VGs Even Nævdal skal teste 13 par joggesko: – Der går grensen

I spalten sommerpraten deler et utvalg personer sitt syn på de største snakkisene i bransjen, medieåret så langt og sine ferievaner.

Denne gangen er det VG-journalist Even Nævdal.

– Hvordan tilbringer du ferien og hva skal du ikke gjøre i sommer?

– Jeg skal en tur til Budapest med noen venner og innom Wien igjen. Etter en uke med Eurovision-dekning der nede i mai sammen med herlige kollegaer, føler jeg at jeg skylder meg selv å oppleve byen ordentlig. Ellers skal jeg prøve å koble av, selv om det nok blir vanskelig å la være å sjekke både TikTok-tall og sniktitte i Slack-kanaler.

– Jeg skal også, av alle ting, bruke litt av ferien på å teste 13 ulike løpesko som jeg har sagt ja til. Det er i hvert fall en god unnskyldning for å komme seg ut og bevege seg.

– Det jeg ikke skal gjøre, er å ta med de 13 løpeskoene til Budapest og Wien. Der går grensen.

– Hva ville du jobbet med hvis du ikke jobbet med medier?

– Det måtte i hvert fall fortsatt ha handlet om formidling. Jeg synes det er skikkelig gøy å få folk til å bli nysgjerrige, enten det handler om et skolefag eller en nyhetssak. Samtidig har jeg en litt overraskende sans for servicefag. Jeg stortrivdes faktisk da jeg jobbet i pølsedisken på IKEA i ett år, mens de fleste kompisene mine var i militæret.

– Så uansett hva det hadde blitt, tror jeg det måtte vært en jobb der jeg fikk møte mennesker og formidle historier. Det er kombinasjonen av de to jeg synes er aller morsomst, og det er nok også grunnen til at jeg endte opp i journalistikken.

– Du får arrangere mediebransjens sommerfest: Hvem holder tale, hvem styrer spillelisten – og hvem bør holdes unna mikrofonen?

– Stort oppdrag her altså! Heldigvis opplever jeg at mediefolk er ganske enkle å få med på en fest. Jeg gjør det enkelt:

– Jeg vil se en fargerik Steffen Pettersen ta ansvar for festlekene. Spillelisten skal være utelukkende låter fra elskede Epidemic Sound, håndplukket av Maren Olava Hütt. Berit Berg fra Adresseavisen får holde en spontan og usminket tale i miksen (alltid behov for trønderstemning!).

– Mulig dette bare gjelder oss VG-folk, men et «Okæy folkæns!» fra Gard Steiro er en ganske solid måte å sparke i gang kvelden på. Det er i hvert fall slik han starter ALLE fellesmøter på. Love it.

– Hvis du kunne fjernet én dårlig vane fra norske redaksjoner før høsten, hva ville det vært?

– Jeg er i hvert fall en stor forkjemper for å teste og eksperimentere med nye formater raskt, i stedet for å diskutere dem i det uendelige. Da er det fort gjort å havne på etterskudd. Mediebransjen og publikums vaner endrer seg jo hele tiden, og ikke alle ideer trenger å være ferdig tenkt før de prøves. Noen av de beste konseptene kommer nettopp fordi noen tør å teste, lære underveis og justere kursen.

– Skatteetaten legges ned og din sommerjobb er å kontrollere medienes momspraksis. Hvordan går du fram?

– Aiaiai. Da måtte jeg først ha satt meg ekstremt godt inn i regelverket. Så hadde jeg nok ganske raskt innsett at momspraksis ikke var min største lidenskap, og vendt snuten tilbake til journalistikken.

– Hvilket terningkast vil du gi Schibsteds innføring av pay or consent – og hvordan ville du forsvart din dom i Dagsnytt 18?

– Jøss, her aner jeg ikke altså. Dette blir nesten litt som å be en servitør gi terningkast til restauranten han jobber på. Hvis jeg først skulle havnet i Dagsnytt 18, hadde jeg nok prøvd å styre samtalen på Eurovision. Det er et felt jeg føler meg vesentlig tryggere på.

– Hvilken bransjediskusjon bør parkeres for godt og med hvilket sluttargument?

– Jeg synes vi kan parkere diskusjonen om at journalister på TikTok eller andre sosiale medier egentlig bare vil bli influensere. For min del blir det helt feil. Jeg valgte denne karrieren fordi jeg liker å formidle, overraske og gjøre folk nysgjerrige.

– De journalistene jeg beundrer mest, er de som tør å gi videoene sine litt identitet. De tør å være seg selv, samtidig som journalistikken står støtt. Jeg opplever faktisk at det gjør innholdet mer troverdig, ikke mindre.

– Så klart finnes det en balansegang, men jeg synes de aller fleste treffer den veldig godt. Til syvende og sist bryr publikum seg nok mer om at de lærer noe eller blir engasjert enn om journalisten smiler litt ekstra eller har en tydelig personlighet på kamera.

– Og når jeg først har muligheten: Gooood sommer til alle herlige mediefolk!