NTB tjener 2,5 millioner i året på bildejakt

MDG-politiker Daria Maria Szymaniuk i Stavanger og blogger Gunnar R. Tjomlid har begge fått krav fra NTB for skjermdumper brukt i samfunnsdebatt. Begge mener praksisen skremmer folk ut av den offentlige samtalen, ifølge Stavanger Aftenblad.

– Jeg fikk krav på tre bilder som jeg har brukt i bloggen min. Et av bildene var 10 år gammelt, mens et annet var et screenshot av en sak i DN. Det tredje var en Facebook-artikkel hvor man diskuterte vaksine, sier bloggeren Gunnar R. Tjomlid til Medier24. 

Han endte opp med å betale for det eldste av bildene, mens han slapp kravet om de to andre etter mange e-poster fram og tilbake.

Tjomlid ble redd for flere krav og endte opp med å avpublisere 1800 av de til sammen 2000 bloggpostene han hadde lagt ut i løpet av 20 år. 

– Jeg aner ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Og jeg mener det er et stort problem at de sender ut krav om honorar for skjermbilder som er nødvendige for å diskutere ting som har stått i avisene. Det begrenser samfunnsdebatten, sier Tjomlid. 

Han har fått et råd fra advokat om å ta kravene til retten for å få en rettspraksis, men er redd for kostnadene om han ikke vinner fram med et slikt søksmål.

– Vi trenger en tydeliggjøring av sitatretten for bruk av bilder. Etter mitt syn er åndsverkloven noe diffus når det gjelder sitatretten, sier Tjomlid. 

– NTB mener det er helt greit å dele en link i bloggen, mens byrået mener det er ulovlig om jeg manuelt tar et skjermbilde. Det synes jeg er absurd, og ingen mediehus driver en slik praksis.

Sitter igjen med brøkdel

Bildebyråsjef i NTB, Elisabeth Høiberg, bekrefter overfor Medier24 at byrået får inn ca. 2,5 millioner i gjennomsnitt hvert år ved å sende krav til organisasjoner og bedrifter som har brukt bilder uten tillatelse. 

Siden 2019 har det danske selskapet Copyright Agent brukt KI-teknologi for å kontrollere bruken av NTBs bilder. Selskapet har utviklet sin egen unike programvare og har flere internasjonale bildebyråer som kunder.

– Vi sitter bare igjen med en brøkdel av det vi kunne hentet inn om alle som brukte våre bilder betalte for det. Et antall krav blir i tillegg frafalt før vi sender dem ut. Vi fakturerer for eksempel ikke privatpersoner som bruker bildene våre, men bedrifter, offentlige aktører, enkeltaktører med kommersiell virksomhet og andre som burde kjenne til kravene i åndsverkloven.

– Hva med politikere?

– De regner vi ikke som privatpersoner i saker som dette. De bør kjenne til lovverket.

Høiberg sier at kravene blir saksbehandlet av ansatte i NTB før de sendes ut. De behandler ca. 1000 saker hvert år. Som hovedregel sendes det ikke ut krav for bilder som har blitt publisert for mer enn seks år tilbake i tid.

– Vi forvalter rettighetene til våre egne fotografer og fotografer gjennom våre internasjonale samarbeidspartnere. Det forventes derfor i aller høyeste grad at vi forvalter disse rettighetene riktig. Fotojournalistikk koster penger og det ligger et stort maskineri og mye teknologi bak vårt bildetilbud. Brudd på opphavsretten var tidligere vanskelig å kontrollere, men nå har vi fått teknologi til å følge opp i etterkant, sier Høiberg.

NTB har betalt advokat Jon Wessel-Aas for å utarbeide «en rettslig forklaring» om bruk av NTB-bilder uten lisens. 

– Å ta en skjermdump av en nettavisartikkel eller del av en nettavisartikkel, som omfatter et bilde, regnes etter åndsverkloven som en kopi av bildet i artikkelen. Ofte kalles slike skjermdumper også «faksimiler», men etter åndsverkloven behandles de som alle andre former for kopier. Det finnes ikke noe eget unntak for faksimiler, ifølge Wessel-Aas.

Derimot er det adgang til å publisere lenker til bilder om de allerede er lagt ut lovlig på nettet, for eksempel gjennom nettaviser. Eller om man legger ut en lenke som viser et bilde i sosiale medier.

Sitatretten er uklar

Jussprofessor Olav Torvund mener Åndsverklovens paragraf 29 som omhandler sitatretten er uklar. 

– Det er ingen tvil om at du kan sitere bilder, ofte gjort gjennom faksimiler. Men hvor grensen går, er veldig uklart. Om man tok et eksempel til retten, ville det bli en skjønnsmessig avgjørelse uansett, sier Torvund til Medier24.

Åndsverkloven § 29 gir rett til å sitere fra offentliggjorte verk og fotografier, også uten samtykke fra rettighetshaveren.

Et annet unntak fra hovedregelen gjelder pressens mulighet til å gjengi offentlige verk og fotografier ved omtale av «dagshendinger», jf. åndsverkloven § 36 annet ledd. Ved anvendelse av § 36 annet ledd er det ikke nødvendig med samtykke fra rettighetshaveren, men det skal i etterkant av publiseringen betales et vederlag for bruken.

Advokatfirmaet Rogstad saksøkte VG for bildetyveri i 2020, men tapte i både tingretten, lagmannsretten og til slutt Høyesterett. Saken gjaldt VGs bruk av femten portrettbilder av firmaets advokater og to bilder fra en sosial sammenkomst i firmaet. 

Domstolene konkluderte med at VGs bruk av bilder fra firmaets nettsider og Facebook var innenfor sitatretten, og at ytringsfriheten veide tyngre enn opphavsretten i denne saken, spesielt med tanke på VGs journalistiske formål og kritiske søkelys. 

Høyesterett mente § 36 annet ledd måtte anvendes i dette tilfellet. Advokatfirmaet krevde 1,5 millioner, men fikk bare 400 kroner per bilde fra VG.

– Her legger retten vekt på at bildene ble brukt i en nyhetssammenheng som var viktig for ytringsfriheten, men med dagens lovverk og stadig nye direktiver fra EU, er det krevende å trekke klare grenser for sitatretten når det gjelder gjenbruk av bilder, mener Torvund.