Ung debatt: – Vi har gitt altfor mye gratis

– Det har vært altfor mye gratis leveranse av meningsinnhold til aviser, for å vise hva vi får til. Det er fint å levere, men et selskap kan ikke drives på frivillighet. Unge meninger koster og vi må ha penger for å drive dette, sier daglig leder Luqman Wadood i Ung Debatt.

Han har vært engasjert i å fremme unge meninger i siden 2020. Det siste året har Ung debatt-selskapet levert 150 debattinnlegg fra unge til redaktørstyrte medier. Over 95 prosent av innleggene de bearbeider blir publisert, ifølge Wadood.

– Det er stor interesse både fra enkeltaviser og fra konsern. Men i denne bransjen skjer ting raskt, og prioriteringer endrer seg, sier Wadood.

Blant avisene som publiserer mest fra Ung debatt er Dagsavisen, Subjekt, Nationen og VG, ifølge Ung debatt.

Publisert gratis i VG

Nylig har Ung debatt inngått en avtale med VG som innebærer at avisen nå betaler per innlegg de velger å publisere. Tidligere er ti innlegg fra Ung debatt publisert gratis i VG.

– Når VG vil ha en mening, kan vi nå fakturere. Etter det får de eksklusivitet og tar dialogen videre med skribenten, sier Wadood.

Politisk redaktør Frøy Gudbrandsen i VG bekrefter at de nå skal betale for innlegg de bruker fra Ung debatt.

– De gjør en redaksjonell jobb knyttet til disse innleggene. Det er helt legitimt at de får betalt når vi bruker dem, sier Gudbrandsen til Medier24.

Hun understreker at avtalen foreløpig gjelder betaling for hver enkelt publisering.

– Det betyr ikke at vi har tatt stilling til omfanget fremover, sier hun.

Ved nyttår ble det eksternt finansierte Unge meninger-prosjektet VG har hatt i tre år lagt ned som del av kostnadskutt.

Prøveprosjekt på konsernnivå?

Ung debatt er også i dialog med Amedia om et mulig prøveprosjekt på konsernnivå, ifølge Wadood. Ingenting er signert, men han beskriver signalene som positive.

 – Alle sier de vil nå unge. Men når budsjettene strammes inn, er det ofte slike prosjekter som ryker først. Det er krevende å prioritere unge stemmer når marginene er små, sier han.

Samtidig må ofte unge stemmer ha litt hjelp for å bli løftet fram.

– Mange har aldri skrevet et debattinnlegg før. Da må vi ta flere runder med faktasjekk, struktur og språk. Det er omfattende arbeid.

 Forretningsmodellen for Ung debatt er en kombinasjon av betaling fra mediehus og støtte fra stiftelser. Hittil har støtte kommet blant annet fra Amedia-stiftelsen, Fritt Ord, Sparebankstiftelsen og Equinor.

– Vi bidrar til å gjøre samfunnsdebatten mer representativ. Det er viktig i en tid hvor gjennomsnittsalderen i debattspaltene er 55 år, og mange unge flykter til TikTok.

Han erkjenner samtidig at det er krevende å skaffe finansiering.

– Unge meninger er demokratisk viktig, men det finnes ingen naturlig finansieringsmodell for det. Mediehusene har pressede budsjetter, og stiftelser må prioritere hardt. Vi er et lite, ungt selskap i en bransje som selv sliter økonomisk. 

Wadood beskriver det som en kontinuerlig balansegang mellom idealisme og økonomisk realisme.

– Det er ikke nok at noe er viktig. Det må også være mulig å finansiere det over tid. Hvis ikke forsvinner tilbudet, selv om behovet er åpenbart, sier han.