Resultatet falt med sju millioner: – Underliggende drift går bra

Fædrelandsvennen fikk et årsresultat på 9,5 millioner kroner i 2025. Det er en bratt nedgang fra 16,5 millioner året før.

Driftsresultatet falt fra 16,8 til 6,9 millioner kroner. Omsetningen endte på 213,5 millioner, opp fra 212,6 millioner kroner i 2024.

– Vi har noen engangseffekter i 2025 som trekker opp kostnadene. I det store og hele er det et ok resultat i jubileumsåret vårt, hvor vi ble 150 år og markerte det en del, sier daglig leder Håvard Kvalheim.

Nådde abonnementsmål

Han peker på at avisen i fjor satte abonnementsrekord, gjennomførte flere viktige journalistiske prosjekter, og ble kåret til årets bedrift av Næringsforeningen i Kristiansandsregionen.

– Den underliggende driften går bra, sier Kvalheim.

Inntektene fra abonnement og løssalg økte med fem prosent, fra 140,8 til 148 millioner kroner. De digitale brukerinntektene vokste med 13 prosent og endte på 76,5 millioner. Kvalheim sier veksten er en kombinasjon av prisøkning og nye abonnenter.

– Vi har gjort normale prisjusteringer gjennom året, men vi har også hatt en fin vekst i opplaget. I strategiperioden har vi hatt som mål å nå 45.000 abonnenter ved utgangen av året. Det klarte vi, sier Kvalheim.

Annonseinntektene falt med 9,5 prosent, fra 69,8 til 63,2 millioner kroner.

– Vi har sterk vekst i abonnementsinntektene, men nesten ti prosent nedgang i annonseinntektene i et krevende marked. Det er ikke uvanlig i vår bransje, men det gir en svak topplinjevekst samlet, sier han.

Kostnader til havepensjon

Papirinntektene fortsetter å gå ned, men Kvalheim sier de har gjort prisjusteringer. 

– Så inntektene går ikke like mye ned som volumet. Volumutviklingen på print er på nivå med bransjen for øvrig.

Kvalheim sier at avisen foreløpig ikke vurderer å redusere utgivelsesfrekvensen på papir.

– Vi har ikke gjort det ennå. Vi ønsker å opprettholde et så godt produkt som mulig, så lenge som mulig, for abonnentene som liker det.

De samlede driftskostnadene økte fra 195,8 til 206,5 millioner kroner. Lønnskostnadene steg fra 85 til 98,4 millioner. Ifølge årsberetningen skyldes økningen blant annet generell lønnsvekst og avsetninger til gavepensjon. Kvalheim peker også på sistnevnte som hovedårsaken til nedgangen i resultat.

– Vi har hatt en runde med gavepensjon og avsatt alle kostnadene knyttet til den i 2025. Det gir engangseffekter på lønnsposten, sier Kvalheim.

Han venter et sterkere resultat i inneværende år.

– Vi kommer ikke til å ha slike omstillingskostnader i år, så vi forventer at resultatet blir bedre i 2026. Nå er vi halvveis, og resultatet ser litt mer positivt ut enn på samme tid i fjor.