Marte Spurkland, redaktør i H magasin.

Anonymiserte journalisten i sak om omstridt operasjon: – Hadde to valg

H magasin-redaktør Marte Spurkland mener strikken må kunne tøyes på samtidig imøtegåelse. – Mange historier forsvinner, sier hun. 

Publisert Sist oppdatert

H magasin vant «Fagpressens journalistpris» for saken «Bryllupsnatta», hvor journalisten er anonymisert. 

Det ikke var planen i utgangspunktet at journalisten skulle være anonymisert i saken, forteller redaktør Marte Spurkland til Medier24.

– Vi ønsket å gjøre et poeng av at de var nære i alder, at de begge skulle gifte seg, og var ganske like. Så selv om de hadde helt forskjellig utgangspunkt på vei inn i giftermålet, slik at vi kunne vise de kontrastene. Og vi ga journalisten en stemme inn i saken. Men det betød på et tidspunkt at vi måtte anonymisere henne også, sier hun.

Møttes på «nøytral grunn»

Magasinet som utgis tre ganger i året, velger et overordnet tema for hver utgave. Denne utgaven hadde tematikken «Det verste du kan si».

– En av frilanserne har mange kilder i minoritetsmiljøet, og mente at det verste du kan si i det konservative muslimske miljøet er «jeg er ikke jomfru», sier Spurkland.

Marte Spurkland, redaktør i H magasin

I saken blir den anonyme journalisten med en kvinne til Paris for å få operert inn en falsk jomfruhinne - kvinnen frykter at hun ikke vil overleve bryllupsnatten.

Fordi noen rundt intervjuobjektet ikke skulle vite om saken, møttes de to på «nøytral grunn» ute i offentligheten. Spurkland møtte også selv intervjuobjektet slik.

– Vi visste helt fra starten at vi ikke kunne be om samtidig imøtegåelse fra familien eller ektemannen i denne saken, og at vi måtte anonymisere kvinnen godt, og sørge for at ingen kjente igjen henne.

Underveis oppsto det en situasjon der magasinet måtte ta stilling til om anonymiseringen var tilstrekkelig, forteller Spurkland. Hun vil ikke gå i detalj, men sier at situasjonen gjorde at det potensielt var en liten sjanse for at noen kunne identifisere kvinnen gjennom kontakten med journalisten.

– Det var ikke lenger utenkelig at noen ville identifisere henne. Og da hadde vi to valg. Vi kunne la saken gå, eller vi kunne anonymisere journalisten også, forteller Spurkland.

– Er alene

Hun er klar på at de ikke ønsket å legge saken fra seg.

– Det er en samfunnsnødvendighet at disse historiene fortelles. Casen hadde selv et sterkt ønske om at vanlige nordmenn skal få vite at slike som hennes finnes blant oss. At det finnes slike som henne uten en stemme i sitt miljø.

– Er man da prisgitt at det er en frilanser?

– Ja. Vi vurderte om vi skulle skrive «redaksjonen». Men så er redaksjonen bare meg, for alle bidragsytere til magasinet er frilansere.

Spurkland sier det er utfordrende å være alene når man sitter med slike saker. Hun har tidligere jobbet i VG, TV 2 og Aftenposten, hvor det ofte er egne etikksjefer og større miljøer å diskutere med.

– Når jeg har jobbet i store mediehus har det også vært utfordrende å jobbe med presseetiske vurderinger, men da har man en gruppe rundt seg.

– Jeg alltid kunne lent meg på kompetansen til ledere rundt meg. Men her er jeg alene.

Spurkland har snakket med redaktørforeningen om etikken i flere runder, forteller hun.

Vil tøye strikken på samtidig imøtegåelse

En annen utfordring i tillegg til identifisering, er samtidig imøtegåelse, som de ikke har gitt i denne saken.

– Det var ikke et spørsmål om samtidig imøtegåelse i denne saken, de fleste skjønner det. Casen risikerer livet sitt. Men mange vil oppleve gjennom journalistkarrieren å jobbe med materiale som ikke blir publisert fordi risikoen blir for stor eller prosessen med å hente inn samtidig imøtegåelse blir for krevende.

Hun er klar på at hun ikke vil oppfordre til å bryte med presseetikken.

– Men jeg mener vi må kunne tøye den strikken litt. I noen saker er historien såpass viktig at man heller bør kunne gå langt i anonymiseringen, fordi historien bør ut.

Spurkland mener det er en del av samfunnsoppdraget.

– Hvis vi bare skal publisere «trygge saker», da er det mange historier som forsvinner. Hvem er det vi beskytter når vi ikke kan publisere disse sakene, fordi vi ikke kan gi samtidig imøtegåelse? Og hvem sin ytringsfrihet er det vi beskytter?

Medier må være villige til å gå de rundene, selv om det er krevende, sier Spurkland.

– Og så har jeg tenkt underveis, «ville Aftenposten eller VG publisert denne». Og det jeg ikke. For man må gå så veldig langt i anonymiseringen fordi man ikke kan gi imøtegåelse på de sterke beskyldningene.

H magasin ble lansert i 2023, og Spurkland ble redaktør. Magasinet har i overkant av 110.000 abonnenter, gjennom Human-Etisk Forbund. Foreløpig er det for det meste papirbasert, men noen av artiklene blir publisert på nett.

– Så må vi kanskje etter hvert bli mer digitale. Postombæringen slutter jo om kort tid, så det er en vurdering vi må gjøre.

For ordens skyld: Medier24 er medlem av Fagpressen.

Journalist Profile Embed
Har du tips til meg i denne saken? Eller andre saker jeg bør skrive om?
Torill Henriksen
Torill Henriksen
Journalist, Medier24

Hei! Jeg heter Torill og jobber som næringslivsjournalist i Medier24. Jeg er spesielt interessert i økonomien i bransjen, mediekonsernene og PFU-statistikk.

Phone Icon Mobil / Signal: 97683755
Send meg en e-post: torill@medier24.no

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS