mannen fortsatte virksomheten etter dom, og at han planla nye handlinger, noe som utfordret rettsvesenets risikovurderinger. Serien skapte bred offentlig debatt om aktiv dødshjelp og synliggjorde et rettslig vakuum der alvorlig kriminalitet kunne foregå i digitale miljøer uten tilstrekkelig kontroll.