– Du ser en haug med røde flagg i alle retninger

I 2019 ble 16 år gamle Shada funnet død på en barnevernsinstitusjon.

I årene etter har det vokst fram teorier på nett om at hun skal ha blitt drept, og at offentlige myndigheter og medier skal ha bidratt til å skjule hva som egentlig skjedde.

Nå har VG publisert en større artikkelserie og podkast om saken. 

– Vi så at historien om Shada levde sitt eget liv på Facebook og i noen miljøer. Det ble innkalt til en del store pressekonferanser, og det ble stilt spørsmål i Stortingets spørretime.

Det forteller avdelingsleder for Dokumentaravdelingen i VG, Synnøve Åsebø, til Medier24.

Spesielt i fjor opplevde VG at saken vokste.

– Det ble mer og mer påtvingende å finne ut om det er noe hold i dette.

La bort saken

Allerede i 2019 fikk VG tips om Shada-saken, men etter innledende undersøkelser, valgte de å ikke gå videre.

– Dokumentasjonen vi fikk tilsa at det politiet hadde konkludert med (at hun hadde begått selvmord, journ.anm.) var riktig, forteller hun.

– Dette er veldig vanlig. Vi har mange saker vi vurderer hver uke som vi sier nei til. Utover at det var en trist og tragisk sak, var det den gang ingen grunn til å gå inn i det.

Nytt forsøk

Høsten 2025 ble saken diskutert på et seminar i VGs dokumentaravdeling. Da bestemte redaksjonen seg for å gjøre et nytt forsøk.

– Vi skal gå inn i det med helt åpne øyne og undersøke om det er hold i det som blir spredt: Om hun at hun var drept, men også om hun var utsatt for trafficking, menneskehandel og prostitusjon, og om det er et stort komplott om å holde hva som egentlig skjedde unna offentligheten.

I oktober startet arbeidet, og fra desember jobbet et team i VG tilnærmet fulltid med saken.

VG samarbeidet med Faktisk om deler av arbeidet.

– Vi har tette bånd til Faktisk, sier hun.

VG er medeier av Faktisk.no, og ansvarlig redaktør og administrerende direktør Runa Victoria Engen gikk fra nettopp VG til Faktisk.no.

– Tette bånd er bra?

– Ja. Det er jo noen som mener det ikke er bra. Det ser vi med at det er noen som angriper journalistikken nå, men vi har samarbeidet med Faktisk før, og det er en dyktig redaksjon.

Tunge vurderinger

Etter noen runder med politiet fikk VG fullt innsyn i saken til Shada. VG har fått eksperter til å vurdere og forklare flere av bevisene, og ekspertene konkluderer med at Shada ikke ble drept, men tok sitt eget liv.

Å skrive om et barn som har tatt selvmord har vært krevende ifølge Åsebø, men VG ønsket å undersøke og korrigere påstander som hadde fått stor spredning.

– Rent presseetisk er det en utrolig vanskelig sak å ta. Det er mange hensyn som må tas i alle retninger, sier hun.

– Å lande riktig på hvor mye vi skal skrive om selvmordet for å få fakta fram – sett opp mot presseetikken – har vi brukt mye tid på.

VG har omtalt dødsfallet og enkelte omstendigheter rundt det i publiseringen.

Redaksjonen har jobbet mye med hvor grensen går mellom nødvendig dokumentasjon og belastende detaljnivå, ifølge Åsebø.

– Det har vært vanskelig. Shada lever jo ikke. Hun kan ikke si hvordan hun vil at denne publiseringen skal være.

Dialogen med Shadas bror har vært viktig, og redaksjonen har hatt flere runder om hva som skulle publiseres, forklarer hun.

– Det er alltid vanskelig å skrive om et barn som har tatt livet sitt.

VG har også publisert private opplysninger, blant annet fra Shadas dagbok.

Romerikes Blad ikke felt for serie om selvmord

– Vi har vært opptatt av å ikke skrive mer enn det som er absolutt nødvendig for å forstå sammenhenger i historien, men også for å kunne bringe fakta inn i historien.

Går inn på metode

Et av de mest krevende spørsmålene var hvor konkret VG skulle være i omtalen av dødsfallet, metode og visning av bilder fra åstedet.

– Det er en av tingene vi har brukt lang tid på å treffe. Å fortelle nok, men ikke for mye.

Hun trekker fram Romerikes Blads prosjekt om selvmord på Lillestrøm stasjon, som ble klaget inn til PFU, uten å bli felt.

– Vi har brukt mye tid på å sette oss inn i begrunnelsen de hadde den gangen, og lese PFU-avgjørelsen, forteller hun.

I tillegg har de rådført seg med eksperter for råd om hvor langt de kan gå. Her er spesielt omtale av en gardinstang som har gitt etter sentral.

– Til slutt har vi landet på at det har vært nødvendig for å forstå historien fullt ut og for å forstå den store konspirasjonen der gardinstangen er veldig relevant, forklarer hun.

Hun legger ikke skjul på at de går tett på et vanskelig tema.

– Det er ingen tvil om at det er en tøff publisering. Det vet vi også.

– Kan svekke tilliten

Åsebø sier VG ikke har hatt som mål å henge ut personer som har trodd på teoriene om Shada-saken. Hun mener det er forståelig at folk reagerer når et barn dør i barnevernets omsorg.

– Jeg tror også det er lurt å ha respekt for de som har trodd på det. Det er ingen av oss i mediene som har skrevet om dette før nå. Det har fått vokse seg stort.

Saken reiser et større spørsmål om redaktørstyrte mediers rolle, mener hun.

– Når en sak får så stor spredning som denne saken gjorde, så er det viktig at redaktørstyrte medier går inn i det og tar det på alvor.

Redaksjonen var klar over at arbeidet ville bli krevende.

– Da vi for alvor diskuterte det i oktober i fjor, kan du som reportasjeleder eller avdelingsleder se at dette blir vanskelig. Du ser en haug med røde flagg i alle retninger.

Journalistene opplevde også trykk før publisering, blant annet ved at navn, telefonnumre og bilder ble delt i sosiale medier, ifølge Åsebø.

Hun mener mediene kan ha noe å lære av saken.

– Kanskje bør vi oftere gå inn i sånne saker, som får så stort gjennomslag i befolkningen.

– Jeg tror nok det kan være viktig for tilliten til redaktørstyrte medier; at når noe blir så stort i offentligheten, og ingen skriver om det, så kan det svekke tilliten til oss.