Sjefen for NRK Vestland: – Vi må finne nye måter å jobbe på

– Det kan være krevende å ta noen ut av den daglige produksjonen for å lage podkast. Da må du prioritere vekk noe, og det kan gjøre litt vondt, sier Dyveke Buanes til Medier24.

NRK Vestland har satset tungt på podkast de siste årene. Den nyeste serien, «Helikopterstyrten» om Turøy-ulykken for ti år siden, har passert 90.000 lyttere. Redaksjonen står også bak podkaster om blant annet rasulykken i Ålesund.

Allerede i 2020 startet NRK et kompetanseløft for podkast i distriktsdivisjonen. Buanes forteller at redaksjonen har valgt å prioritere lyd enda hardere, samtidig som det er et ønske fra sentralt hold i NRK at podkaster skal komme fra hele landet.

– Det riktige er vel å si at vi i perioder prioriterer podkast. Vi tar folk ut av turnus i avgrensede perioder for å jobbe med et prosjekt. Podkastsatsingen vår skal være prosjektbasert, sier hun.

Satsingen innebærer ikke at medarbeidere flyttes permanent over til podkast, understreker hun.

– Vi kjenner, som alle andre, på utfordringen med å nå de yngre brukerne. Jeg har hatt veldig tro på lyd lenge. Samtidig er det viktig at det vi lager holder høy kvalitet. Podkast skal være et premiumprodukt.

Hun peker på at langformat i lyd krever både tid og kompetanse.

– Å drive langformat på lyd er like vanskelig som å drive langformat på TV og nett. Derfor må vi sette av folk som får tid til å utvikle dette skikkelig.

– Har gjort meg selv inhabil

Siden hun tok over som redaktør i 2017 har Buanes ledet NRK Vestland gjennom flere omstillinger, effektiviseringer og nye arbeidsformer.

Hun beskriver sin lederstil som lite autoritær.

– Jeg er opptatt av å gi folk ansvar. Jeg tror ikke på at lederen skal være best i alt, men at man skal trekke opp de store linjene og få folk til å lykkes.

Redaktørrollen har endret seg de siste årene, mener hun.

– Kanskje det tidligere var viktigere å framstå som høy og mørk og aldri innrømme feil. Jeg mener at hvis vi gjør feil, så skal vi rette dem og være åpne om det.

Tidligere i år skrev Buanes et personlig innlegg på Facebook om ungdomskriminalitet og om hennes egen sønn som ble utsatt for vold. Innlegget skapte reaksjoner, også fordi hun er redaktør i NRK.

Buanes sier hun forstår at noen stilte spørsmål ved det.

– Jeg har vært opptatt av at vi som redaktører skal være varsomme i sosiale medier. Derfor har jeg også vært bevisst på at jeg har gjort meg selv inhabil i enkelte saker som berører dette temaet.

Hun understreker at hun har avklart håndteringen internt, og at andre redaktører overtar ansvaret dersom det oppstår saker der hennes personlige engasjement kan skape tvil om habiliteten.

– Det må jeg stå i. Noen mente det var feil, andre mente det var greit.

Fikk kritikk – og flere lyttere

Buanes peker også på en annen omstilling som skapte både internt og ekstern støy.

For to år siden slo NRK Vestland sammen ettermiddagssendingene i Bergen og Førde til én felles radiosending for hele fylket. Grepet skapte sterke reaksjoner, og flere fryktet at Sogn og Fjordane ville drukne i «Stor-Bergen».

Men ifølge Buanes viser lyttertallene at omleggingen har gitt noen flere lyttere.

– Vi ønsket å lage én sending for hele Vestland. Det ble mye styr da vi gjorde det, men nå ser vi at flere lytter enn før også i Sogn og Fjordane.

Lyttertallene fra NRK følger de gamle fylkene, og viser at den daglige dekningen for ettermiddagssendingen i Sogn og Fjordane økte fra 12 til 13 prosent fra 2024 til 2025. For Hordaland økte dekningen fra 4 til 5 prosent i samme periode.

Hun mener erfaringen illustrerer hvordan distriktskontoret må jobbe fremover.

NRK Vestland har færre ansatte enn da hun tok over som redaktør, samtidig som forventningene til innhold på radio, TV, nett og podkast har økt.

– Hele veien blir vi færre. Derfor må vi hele tiden finne nye måter å jobbe på. Vi må prioritere hardere, samarbeide mer og bruke ressursene smartere. Det er den virkeligheten vi står i, sier Buanes.

Disse distriktskontorene leverer mest til Dagsrevyen