Dekker sitt første stortingsvalg etter exiten: – Det er samme kantine, bare et annet bord

 – Det bør være gode tider for kommentatorjournalistikken, sier politisk redaktør i E24, Torbjørn Røe Isaksen. 

Han mener kommentatorjournalistikken er ekstra viktig i den nye pressehverdagen, hvor man bruker flere KI-verktøy i journalistikken.

– Både fordi man da snakker med utrolig mange på bakgrunn, og får fram andre sider av en sak, i tillegg til at det i det tempoet vi lever i, trengs analyserende kommentarer for å få leseren til å forstå et sakskompleks på. 

I fjor byttet Røe Isaksen tittel, fra samfunnsredaktør til politisk redaktør. Han sier trives godt i den nye rollen.

– Ikke bare fordi jeg slipper å bli hetset av Eirik Mosveen for å ha en tittel ingen visstnok forstår. Men jeg synes vi får til mye bra med den kommentatorgjengen vi har, både med kommentarer, podkastene og at vi stiller opp for andre medier.

E24 har tre podkaster. E24-podden, Røe Isaksens egen «Stopp verden» og den ferske «Penger, pølser og politikk».

– Det finnes mange økonomi–podkaster og mange politikk-podkaster, men ingen som prøver å ta de to sammen. Derfor ville vi slå det sammen, spesielt i en tid hvor økonomien blir mer og mer preget av politikken, både fra Det hvite hus, Brussel og fra Stortinget.

– Lav terskel for å prøve

Selv om det de siste årene har blitt en god bunke politiske podkaster, som også snakker om økonomi, mener Røe Isaksen at det er plass til flere.

– For det første er det ikke slik at folk hører på én podkast. Og vi skal ikke diskutere hvem som blir nestleder i Arbeiderpartiet, vi skal diskutere statsbudsjettet og næringspolitikk, sier han og legger til:

– En av mine kjepphester er også å prøve ting. Det skal være lav terskel for å prøve, så får det heller være lav terskel til å dra ut stikkontakten om det ikke fungerer. Så diskuterer vi også andre podkaster som er enda tettere på kjernemålgruppen til E24.

– Hvordan vil du beskrive kjernemålgruppen?

– For å si det enkelt er det folk som følger markedet, fra de som har investert litt, til de som har investert mye.

Savner ikke politikken

Til høsten er det også Røe Isaksens første stortingsvalg etter at han forlot politikken etter valget i 2021. Han beskriver det selv som sitt første valg som tilskuer, ikke deltaker.

– Det gleder jeg meg faktisk veldig til. Det blir en renselse, den endelige bekreftelsen på at jeg er ferdig med politikk og over i pressen. Når valget er over har jeg en hel stortingsperiode i pressen bak meg.

– Får du fremdeles tilbakemeldinger på din tidligere rolle?

– Det er svært sjelden. Jeg fikk én for et par uker siden, etter en kommentar om Arbeiderpartiet. Men da kunne jeg vise til at jeg også at jeg hadde skrevet om Høyre like før.

I starten av sin pressekarriere ble han ofte spurt om å kommentere Høyre, men sa da konsekvent nei for å ha en viss avstand.

– Men nå er det sånn at jeg uten problemer sier ja til å kommentere.

Han blir ofte spurt om han savner politikken, sier han.

– Og det gjør jeg ikke. Kanskje, hvis jeg hadde jeg valgt et liv som var langt unna norsk samfunnsliv hadde jeg kanskje hatt abstinenser. Men dette er i samme bobla. Det er samme kantine, bare et annet bord.

Skeptisk

Til høsten er det også det første valget etter endringene i valgloven, hvor pressen ikke lenger får tilgang til valgdagsmålingene i forkant. Røe Isaksen er skeptisk til den nye loven.

– Jeg synes man burde basere seg på tillit, så lenge at den ikke blir misbrukt, og det kan jeg ikke si at den er blitt.

Han legger til at det nok ikke er et stort tap at det blir større usikkerhet. Men han stiller spørsmål til hvorfor loven ble endret.

– Mye av forholdet mellom pressen og politikken i Norge er bygget på en del uskrevne normer og en del tillit. For eksempel, hvis en redaksjon avslører en politiker, er det god kutyme å ikke gå til en annen redaksjon for å sabotere det.

– Den tilliten, og ta vare på det forholdet, så verken pressen eller politikerne misbruker det, synes jeg er veldig viktig. Den nye loven er ikke en bekreftelse på det.